Møte med Marrakesh

I sommer en gang, fant jeg ut at en tur til Marokko kanskje kunne være en god idé - der hadde jeg ikke vært før, så det føltes litt som om det kunne være på tide. Som tenkt så gjort - turen ble bestilt, og for noen dager siden bar det av sted. Marrakesh viste seg å ikke ligne noe annet sted jeg har vært, og det ble en opplevelse som var både fin, morsom, rar, og slitsom.

Vi ankom byen litt etter klokken to på ettermiddagen, og gledet oss til å komme til riaden vi hadde bestilt. Men der hadde de ikke reservasjonen vår, så etter en lang ventetid mens de lette, fikk vi beskjed om at det var fullt, og ble tatt med ut på spasertur til et annet hotell de ville innlosjere oss på. Siden dette hotellet ikke på noen måte svarte til forventningene våre, eller til hotellet vi opprinnelig hadde bestilt, takket vi høflig nei, og ble dermed tatt med på en spasertur til. Slik havnet vi på dagens tredje hotell, og siden vi var lei av å vandre rundt på hotelljakt, ble vi værende. Hotellet vi havnet på var ikke like hjemmekoselig som det opprinnelige, men det ble et fint opphold likevel - ikke minst takket være trivelig personale.

 



Jakten på hotell forsynte seg godt av ettermiddagen, så vårt første møte med byen ble i mørket litt senere på kvelden. Og hvilket møte! Det var mennesker, lyder og lukter overalt - en salig blanding av det aller meste. Og turister - masser av turister!

Vi bega oss ut på vandring, og endte selvfølgelig etter hvert opp på markedet og soukene midt i medinaen. Her var det et yrende liv, hvor alle selgerne forsøkte å få folk til å handle i nettopp deres bod. I begynnelsen var det sjarmerende, men etter hvert ble det litt slitsomt - noen ganger måtte folk gå omveier eller ta noen steg baklengs for å slippe unna. Men det var en opplevelse det også!

 



Etter hvert begynte vi å bli sultne, og siden det krydde av matboder, valgte vi å spise i en av dem. Maten bugnet, og man kunne få kjøpt alt fra sauehjerne og snegler, via alle slags grønnsaker, til kaktusfrukter, nøtter og ferskpresset juice i alle farger. Enkelte av rettene fikk meg til å sette litt ekstra pris på at jeg er veganer... Og det var ikke vanskelig å være veganer der i byen, utvalget var stort.

 



Den første kvelden i Marrakesh gikk fort, og klokken var mange innen vi var tilbake på hotellet for å hvile ut til en ny dag med nye opplevelser. Vi hadde bare tre dager til rådighet, og de skulle nytes til fulle...


#Marokko #reise #ferie #Marrakesh





En dag i Hurghada

Da jeg - enda en gang - dro til Egypt alene, fikk jeg minst like mange advarsler som sist jeg gjorde det samme. Det var ikke måte på hvor skummelt det visstnok var for en kvinne å dra hit uten følge, selv om jeg ikke hadde tenkt meg noe annet sted enn Hurghada. Og når jeg først var så dum å dra alene, så måtte jeg i alle fall ikke finne på å gå alene i byen, og spesielt ikke i butikkområdene, hvor skumle menn med dårlig kvinnesyn visstnok kunne finne på å lure meg inn på bakrommet for både det ene og det andre.

Jeg valgte å dra likevel. Og jeg valgte å blåse i advarslene om å ikke gå ut alene - jeg følte liksom de hadde blitt gjort til skamme første gangen jeg var her. Jeg føler meg sjelden utrygg noe sted - heller ikke her. Om det er fordi jeg er så ufattelig modig, eller fordi jeg ikke har vett nok skal være usagt, men jeg er vel tilbøyelig til å helle mot det siste. Det eneste som til tider skremmer meg når jeg er ute og reiser, er trafikken og kjøremåten enkelte steder - Egypt er ett av dem.

I dag var jeg en tur og besøkte moskeen ved havnen, og etter det fant jeg ut at jeg skulle spasere litt - både for å få sol og mosjon, og for å få handlet noe småtteri jeg gjerne ville ha tak i. "Gå til venstre", sa kompisen min på telefonen, "så finner du inngangen til marinaen". Som sagt, så gjort - venstre ble det. Langt bortover veien til venstre.

Jeg lovet pent å ringe og si fra når jeg var fremme, men jeg gikk og jeg gikk og jeg gikk - inntil kompisen ringte igjen og lurte på om jeg hadde funnet frem. Jeg sa som sant var, at jeg så ingen marina ennå. Men jeg så jo noen havnearbeidere som gikk forbi med lunchen sin, så jeg antok jeg var på rett vei. Ellers så jeg et gammelt bilverksted, men veldig smått med både mennesker og trafikk, og ikke så mye fortau heller. Men det siste er jo ikke uvanlig her, så det tenkte jeg ikke så mye på.

Det viste seg at jeg selvfølgelg hadde gått feil vei, jeg hadde aldri fått med meg at kompisen ba meg stå med ryggen til moskeen da jeg skulle gå til venstre, og siden jeg sto med ansiktet i mot den i stedet, ble det jo logisk nok stikk motsatt. Dermed var det bare å traske tilbake. Til slutt kom jeg til moskeen igjen, og på et eller annet vis klarte jeg å havne midt i en eller annen demonstrasjon med folk som ropte, arabiske plakater jeg ikke kunne lese, stengt vei, og masse bevæpnet politi. "Spennende", tenkte jeg, og måtte selvfølgelig ta en titt.

 

På et eller annet vis demret det plutselig for meg at en demonstrasjon i Egypt kanskje ikke var stedet jeg helst burde befinne meg, så jeg listet meg pent forbi politi og demonstranter, og ruslet videre. Denne gangen gikk jeg riktig vei, og marinaen var visst ikke mange minuttene unna. Etter å ha spasert et stykke langs vannet, satte jeg meg ned med en salat og en brus og nøt dagen.

Etter å ha sittet en stund, bestemte jeg meg for å gå mot sentrum og se om jeg fant det jeg hadde planlagt å kjøpe. Men hvor skulle jeg begynne å lete? I alle fall ikke i turistgatene, for der er det ikke særlig billig! Så jeg spaserte innover mot noen gater jeg så fra taxien for et par dager siden, og ruslet bortover mellom butikker og små markeder for å se hva jeg fant - helt til jeg så et butikkvindu som så ut til å ha det jeg var ute etter.

Jeg gikk inn, kjøpte det jeg skulle, og gikk ut igjen - ingen skumle bakrom i sikte, og de tre tedrikkende mennene oppførte seg helt eksemplarisk. Noen meter senere kom jeg på at jeg skulle sende et postkort, så jeg smatt inn i en bitteliten butikk hvor det sto et postkortstativ på utsiden. Nye hilsener, nye tedrikkende menn, betale og gå - ikke noe problem der heller.

Nå hadde jeg gjort unna det jeg ville, så da var det bare å sette seg i taxien hjem igjen. Den samme taxien jeg tok inn til byen tidligere, og som jeg også har tatt ved et par andre anledninger. Vel hjemme betalte jeg både for turen inn til byen og turen tilbake - for sjåføren syntes visst ikke det hastet med betalingen på turen innover, siden han uansett skulle kjøre meg tilbake senere.

Så hva sitter jeg igjen med? En spasertur på vidvanke, hvor havnearbeiderne passerte centimetere unna meg, uten å verken snakke til meg eller gjøre noe av det andre skumle jeg har hørt om. En eller annen demonstrasjon som jeg ikke ante hva var - hvor ingen verken brydde seg med meg eller plaget meg. En handlerunde i smågatene, hvor ingen av butikkmennene som sto ute på fortauene verken maste eller plaget meg på andre måter, og to butikkbesøk som gikk helt fint. Og for ikke å forglemme; taxi alene både inn til byen og tilbake igjen.

Konklusjon? Enten er jeg usynlig, eller så er ikke Egypt så ille som ryktene sier...

 

#Egypt #Hurghada #kvinnesyn #ferie #reise





Enslig turist

Å komme tilbake til Egypt, var akkurat like koselig som jeg håpet det ville være. Temperaturen er riktignok høyere enn den har vært de gangene jeg har vært her før, siden jeg ikke har vært her på sommeren tidligere. Men jeg klager ikke - selv om det er rundt 45 grader på dagtid, så er det nesten alltid et lite vinddrag i luften, så det føles egentlig bare behagelig.

Egypt er et flott land å reise til, jeg angrer ikke på at jeg tok turen hit igjen. Og selv om det kan være utrygt enkelte steder i landet, så er det trygt å reise til de typiske turiststedene - selv når man reiser alene slik jeg har gjort de siste par gangene.

Dessverre er det nok lettere for reiseglade å lytte til alt det skumle som sies om landet, enn å lytte til alt det som er bra. Det medfører ikke bare at mange går glipp av et fantastisk reisemål, men også at landet mister mye av den viktige inntektskilden turismen er. Resultatet var ikke vanskelig å se da jeg var ute og gikk meg en tur mutters alene - og da mener jeg bokstavelig talt ALENE...



De turistene som drar hit, velger gjerne all inclusive-hoteller med private strender, slik at de ikke trenger å forlate hotellområdet i det hele tatt. Dette bærer de tomme bygatene preg av.

Allerede i fjor var det få skandinaver her nede, og det er ikke flere i år. Hovedtyngden av turister har lenge vært russere, og nå også japanere. På hotellet jeg bodde på under den første turen i fjor, fortalte de at vi var de første norske gjestene på halvannet år.

Jeg har, slik jeg gjerne gjør når jeg reiser tilbake til steder jeg har vært før, valgt en enkel og hverdagslig reisemåte. Ikke noe luksushotell, mat fra det lokale markedet, og en nøktern livsstil. På den måten får man se mer av dagliglivet, og føle lokalmiljøets puls på en helt annen måte enn når man tilbringer det meste av tiden på en flott strand utenfor et enda flottere hotell - selv om det også selvfølgelig er en super opplevelse.

Til tross for at jeg har fått mang en advarsel mot å reise på denne måten, alene i et land som Egypt - og til dels også Tyrkia når jeg har vært der - har det så langt bare bydd på positive opplevelser. Det betyr derimot ikke at jeg lever på en rosa sky og tror at alt er bare fryd - jeg er klar over hva man kan støte på, og er på vakt. Men det er mye man kan gjøre selv for å unngå ubehageligheter - ikke minst huske på hvor man befinner seg, og at kulturen er annerledes enn hjemme i Norge.

Jeg har fortsatt en uke igjen her nede, og jeg håper og tror at resten av tiden også blir fin. Det er ikke til å komme forbi at leddgikten min er mye bedre i slikt klima som her, og det var da også mye av grunnen til valg av reisemål - man er garantert mye av både varme og sol her på denne tiden av året. Så får det ikke hjelpe at myggen her nede anser meg som sin store kjærlighet, og at både jeg og palmene kan bli litt tørste i varmen...

 

#Egypt #reise #ferie #sommer #sol #Afrika





Tilbake til Egypt

I mars i fjor var jeg en uke i Egypt. Det ga såpass mersmak, at jeg dro tilbake igjen allerede to måneder senere - altså i mai i fjor, for ganske nøyaktig ett år siden. Den siste gangen bodde jeg ikke på luksushotell, og jeg dro heller ikke sammen med noen slik som første gang. I stedet dro jeg helt alene, og leide en leilighet i Hurghada.

Leiligheten var helt dagligdags, enkel standard, og beliggende i et område der det bare bodde egyptiske familier - utenfor turistområdenes ståk og støy. Jeg fikk virkelig komme den egyptiske hverdagen inn på livet på godt og vondt - men heldigvis mest godt.

Å klare seg selv, få grønnsaker fra markedet og lage middag på en enkel gasskomfyr, og ikke minst håndvaske klærne i en balje, var en ganske annerledes opplevelse enn å komme til ferdige måltider og ha folk rundt meg som rengjorde rommet og fikset hver minste ting. Men jeg likte det, jeg koste meg med å se en annen side av byen enn turistfasaden.

 

Ett år har gått siden jeg kom hjem, og jeg har egentlig aldri tenkt på å reise dit igjen - før nå. Men så kom jeg til et punkt der jeg følte at jeg trengte et miljøskifte, litt varme og litt ferie, og bestemte meg for at tiden var inne til å dra tilbake. Jeg hadde lyst til å dra et sted jeg kjente fra før, og det sto mellom Egypt og Tyrkia. Og siden jeg bodde tre måneder i Tyrkia for ikke så lenge siden, fristet Egypt mest. Dessuten er det varmere der, og det er definitivt en viktig faktor...

Alt gikk veldig fort - fra jeg tenkte den første tanken og til turen ble bestilt, gikk det ikke mange dagene. Og fredag morgen drar jeg altså av sted fra den norske våren, for å få halvannen solfylt uke i et av Afrikas mest populære turistland. Jeg kan ikke si annet enn at jeg gleder meg!

 

#Egypt #Hurghada #reise #ferie #Afrika





I en leilighet i Tyrkia...

For ikke lenge siden kom jeg hjem fra en tur til Tyrkia, landet jeg gjerne besøker når jeg trenger en avkobling fra de vante omgivelsene. Men denne gangen ble det ingen hotellferie, i stedet slo jeg til med tre måneder da jeg leide meg en ekte tyrkisk leilighet i en ekte tyrkisk boligblokk i en ekte tyrkisk forstad. Og det var egentlig ganske spennnede!

Med leiligheten fulgte det visst en mann - altså ikke en sånn "mannen min"-mann, men en sånn fellesmann. En som hjelper med alt fra å bære inn varer til å fikse verandadøren da jeg etter å ha forsøkt i tre dager fortsatt ikke skjønte hvordan jeg skulle åpne den. Jeg hadde ikke bestilt han egentlig, han fulgte liksom bare med i leien.

Det er mye som er annerledes i Tyrkia i forhold til Norge. Ting man ikke tenker over når man er her på en ferietur, men som dukker opp når man skal bo her over litt tid og innrette seg etter dagliglivet i stedet for hotellivet.

Som for eksempel strømmen. Det har aldri før gått helt opp for meg hvor heldige vi er i Norge, hvor vi kan ta ubegrensede mengder mer eller mindre fungerende strøm som en selvfølge. I Tyrkia derimot, kan det med strøm være en opplevelse i seg selv - plutselig så stikker den av uten verken forvarsel eller logisk grunn, og like plutselig kommer den, om du er heldig, tilbake igjen.

Leiligheten jeg leide var temmelig stor ut fra det jeg som tidligere Bærums-boer er vant til å disponere. Likevel påstås det at den er liten i tyrkisk målestokk. Tre soverom, stue og tre verandaer, men intet kjøkken - og det er definitivt ikke logisk for min norske hjerne. Det er riktignok et kjøleskap i gangen, men null kokemuligheter.




Jeg måtte selvsagt finne en løsning på det med kokemulighetene, siden jeg skulle være der en stund, men så var det jo det med strømmen da... En hybelkomfyr kostet nesten igenting der nede, men en slik en bruker jo litt strøm, og ut fra det jeg fikk vite da jeg kom - om strømbruk og sikringer og sånn - så turte jeg ikke investere i en sånn en. I stedet ble det en liten kokeplate og en stekepanne. Kokeplaten kostet for øvrig det samme som stekepannen, mens en kjele kostet tre ganger så mye som kokeplaten.

Så var det selve bruken da, og det der med strømmen... For å slå på kokeplaten måtte jeg først slå av vaskemaskinen, som jeg hadde slått av varmtvannstanken for å kunne bruke. Deretter listet jeg kokeplaten forsiktig opp på to, og deretter tre, for å se om det fungerte uten at sikringen gikk. Og jepp, det gjorde det, så jeg fikk meg varm middag stort sett hver dag.

Men så var det den vaskemaskinen da. Da jeg åpnet den for å vaske klær rant det ut masse vann, så jeg smalt igjen døren i en viss fart. Sistemann som leide hadde visst ikke tømt den etter bruk. Ikke hadde de tømt skittentøyskurven heller, så hvis jeg hadde vært mann hadde jeg fått nye skjorter helt gratis.

Sånn er det der nede - den dagen leietakerene flytter ut så tar man bare med seg det man vil ha, resten står igjen til nestemann som kanskje har bruk for det. Og i et land med en økonomi som er veldig annerledes enn i Norge så er jo det ganske omtenksomt, for det kan bli mye penger å spare på innkjøp av shampo, ris, kaffe - og ikke minst de allerede nevnte skjortene...

 

#Tyrkia #ferie #hverdag #reise





En fantastisk hjemreise

Etter alt det fine jeg opplevde i Egypt, hadde jeg trodd at hjemreisen skulle få meg til å føle meg trist. Jeg gledet meg jo ikke akkurat til å dra hjem igjen, og helst ville jeg ha blitt der nede. Men avreisen ble like surrealistisk som alt annet jeg opplevde mens jeg var der, så jeg klarte ikke annet enn å smile da jeg satt på flyet og tenkte tilbake.

På en måte startet det hele allerede da mitt egyptiske selskap, som hadde forlatt stedet et par dager før, kom tilbake. Noen timers reisevei var tydeligvis ikke til hinder, og igjen tilbrakte vi en fantastisk dag sammen. Mesteparten av tiden ble brukt i hotellets mange små utebarer, hvor vi vekslet mellom noe så enkelt som en kopp te eller et glass brus mens vi skravlet om alt og ingenting. Det føltes rart å skulle dra hjem igjen, så jeg var glad for selskapet og den lette stemningen som gjorde tankene på hjemreisen fjernere.



Avreisen nærmet seg for hvert minutt. Kofferten var ferdig pakket, drosjehenting var allerede avtalt, og min egyptiske venn hadde dratt igjen for å la min søster og meg tilbringe de siste timene sammen med hverandre. Virkeligheten hadde på en måte innhentet meg. Jeg har det jo med å trives så godt på de stedene jeg reiser til, at dette med hjemreiser sjelden er noen hyggelig tanke. Men selv om jeg visste at vi skulle forlate hotellet samme kveld, ble det en veldig fin dag.

Drosjen var det min egyptiske venn som hadde ordnet, og det var den samme sjåføren som hadde kjørt oss til hotellet den dagen vi kom til Egypt. Vi skulle bli hentet ved midnatt, og da sjåføren kom inn i resepsjonen for å si fra at han var kommet, hadde vi allerede sjekket ut hos den samme hyggelige resepsjonisten som sjekket oss inn da vi kom dit. Plutselig viste det seg at resepsjonisten og sjåføren kjente hverandre, og det ble mye latter og klemming. Stemningen var fin da vi satte oss i bilen for å dra.

Etter å ha kjørt en liten stund, fikk sjåføren en telefon. Midt i samtalen begynte han å le hjertelig, og etter et lite stykke kjørte han plutselig ut i veikanten og stoppet. Der sto egyptervennen min og smilte. Jeg visste at han skulle være hos en kamerat i byen der til neste dag, men jeg hadde ikke forventet å se han igjen. Plutselig hadde han funnet ut at han skulle hoppe i en drosje for å møte oss underveis og se oss vel av sted. Da vi kom til sikkerhetskontrollen kunne han jo ikke bli med lenger, så etter å ha anbrakt kofferten min på et egnet sted og tatt farvel, forsvant han ut i natten igjen.



Det viste seg at vi var litt tidlig ute, og man kommer ikke gjennom sikkerhetssperrene der før det bare er en viss tid igjen til flyet skal gå - i alle fall ikke på den tiden av døgnet da vi skulle dra. Dermed var det en av vaktene i sikkerhetskontrollen som ga oss noen sitteplasser rett ved, slik at vi slapp å stå mens vi ventet.

Vi satt på stolene og pratet og spilte dataspill, og plutselig kom sikkerhetsvakten litt lekent og forsiktig frem med hånden og trykket på det som skulle gjøres på spillet. Han smilte stort da han fikk det til. Dermed var han fremme med smilet og hånden et par ganger til, og da køen var ferdig dumpet han ned på stolen ved siden av oss. Han fikk låne spillet, og så ut til å storkose seg. Så der satt vi da, to norske reisejenter og spilte dataspill sammen med en væpnet egyptisk sikkerhetsvakt.

Ikke mange minuttene etterpå fikk vi mer selskap, denne gangen av en enda bedre bevæpnet politimann. Han slo seg ned på den siste stolen ved siden av oss. Vi var sikkert litt av et syn - oss to jentene, som satt og lo og koste oss sammen med to uniformerte og bevæpnede egyptiske menn og et dataspill. Jeg måtte smile litt innvendig med tanke på skrekkhistoriene jeg hadde hørt om egyptisk politi, og om problematiske sikkerhetskontroller på flyplassene. Det virket veldig fjernt fra den situasjonen jeg selv befant meg i akkurat da.



Till slutt var det på tide å dra. Kanskje skyldtes det at de som skulle sjekke oss hadde sett oss der vi satt sammen med sikkerhetsvakten og politimannen og koste oss, for sikkerhetskontrollen gikk i alle fall som en lek. Dermed var vi inne i avgangshallen, og alt som var igjen av oppholdet i Egypt var ventetiden før vi kunne gå om bord i flyet.

Vi lettet fra Egypt, og etter en problemfri tur var det tid for mellomlanding i Istanbul i Tyrkia, en flyplass jeg har blitt godt kjent med etter hvert. Damen i sikkerhetskontrollen gikk gjennom tingene mine etter at det pep da jeg passerte, og dermed fant hun det bittelille rosa kameraet mitt. Hun var veldig fascinert av hvor lite det var, og plutselig sto hun der og knipset i vei med det og gliste mens køen samlet seg opp bak oss.

Deretter var det bare siste etappe hjem til Norge som gjensto, og den gikk også fint. Da jeg låste meg inn i leiligheten hjemme, var det temmelig nøyaktig en uke siden jeg låste døren bak meg for å dra. Og i det jeg vred om nøkkelen for å gå inn, sendte jeg en tanke tilbake til tiden i Egypt - en tid som bare varte en uke, men som på mange måter føltes som et helt liv...

 

#reise #ferie #Egypt #Hurghada





Mitt møte med Egypt

Den siste uken har jeg tilbrakt på Hilton Hurgada Long Beach Resort i Hurghada i Egypt, og nå har jeg nettopp kommet tilbake til Norge etter noen av de mest fantastiske dager jeg har hatt i mitt liv.

I forkant av reisen ble jeg forespeilet alle tenkelige og utenkelige skumle situasjoner som kunne oppstå. Egypt er et land med mye intern uro, og dette bekymrer naturlig nok mange. I tillegg kommer faktorer som kultur, språk og kvinnesyn, og disse tingene samlet har gjort at mange rett og slett har advart meg mot å dra, og til og med kommet med forslag til andre steder jeg heller burde reise. Jeg kan ikke få sagt hvor glad jeg er for at jeg likevel dro, på tross av alle advarsler.

Min første dag i Egypt, har jeg alt beskrevet i et annet innlegg. Fra det øyeblikk jeg hadde kommet ut av flyet, møtte jeg bare smilende og hjelpsomme mennesker, og allerede på flyturen traff jeg en egypter som skulle vise seg å bli et viktig holdepunkt for meg under hele oppholdet. Innen jeg satte bena på egyptisk jord utenfor terminalen for første gang, hadde jeg allerede rukket å bli forelsket i landet.



Etter å ha kommet tilbake til hotellet den første kvelden, fikk jeg meg en god natts søvn før jeg var klar til å ta fatt på en ny dag. Den første dagen var så mye mer enn jeg hadde forventet, så jeg regnet med at denne neste dagen ville bli mer avslappet og normal. Og det ble den - en stund.

Helt ut av det blå fikk jeg en sms, og plutselig ble dagen min snudd på hodet. Jeg ble tatt med ut på en ny fantastisk dag av egypteren jeg hadde møtt, denne gangen med utendørs middag i parken og te i marinaen. Inne i meg streifet tanken på alt jeg hadde hørt om at jeg ikke skulle være alene med en egypter, ikke skulle ta imot noe fordi det alltid var en baktanke med det, og at jeg ikke måtte gå i de fellene. Men jeg valgte å høre på magefølelsen, blåste i alt det negative, og koste meg skikkelig.

Hele tiden ble jeg behandlet på en måte jeg aldri før har opplevd, og uansett hvor vi var ble jeg behandlet med respekt, både av han jeg var der med og av de vi møtte - enten det var servitørene, sjåføren eller andre. I et land hvor kvinnesynet er veldig annerledes enn det vi er vant til hjemmefra, kan det fort slå begge veier. For meg slo det ut positivt, og jeg trivdes. Min andre dag i Egypt ble om mulig enda bedre enn den første.



Etter to dager hvor jeg hadde hatt selskap overalt hvor jeg gikk, var det på tide for reisefølget mitt å dra videre. Jeg funderte litt over hvordan dette ville slå ut, om jeg ville bli møtt på samme måte som det jeg ble sammen med han, eller om jeg plutselig ville bli sett som en av disse turistene som henger sammen med lokale menn for helt andre ting enn det jeg hadde gjort. Jeg var spent da jeg gikk alene for å få meg lunch i hotellrestauranten hvor jeg tidligere hadde spist middag med min egyptiske venn.

Jeg hadde ikke behøvd å bekymre meg. Nå var det akkurat som om de som jobbet der så det som sin oppgave å ta vare på meg i hans fravær, og den behandlingen jeg fikk gjorde at jeg nesten følte meg som en prinsesse. Drikke og ulike småretter kom på bordet helt uten min hjelp, akkurat som det hadde gjort da vi spiste middag der tidligere - en gest som ikke kom noen av de andre gjestene til del.

 Følelsen av at jeg levde i en drøm bare fortsatte. Mens jeg satt og spiste, begynte tankene å vandre, og jeg lurte på hva som forårsaket at mitt møte med landet så langt hadde blitt så annerledes enn jeg hadde blitt forespeilet på forhånd. Var det ene og alene på grunn av mitt egyptiske selskap de første to dagene, eller var det fordi jeg selv forsøkte å gjøre mitt beste for å vise respekt for lokalbefolkningen og deres skikker? Eller var det kanskje en kombinasjon av begge? Uansett hva som var den underliggende årsaken, så er jeg i alle fall sikker på at det å ha en lokalperson sammen med meg nok hadde gjort ting lettere for meg i mitt møte med andre mennesker fra starten av. Men det var likevel opp til meg selv å leve opp til inntrykket deres etter at han hadde dratt.



Det jeg sitter igjen med etter turen til Egypt, er utrolig positivt. Alle jeg møtte var hyggelige, hjelpsomme og respektfulle, både inne på hotellområdet og utenfor. At jeg har vært heldig er jeg ikke i tvil om, for jeg antar jo at enkelte av skrekkhistoriene jeg har hørt har et snev av sannhet, og at mitt møte med Egypt kunne ha blitt helt annerledes. Likevel sitter jeg her og har ikke én eneste negativ opplevelse med meg i bagasjen hjem.

Til og med feriebudsjettet er inntakt, pengeforbruket mitt ble helt minimalt slik som jeg ble oppvartet. For min norske hjerne var det uvant å ikke skulle ta min del av regningen, eller få lov til å betale verken på restauranter eller taxiturer når jeg var sammen med mitt mannlig selskap. Og etter et par forsøk sluttet jeg å spørre, men sa at det var bare å si fra. Jeg vet at stolthet er viktig for menneskene der, så også for han jeg tilbrakte disse dagene med, og jeg lar ikke spørsmålet om hvem som skal betale ødelegge den.

Og kanskje er det hele så enkelt som at det å respektere andres selvfølelse og kultur når man er et sted, gjør at man får det samme tilbake? Selvfølgelig kunne jeg hatt uflaks og støtt på noen skikkelig lyssky individer, men dem trenger man jo neppe å dra til Egypt for å møte. Så kanskje er ikke klisjéen om at man høster som man sår så dum likevel?

Blomstene er fra hotellhagen


#egypt #hurghada #ferie #kultur #kvinnesyn #reise





Bassengliv i Hurghada

Noe av det aller flotteste her på Hilton Hurghada Long Beach Resort, er definitivt bassengene. Rommet vårt befinner seg i andre etasje, og fra terrassen har jeg fantastisk utsikt over bassengområdet som ligger der knallblått og omkranset av palmer, helleganger og blomstrende busker. Her hvor jeg sitter kan jeg se det mørkeblå havet i bakgrunnen, og de skumkledte bølgetoppene der ute er en fantastisk kontrast til de lyseblå rolige bassengene.

Mellom bassengene slynger det seg små innbydenede kanaler av vann, og det er nesten så jeg skulle ønske jeg kunne ta en kano og padle rett inn i eventyrland. Eller kanskje 1001 natt er et bedre uttrykk her hvor jeg befinner meg nå, og spesielt på kveldstid når hele området ligger der i et nesten magisk lysskjær fra skjulte lykter.

For den som foretrekker en skyggefull tilværelse på land fremfor å gli gjennom det kjølige vannet, er det manssevis av små parasolloaser å slappe av i. Jeg for min del er temmelig pysete når det gjelder temperaturer, og elsker varmen, så for meg ville nok en av sittegruppene i solen fristet mer enn både bassengene og de skyggefulle parasollene laget av palmeblader. Men skulle jeg få lyst på en dukkert, så er det varmere alternativ i spaavdelingen litt lenger oppe på hotellområdet.

Bassengene her er ikke utformet bare for bading og rolige svømmeturer gjennom kanalene. Langs hele området slynger det seg hellebelagte gangstier og små buede broer hvor det er mulig å krysse vannet. Og området er utformet slik at lave blomstrende løvhekker gjør at det føles usjenert selv når det er masse mennesker der.



Før jeg kom hit, trodde jeg at jeg skulle tilbringe mesteparten av tiden ute i bassengene, men i stedet har det blitt mest til at jeg har nytt synet av dem fra terrassen, eller ved å ta en og annen spasertur på området.

Egentlig var det mye jeg trodde før jeg kom hit. Jeg hadde jo sett bilder på nettet slik at jeg hadde en formening om hvordan det så ut, og så hadde jeg noen forestillinger og forventninger i hodet mitt om hvordan ting her ville bli. Ingenting har blitt som jeg trodde. Ingenting var slik jeg forventet i forkant. Det viste seg å være mye bedre...

#reise #ferie #egypt #hurghada #hilton





De tusen rom

Å bo på hotellet her i Hurghada, føles ikke helt som å bo på et vanlig hotell. Det er mer som å bo i en liten by. Alt i alt er det over 1000 rom her, fordelt på flere bygninger, og skal man rekke å gå over hele området trengs det nok en hel dag bare til det.

Det er nydelig beplantet over alt, og lukten her er en blanding av hav og blomster. Det bugner av vakre planter, og bare de er en severdighet i seg selv.

Vi bor i hovedbygningen, og det er jeg veldig fornøyd med. Det er kort vei til absolutt alt. Servicen er fantastisk, og folk her er hyggelige og hjelpsomme. Når de ser oss er de litt ekstra imøtekommende, for vi er blant de få her som ikke er russiske - dermed er vi en avveksling. For øyeblikket er vi de eneste norske gjestene også, og hver gang jeg går gjennom respsjonen sier de "heia Norge" til meg.

De fleste svømmebassengene ligger i området rett utenfor rommet vårt, men mens vi var ute og gikk fikk vi øye på et bortgjemt basseng blant noen av sidebygningene et stykke unna.

Jeg er utrolig glad i palmer, og dem er det mange av her. Det er noe eget med de store bladene som svaier i vinden - og vind har det vært en del av hittil.



Det kjennes på temperaturen at sesongen ikke er helt i gang, men det er likevel såpass deilig at det går fint å sitte ute til langt på natt hvis man finner et lunt sted. Jeg for min del var ute og fartet til fem i dag tidlig, og temperaturen var forholdsvis grei hele veien, selv om vi jo befinner oss i ørkenen hvor nettene er relativt kalde. Men det skal jeg si, jeg har definitivt hatt bruk for den varme ytterjakken jeg hadde på meg da jeg dro hjemmefra!

#reise #ferie #egypt #hurghada #hilton





Fremme i Egypt

Da jeg dro hjemmefra lørdag ettermiddag for å reise til Egypt, hadde jeg i friskt minne turen til Tyrkia i januar, da alt gikk galt. Jeg skulle jo tross alt reise med samme flyselskap denne gangen. Men turen forløp uten et eneste problem. Vi kom av sted fra Gardermoen når vi skulle, landet i Istanbul som planlagt, og kom oss av sted videre til Hurghada helt etter tidsskjemaet.

Siden vi skulle lande på et helt ukjent sted klokken tre om natten, ante jeg ikke hva jeg hadde i vente. Jeg visste at vi måtte få oss visum før vi kunne forlate flyplassen, og deretter måtte vi jo på en eller annen måte komme oss videre til hotellet, som jeg ikke hadde noen som helst anelse om hvor lå. Men hele greia løste seg mye enklere enn jeg var forberedt på.

Når jeg er ute og reiser, så har jeg en tendens til å bli kjent med folk i flykøen, og da spesielt hvis det dreier seg om en mellomlanding. Det skjedde denne gangen også, så da vi kom frem hadde vi plutselig fått oss en kjentmann. En helt ekte egypter som jeg møtte i Istanbul. Han hjalp oss med å finne frem på flyplassen i Egypt, fikk oss gjennom visumkøen, og fikk tak i en drosje da vi hadde kommet oss ut.

Før jeg dro, hadde jeg hørt massevis av historier om uroen i Egypt og alt man måtte passe seg for. Og jeg hadde hørt skrekkhistorier om hvordan folk her visstnok skulle være, og om mennene og deres kvinnesyn. Vi valgte likevel å ta imot hjelpen da den ble tilbudt, for det er klart det frister å overlate alt ansvaret til noen som er kjent når man står i et fremmed land midt på natten.

Da vi hadde kjørt et stykke, kom vi plutselig til et sted hvor det sto et par biler på hver side av veien, og utenfor bilene sto det bevæpnede menn i finlandshetter. Jeg er ikke helt inne i våpenverdenen, men våpnene så ut som noe skikkelige militærgreier. Plutselig surret historier om kidnapping og alt mulig sånt gjennom hodet mitt. Jeg er jo vant til at det alltid skjer forviklinger av et eller annet slag når jeg er ute og reiser, og denne turen hadde liksom gått så veldig glatt frem til da.

Synet var ikke akkurat betryggende, og jeg følte meg plutselig veldig glad for å være i hendene på en av lokalbefolkningen. Heldigvis forklarte han at det bare var en politikontroll, og det skal jeg si - en politikontroll i Egypt ser definitivt ikke ut som en politikontroll i Norge!

Turen fra flyplassen til hotellet tok omtrent tyve minutter om man trekker fra tiden som gikk med til kontrollen, så det hadde ikke gått mer enn en time fra vi landet og til vi sto i hotellresepsjonen. Fyren fra flyplassen fulgte oss inn, og pratet masse arabisk med personen i skranken. Jeg aner ikke hva de snakket om, men etter ordvekslingen deres spurte resepsjonsvakten hvor vi ville ha rom. Vi fikk velge mellom å bo ved sjøen eller ved hotellhagen og bassengene. Men siden det var mørkt og vi ikke hadde fått sett noe særlig, så overlot vi avgjørelsen til resepsjonisten og reisefølget vårt. Vi endte med et flott rom som ligger rett ved et nydelig basseng med en koselig liten bro over, hvor vi er omgitt av busker og blomster, samtidig som vi har kort avstand til resepsjonen og restaurantene og utsikt over havet og båtene.

Da vi hadde fått sjekket inn, forsvant egyptervennen min. Og siden det begynte å nærme seg morgen, var det sengen som fristet mest av alt. Utpakking og sjekking av utsikt fikk vente til det hadde blitt lyst, og den skuffet på ingen måte. Vi har skikkelig panoramautsikt, og en diger terrasse hvor jeg sitter og skriver akkurat nå. Det suser i palmetrærne, fuglene kvitrer, og det lukter blomster og sjø. Stedet virker som alt jeg hadde håpet på og enda litt til.



Jeg har hørt mange si at når man reiser til et land som dette så skal man være forsiktig med å ta imot tjenester, fordi folk alltid forventer noe igjen. Ikke minst i form av penger. Jeg var derfor forberedt på at det å reise i drosje med en av lokalbefolkningen fort kunne bli en dyrere opplevelse enn å reise alene. Men det var så behagelig å slippe både leting etter taxi, og pruteprosessen etter å ha funnet en. Men da vi kom til hotellet var det ikke snakk om å få lov til å betale i det hele tatt, så det endte med at turen ikke kostet oss noe som helst.

Før han forlot oss, avtalte egypteren og jeg å treffes senere på dagen, etter at alle hadde fått sovet ut. Søsteren min er jo opptatt med sine ting her nede, og jeg driver med mitt. Hun liker å reise ut i båt og dykke, mens jeg trives best som landkrabbe. Det passet meg derfor fint å treffe fyren igjen, for jeg liker å omgås lokalbefolkningen når jeg er et sted.

Dermed ble det til at han og jeg spiste middag sammen, før vi dro ut på en rolig uterestaurant og satt og skravlet og drakk te under fullmånen. Vi hadde en kjempekoselig kveld, og han sørget for å få meg trygt anbrakt på hotellet etter at vi avsluttet kvelden. Jeg kom inn døren på rommet akkurat da klokken skiftet til midnatt, og følte meg nesten som Askepott - bare at jeg hadde begge skoene i behold.

Mitt møte med Egypt og menneskene her ble på ingen måte slik jeg hadde blitt forespeilet. Jeg ble møtt med respekt hele veien, og fyren jeg var ute sammen med var den perfekte gentleman. Noen mennesker er sånn at man føler man har kjent hverandre hele livet selv om man nettopp har møttes, og han var en sånn person. Etter et drøyt døgn her nede kan jeg si at jeg har det helt fantastisk og stortrives på alle måter. Og hvis denne første dagen skal sette standarden for oppholdet her nede, så kan det ikke bli annet enn bra...

#reise #ferie #egypt #hurghada #hilton





Jeg drar til Egypt

Jeg skal på ferie. Men siden jeg aldri har vært på stedet før, ikke en gang i landet det dreier seg om, så har jeg ingen bilder å vise frem ennå. Det har jeg selvfølgelig tenkt å rette på i løpet av den uken jeg skal være der, men i mellomtiden har jeg funnet dette flotte bildet på hotellets nettside...

Picture: hotel web page

Landet er Egypt. Hotellet heter Hilton Hurghada Long Beach Resort, og ligger i Hurghada. Det jeg har sett av bilder på nettet virker helt fantastisk, og alle bassengene og området rundt tilhører så vidt jeg har forstått hotellet. Dette er en skikkelig luksusferie, helt annerledes enn det jeg vanligvis ville ha dratt på. Og egentlig føler jeg at det skal bli ganske deilig nå. Værmeldingen der er det heller ikke noe å si på, spesielt ikke siden det nettopp har begynt å regne utenfor vinduet mitt hjemme!

Som du sikkert har fått med deg, så er det noen uroligheter i Egypt for tiden, og det har det jo vært en stund. UD advarer mot å dra andre steder enn de typiske turiststedene, og Hurghada er et av de stedene som visstnok skal være greit å dra til. Så da passer det bra å bo på et sted som er så stort og flott at det ikke blir nødvendig å farte rundt omkring i det hele tatt.

Jeg vet at man selvfølgelig bør se både pyramider og andre ting når man først er i Egypt, men jeg tror ikke det blir på denne turen. Én ting er at det ikke er trygt å reise rundt, en annen ting er at det går an å reise tilbake senere en gang og ta utfluktene når man ikke bor på et sånt flott sted. Denne gangen vil jeg bare tilbringe tiden i solen og varmen, slappe av og kose meg og ta livet med ro. Og det gleder jeg meg skikkelig til, det er nesten litt uvirkelig at vi drar allerede i morgen...

#reise #ferie #egypt #hurghada #hilton





Veggishandel i Kiel

En av de tingene jeg alltid må gjøre når jeg er i Kiel, er å stikke innom et par ulike butikker for å handle veggismat. Det er både billigere og bedre utvalg der enn noe sted jeg har sett her hjemme.

Et av stedene jeg drar, er Erdkorn Bio, som du ser på bildet under, og som er en kjempestor butikk med både vegan, vegetar og økologisk. De har også en koselig kafé med diverse vegetar- og veganretter, så jeg setter meg gjerne ned der og spiser lunch.

Butikken er kjempestor, i alle fall er ikke jeg bortskjemt med at butikker av denne typen er på størrelse med en middels matbutikk i Norge. Bildet under viser bare en liten del av butikken.

Det var flere hyller med tofu, pølser og pålegg laget av vegetabilske kjøtterstatninger. For min egen del bruker jeg ikke disse produktene, for jeg synes de minner for mye om kjøtt både i smak og konsistens, og det fikser jeg ikke. Men jeg vet at de er veldig populære, og her er det et helt utrolig utvalg.

Det er golvhyller, veggreoler, kjøledisker og frysere overalt, og det er spennende bare å gå rundt og titte på alt som finnes der. Jeg tror du finner absolutt alt du kan tenke deg innen denne typen matvarer.

Ulike melkeprodukter finnes også, både soyabasert, havre, ris og andre typer. Akkurat det kjøper ikke jeg når jeg er der, for det er ikke så dyrt på nærbutikken hjemme heller. Dermed synes jeg ikke det er verdt jobben å dra på så tunge ting.

Noe jeg derimot fyller opp med, er yoghurt. Det er meter på meter med yoghurt i kjølediskene, og mange av slagene har jeg ikke en gang sett noe annet sted. Prisforskjellen på yoghurt er heller ikke så stor, så jeg baserer meg på å ta med meg smaker som ikke er å få tak i hjemme.

Innen tørrvarer har de mye jeg ikke har sett før, og mye jeg ikke en gang vet hva er. Det er bokser og glass med alt mulig rart, både ferdigretter og råvarer. Og ikke minst er det et godt utvalg av økologiske korn og melprodukter.

Godteri får du også tak i der, både vegansk sjokolade og masse annet. Men som om ikke det er nok at de har alt et menneske kan tenkes å putte i munnen, både fast og flytende, så har de også mange andre produkter. Økologisk dyremat er ett av dem. Økologisk kosmetikk er et annet...

Jeg har ikke prøvd meg på noen av kosmetikkproduktene ennå, men det er godt mulig jeg kommer til å lese litt mer på dem og kanskje sjekke dem ut. Foreløpig har jeg holdt meg til ulike matvarer når jeg har vært der - rett og slett på grunn av tidsaspektet. Tiden i land er litt begrenset, men jeg får sett meg litt mer omkring for hver gang, så snart har jeg nok full oversikt.

Hvis du er en av dem som sverger til økologiske, dyrevennlige eller vegetariske produkter, så sjekk ut denne butikken hvis du noen gang er i Kiel. Og er du en av dem som bare lurer på hva veggiser lever av, så får du et godt inntrykk av å ta en titt innom. Butikken ligger bare noen minutters gange fra fergeterminalen, og er lett å finne. Bare gå inn gaten til venstre mellom de to mest kjente handlesenterene (som du ser fra båten), så ser du snart butikken på høyre hånd. Og skulle du være i tvil, finner du kart her.

Tripadvisor-anmeldelsen min finner du her.

 

#vegetar #vegan #økologisk #allergi #mat #kiel #vegetarmat #allergimat #veganmat





Geiter og hornmusikk

I helgen var jeg endelig en liten tur i Kiel igjen. Egentlig vet jeg ikke helt hvorfor jeg kaller det å dra til Kiel, siden det er bare en bitteliten del av turen som tilbringes der. Mesteparten av tiden er jeg jo om bord på båten - nærmere bestemt minst 40 av de totale 44 timene turen tar.

Denne gangen ble vi mottatt med hornmusikk på terminalen i Oslo da vi skulle dra. Og det var skikkelig ompa-ompa, som seg hør og bør når messingblåserne spiller opp.

De var ganske så utholdende disse musikantene, så de underholdt oss også mens vi satt inne i terminalbygget og ventet på å komme om bord. Og det enda musikerne var utendørs, og vi var innendørs. Etter en stund pakket de sammen og kom inn i terminalen de også, så de skulle tydeligvis være med på tur, selv om vi ikke så noe mer til dem på båten. Men hornmusikk før avgang er likevel noe av det mer spesielle jeg har opplevd på disse turene mine.

En annen spesiell opplevelse på båten, var da jeg lå inne på lugaren og ante fred og ingen fare, halvslumrende med et Billy-blad i hånden, og det plutselig banket på døren. Jeg hadde med en kompis på turen, og trodde det var han som sto utenfor.

Men neida, det var ikke han, det var en dame i uniform som sto utenfor med en lekker fruktkurv hun hadde fått beskjed om å levere til meg med hilsen fra Color line. Jeg ble ganske paff, og lurte på om hun var sikker på at det var riktig lugar. Og det var det visst, så da takket og bukket jeg og listet meg baklengs inn i lugaren igjen.



Jeg inviterte kompisen på frukt, og det ble en deilig kveldsmat ut av det. Det var til og med nok til litt frokost neste morgen.

Men tilbake til hornmusikken! Da jeg kom i land på formiddagen, sto de faktisk utenfor en bygning i Kiel og spilte. Jeg ruslet forbi dem og inn en annen gate hvor jeg skulle handle noen vegetargreier, og midt i gågaten traff jeg på denne søte lille krabaten...

Det var egentlig fire små geiter der, men de siste tre lå på høyet inne i en slags dyretransportbil og koste seg. Jeg måtte selvfølgelig klappe og kose denne lille tassen litt, og den var utrolig myk og sosial. Geitene var ute på en liten dagstur sammen med en trivelig jente som passet på dem, og egentlig bodde de på en sånn dyrehagebondegård litt utenfor Kiel.

Ikke alle Kiel-turer er like, og jeg skal innrømme at både hornmusikk, fruktkurv og geitekillinger har vært engangsopplevelser for min del...

 

#Kiel #båttur





Tannlegen

Du som har fulgt med meg i det siste, vet nok at jeg for øyeblikket befinner meg i Tyrkia. Og da vet du nok også hvorfor jeg er her. Og er du bare på gjennomreise innom bloggen min, så kan jeg fortelle at jeg er her rett og slett for å gå til tannlegen. I alle fall hovedsakelig.

Tannlegen i Tyrkia er vesentlig billigere en hjemme. Og da mener jeg vesentlig - sånn omtrent en fjerdedel av prisen eller noe deromkring, avhengig av hva man skal gjøre og hvilken tannlege du vanligvis bruker i Norge.

Bare på de tingene jeg visste jeg måtte gjøre, ville det lønne seg veldig for meg å dra hit. Jeg måtte ha krone på en tann som ble skadet i en påkjørsel for noen år siden, og rotfylle en annen. Bare på de to tingene tjente jeg inn igjen turen og vel så det. Og med turen mener jeg flyreisen og ti netter på et av de absolutt bedre hotellene her. Og i tillegg kom de tingene jeg jeg ønsket å gjøre i samme slengen, men som jeg aldri i verden ville hatt råd til i Norge. Her snakker vi besparelser så det holder - og selvfølgelig har jeg valgt en anerkjent klinikk.

 

Jeg hadde den første timen mandag morgen, og da var det bare for å sjekke og finne ut hva som var planen videre. Allerede samme ettermiddag fikk jeg første behandlingstime for å komme i gang, og siden har det gått slag i slag.

Siden tannlegen og jeg tydeligvis var på samme bølgelengde angående hva som skulle gjøres, så fikk han frie hender. Jeg bare møter opp til timene og gaper så stort jeg kan. Og jeg skal ærlig innrømme at jeg har skikkelig tannlegeskrekk, men folkene her er veldig hensynsfulle samtidig som de er flinke. De gir meg så mye rom som jeg trenger, samtidig som de dytter meg akkurat så langt som jeg er i stand til å klare.

 

Jeg er fortsatt ikke helt sikker på akkurat hva som kommer til å være gjort innen jeg er ferdig, men bortsett fra kronen og rotfyllingen, så skal jeg i alle fall bytte alle gamle amalgamfyllinger. Jeg hadde nemlig en sånn skoletannlege som syntes det var greit å bore FØR man fikk hull, for da ble jo tyggeflaten så jevn og fin og lettere å ikke få hull i senere. Sånn var tidene den gangen - i alle fall på landet der jeg vokste opp mesteparten av barndommen.

Nå var disse fyllingene gamle og slitte, og han avgjorde at han skulle bytte alle sammen - også de to som var så langt bak at de ikke syntes, og som jeg trodde jeg kunne beholde. Jada, jeg innrømmer det - jeg ville beholde dem for å slippe å bore i to ekstra tenner. Men så satt jeg der i stolen da, og vips så var den ene fyllingen borte. Den andre ryker visst i morgen. Og jeg ble ikke spurt en gang - han bare fortalte meg at det måtte gjøres. Og egentlig er jeg veldig glad for å slippe å ta noen avgjørelser selv, for da hadde jeg nok rygget unna og kommet hjem med bare halvparten gjort av det som burde gjøres.

 

En annen ting som er fint, er at tannlegen her ikke bare gjør ting for å gjøre dem. Ikke for å leke pengesluk altså. Ting jeg trodde jeg måtte gjøre, ble jeg fortalt at ikke trengtes - som at jeg trodde jeg måtte ha krone på noen av de tennene som hadde gamle amalgamfyllinger. I stedet la han inn hvite fyllinger, noe som ble langt mindre kostbart, og fortalte meg at det ikke var noen idé å sette på kroner.

Da jeg så resultatet, skjønte jeg hvorfor. Jeg har nemlig en hvit fylling fra før, en som er laget i Norge, og den kan ikke sammenlignes med de nye. De nye ser ut helt som ekte tenner, mens den gamle ser ut som - ja, en fylling. Så nå har jeg selvfølgelig bestemt meg for å bytte den også - enten det blir denne gangen eller neste gang. For jeg må tilbake for å sette krone på rotfyllingen han holder på med uansett, og da kan jeg jo kanskje spare det som ikke haster til da. Og nå er det ikke tannlegeskrekken som snakker, det er rett og slett det at det kan være greit å få litt fritid også, for 2-3 timer i tannlegestolen hver dag er ganske slitsomt. Dessuten kjennes all gapingen etter hvert i kjeveleddet - jeg har jo leddgikt der også.

Jeg har fått en forhåndspris på alt sammen, og den er veldig snill. Jeg skal komme tilbake til det i et senere innlegg når jeg er ferdig, men jeg kan i alle fall si at i motsetning til når jeg har gått til tannlegen hjemme i Norge, så gleder jeg meg faktisk til å få regningen her i Tyrkia...

 

#reise #Tyrkia #Izmir #Balcova #behandlingsreise #tannlege





Annerledes-Balcova

De gangene jeg har vært i Tyrkia tidligere, har det vært sommer. Strålende sol og sånn omtrent 40 varmegrader - for det meste i alle fall. Det er første gang jeg har tatt turen på denne årstiden, og det har bydd på nye opplevelser. Jeg er nemlig ikke vant til at...

 

Plassen foran hotellet er helt tom...


Trærne har gitt slipp på bladene, eller farget de gjenværende orange...



Inngangsporten har kledd på seg julepynten...




Men selv om det er uvant, så er det vakkert. Akkurat som det er uvant å gå rundt her i vinterjakke og tykke sko. Og at ettermiddagen er så kald at jeg måtte småløpe tilbake til rommet etter tannlegetimen i dag, siden jeg hadde droppet jakken i solskinnet.

Uvant er det også å være her nede helt alene, uten å ha langt over 100 andre nordmenn her samtidig. Det gir meg en smak av den tyrkiske hverdagen, og jeg liker det - hverdagen var jo nettopp noe av det jeg ønsket å oppleve da jeg valgte å dra hit om vinteren...

 

#reise #Tyrkia #Izmir #Balcova #behandlingsreise





ideatroll




46, Oslo

Noen ganger tar jeg meg en tur ut i den store verden og skaper minner. Og hvilket sted foreviges de bedre enn på min egen lille reiseblogg? Velkommen innom for å dele opplevelsene.

Kategorier













hits