En dag i Hurghada

Da jeg - enda en gang - dro til Egypt alene, fikk jeg minst like mange advarsler som sist jeg gjorde det samme. Det var ikke mte p hvor skummelt det visstnok var for en kvinne dra hit uten flge, selv om jeg ikke hadde tenkt meg noe annet sted enn Hurghada. Og nr jeg frst var s dum dra alene, s mtte jeg i alle fall ikke finne p g alene i byen, og spesielt ikke i butikkomrdene, hvor skumle menn med drlig kvinnesyn visstnok kunne finne p lure meg inn p bakrommet for bde det ene og det andre.

Jeg valgte dra likevel. Og jeg valgte blse i advarslene om ikke g ut alene - jeg flte liksom de hadde blitt gjort til skamme frste gangen jeg var her. Jeg fler meg sjelden utrygg noe sted - heller ikke her. Om det er fordi jeg er s ufattelig modig, eller fordi jeg ikke har vett nok skal vre usagt, men jeg er vel tilbyelig til helle mot det siste. Det eneste som til tider skremmer meg nr jeg er ute og reiser, er trafikken og kjremten enkelte steder - Egypt er ett av dem.

I dag var jeg en tur og beskte moskeen ved havnen, og etter det fant jeg ut at jeg skulle spasere litt - bde for f sol og mosjon, og for f handlet noe smtteri jeg gjerne ville ha tak i. "G til venstre", sa kompisen min p telefonen, "s finner du inngangen til marinaen". Som sagt, s gjort - venstre ble det. Langt bortover veien til venstre.

Jeg lovet pent ringe og si fra nr jeg var fremme, men jeg gikk og jeg gikk og jeg gikk - inntil kompisen ringte igjen og lurte p om jeg hadde funnet frem. Jeg sa som sant var, at jeg s ingen marina enn. Men jeg s jo noen havnearbeidere som gikk forbi med lunchen sin, s jeg antok jeg var p rett vei. Ellers s jeg et gammelt bilverksted, men veldig smtt med bde mennesker og trafikk, og ikke s mye fortau heller. Men det siste er jo ikke uvanlig her, s det tenkte jeg ikke s mye p.

Det viste seg at jeg selvflgelg hadde gtt feil vei, jeg hadde aldri ftt med meg at kompisen ba meg st med ryggen til moskeen da jeg skulle g til venstre, og siden jeg sto med ansiktet i mot den i stedet, ble det jo logisk nok stikk motsatt. Dermed var det bare traske tilbake. Til slutt kom jeg til moskeen igjen, og p et eller annet vis klarte jeg havne midt i en eller annen demonstrasjon med folk som ropte, arabiske plakater jeg ikke kunne lese, stengt vei, og masse bevpnet politi. "Spennende", tenkte jeg, og mtte selvflgelig ta en titt.

P et eller annet vis demret det plutselig for meg at en demonstrasjon i Egypt kanskje ikke var stedet jeg helst burde befinne meg, s jeg listet meg pent forbi politi og demonstranter, og ruslet videre. Denne gangen gikk jeg riktig vei, og marinaen var visst ikke mange minuttene unna. Etter ha spasert et stykke langs vannet, satte jeg meg ned med en salat og en brus og nt dagen.

Etter ha sittet en stund, bestemte jeg meg for g mot sentrum og se om jeg fant det jeg hadde planlagt kjpe. Men hvor skulle jeg begynne lete? I alle fall ikke i turistgatene, for der er det ikke srlig billig! S jeg spaserte innover mot noen gater jeg s fra taxien for et par dager siden, og ruslet bortover mellom butikker og sm markeder for se hva jeg fant - helt til jeg s et butikkvindu som s ut til ha det jeg var ute etter.

Jeg gikk inn, kjpte det jeg skulle, og gikk ut igjen - ingen skumle bakrom i sikte, og de tre tedrikkende mennene oppfrte seg helt eksemplarisk. Noen meter senere kom jeg p at jeg skulle sende et postkort, s jeg smatt inn i en bitteliten butikk hvor det sto et postkortstativ p utsiden. Nye hilsener, nye tedrikkende menn, betale og g - ikke noe problem der heller.

N hadde jeg gjort unna det jeg ville, s da var det bare sette seg i taxien hjem igjen. Den samme taxien jeg tok inn til byen tidligere, og som jeg ogs har tatt ved et par andre anledninger. Vel hjemme betalte jeg bde for turen inn til byen og turen tilbake - for sjfren syntes visst ikke det hastet med betalingen p turen innover, siden han uansett skulle kjre meg tilbake senere.

S hva sitter jeg igjen med? En spasertur p vidvanke, hvor havnearbeiderne passerte centimetere unna meg, uten verken snakke til meg eller gjre noe av det andre skumle jeg har hrt om. En eller annen demonstrasjon som jeg ikke ante hva var - hvor ingen verken brydde seg med meg eller plaget meg. En handlerunde i smgatene, hvor ingen av butikkmennene som sto ute p fortauene verken maste eller plaget meg p andre mter, og to butikkbesk som gikk helt fint. Og for ikke forglemme; taxi alene bde inn til byen og tilbake igjen.

Konklusjon? Enten er jeg usynlig, eller s er ikke Egypt s ille som ryktene sier...

#Egypt #Hurghada #kvinnesyn #ferie #reise




8 kommentarer

Siv Svanem

06.06.2015 kl.08:55

Man kan vel vre uheldig over alt selv i hjemlige omgivelser. Det er bare litt erre nr man er p ukjente steder.
Det handler nok om at noen mennesker havner i problemer, mens andre ikke.

Litt p innstillingene, og litt p vremte vil jeg tro.

Hres ut som du hadde en fin dag, og det er jo det viktigste.:)

Ideatroll

06.06.2015 kl.20:53

Siv Svanem: Det er sant - uheldig kan man vre overalt. Jeg trives i alle fall her nede, men det skal jo sies at varmen har en stor del av ren for det ;)

Ideatroll

06.06.2015 kl.20:55

Vanja Ch. Kvalstad: Jeg koste meg skikkelig! Snart drar jeg hjem igjen til litt kaldere omgivelser, men det ser i alle fall ut til at jeg fr med meg en nesetipp som kan forveksles med Rudolf sin - sterk sol!
Oi da. Rd nese er ikke s kjekt.:)

Bra du koser deg, og her hjemme er det ikke sommer skryte av enda.:)

Olive Ol

26.07.2015 kl.15:15

Hvem var det som at at det verste med frykt, er selve frykten? Jeg tror det er mye sant i det.

Du gjr det du vil - selv uten ledsager, og det str det respekt av.

Kudos!

16.10.2015 kl.11:36

Hei,

Har du en mailadresse jeg kan n deg p?

Tusen takk og god helg!

Hilsen

Trude

Ideatroll

04.11.2015 kl.20:03

Anonym: Beklager, jeg gir ikke ut e-post uten vite hva det gjelder. Du kan eventuelt skrive en ny melding p dette innlegget, s skal jeg la den vre skjult - og fyll i s fall ut feltet for e-post, det er ikke synlig for andre enn meg.

Skriv en ny kommentar

ideatroll




45, Oslo

Noen ganger tar jeg meg en tur ut i den store verden og skaper minner. Og hvilket sted foreviges de bedre enn p min egen lille reiseblogg? Velkommen innom for dele opplevelsene.

Kategorier













hits