En dag i Hurghada

Da jeg - enda en gang - dro til Egypt alene, fikk jeg minst like mange advarsler som sist jeg gjorde det samme. Det var ikke måte på hvor skummelt det visstnok var for en kvinne å dra hit uten følge, selv om jeg ikke hadde tenkt meg noe annet sted enn Hurghada. Og når jeg først var så dum å dra alene, så måtte jeg i alle fall ikke finne på å gå alene i byen, og spesielt ikke i butikkområdene, hvor skumle menn med dårlig kvinnesyn visstnok kunne finne på å lure meg inn på bakrommet for både det ene og det andre.

Jeg valgte å dra likevel. Og jeg valgte å blåse i advarslene om å ikke gå ut alene - jeg følte liksom de hadde blitt gjort til skamme første gangen jeg var her. Jeg føler meg sjelden utrygg noe sted - heller ikke her. Om det er fordi jeg er så ufattelig modig, eller fordi jeg ikke har vett nok skal være usagt, men jeg er vel tilbøyelig til å helle mot det siste. Det eneste som til tider skremmer meg når jeg er ute og reiser, er trafikken og kjøremåten enkelte steder - Egypt er ett av dem.

I dag var jeg en tur og besøkte moskeen ved havnen, og etter det fant jeg ut at jeg skulle spasere litt - både for å få sol og mosjon, og for å få handlet noe småtteri jeg gjerne ville ha tak i. "Gå til venstre", sa kompisen min på telefonen, "så finner du inngangen til marinaen". Som sagt, så gjort - venstre ble det. Langt bortover veien til venstre.

Jeg lovet pent å ringe og si fra når jeg var fremme, men jeg gikk og jeg gikk og jeg gikk - inntil kompisen ringte igjen og lurte på om jeg hadde funnet frem. Jeg sa som sant var, at jeg så ingen marina ennå. Men jeg så jo noen havnearbeidere som gikk forbi med lunchen sin, så jeg antok jeg var på rett vei. Ellers så jeg et gammelt bilverksted, men veldig smått med både mennesker og trafikk, og ikke så mye fortau heller. Men det siste er jo ikke uvanlig her, så det tenkte jeg ikke så mye på.

Det viste seg at jeg selvfølgelg hadde gått feil vei, jeg hadde aldri fått med meg at kompisen ba meg stå med ryggen til moskeen da jeg skulle gå til venstre, og siden jeg sto med ansiktet i mot den i stedet, ble det jo logisk nok stikk motsatt. Dermed var det bare å traske tilbake. Til slutt kom jeg til moskeen igjen, og på et eller annet vis klarte jeg å havne midt i en eller annen demonstrasjon med folk som ropte, arabiske plakater jeg ikke kunne lese, stengt vei, og masse bevæpnet politi. "Spennende", tenkte jeg, og måtte selvfølgelig ta en titt.

 

På et eller annet vis demret det plutselig for meg at en demonstrasjon i Egypt kanskje ikke var stedet jeg helst burde befinne meg, så jeg listet meg pent forbi politi og demonstranter, og ruslet videre. Denne gangen gikk jeg riktig vei, og marinaen var visst ikke mange minuttene unna. Etter å ha spasert et stykke langs vannet, satte jeg meg ned med en salat og en brus og nøt dagen.

Etter å ha sittet en stund, bestemte jeg meg for å gå mot sentrum og se om jeg fant det jeg hadde planlagt å kjøpe. Men hvor skulle jeg begynne å lete? I alle fall ikke i turistgatene, for der er det ikke særlig billig! Så jeg spaserte innover mot noen gater jeg så fra taxien for et par dager siden, og ruslet bortover mellom butikker og små markeder for å se hva jeg fant - helt til jeg så et butikkvindu som så ut til å ha det jeg var ute etter.

Jeg gikk inn, kjøpte det jeg skulle, og gikk ut igjen - ingen skumle bakrom i sikte, og de tre tedrikkende mennene oppførte seg helt eksemplarisk. Noen meter senere kom jeg på at jeg skulle sende et postkort, så jeg smatt inn i en bitteliten butikk hvor det sto et postkortstativ på utsiden. Nye hilsener, nye tedrikkende menn, betale og gå - ikke noe problem der heller.

Nå hadde jeg gjort unna det jeg ville, så da var det bare å sette seg i taxien hjem igjen. Den samme taxien jeg tok inn til byen tidligere, og som jeg også har tatt ved et par andre anledninger. Vel hjemme betalte jeg både for turen inn til byen og turen tilbake - for sjåføren syntes visst ikke det hastet med betalingen på turen innover, siden han uansett skulle kjøre meg tilbake senere.

Så hva sitter jeg igjen med? En spasertur på vidvanke, hvor havnearbeiderne passerte centimetere unna meg, uten å verken snakke til meg eller gjøre noe av det andre skumle jeg har hørt om. En eller annen demonstrasjon som jeg ikke ante hva var - hvor ingen verken brydde seg med meg eller plaget meg. En handlerunde i smågatene, hvor ingen av butikkmennene som sto ute på fortauene verken maste eller plaget meg på andre måter, og to butikkbesøk som gikk helt fint. Og for ikke å forglemme; taxi alene både inn til byen og tilbake igjen.

Konklusjon? Enten er jeg usynlig, eller så er ikke Egypt så ille som ryktene sier...

 

#Egypt #Hurghada #kvinnesyn #ferie #reise




8 kommentarer

Siv Svanem

06.06.2015 kl.08:55

Man kan vel være uheldig over alt selv i hjemlige omgivelser. Det er bare litt erre når man er på ukjente steder.
Det handler nok om at noen mennesker havner i problemer, mens andre ikke.

Litt på innstillingene, og litt på væremåte vil jeg tro.

Høres ut som du hadde en fin dag, og det er jo det viktigste.:)

Ideatroll

06.06.2015 kl.20:53

Siv Svanem: Det er sant - uheldig kan man være overalt. Jeg trives i alle fall her nede, men det skal jo sies at varmen har en stor del av æren for det ;)

Ideatroll

06.06.2015 kl.20:55

Vanja Ch. Kvalstad: Jeg koste meg skikkelig! Snart drar jeg hjem igjen til litt kaldere omgivelser, men det ser i alle fall ut til at jeg får med meg en nesetipp som kan forveksles med Rudolf sin - sterk sol!
Oi da. Rød nese er ikke så kjekt.:)

Bra du koser deg, og her hjemme er det ikke sommer å skryte av enda.:)

Olive Olé

26.07.2015 kl.15:15

Hvem var det som at at det verste med frykt, er selve frykten? Jeg tror det er mye sant i det.

Du gjør det du vil - selv uten ledsager, og det står det respekt av.

Kudos!

16.10.2015 kl.11:36

Hei,

Har du en mailadresse jeg kan nå deg på?

Tusen takk og god helg!

Hilsen

Trude

Ideatroll

04.11.2015 kl.20:03

Anonym: Beklager, jeg gir ikke ut e-post uten å vite hva det gjelder. Du kan eventuelt skrive en ny melding på dette innlegget, så skal jeg la den være skjult - og fyll i så fall ut feltet for e-post, det er ikke synlig for andre enn meg.

Skriv en ny kommentar

ideatroll




45, Oslo

Noen ganger tar jeg meg en tur ut i den store verden og skaper minner. Og hvilket sted foreviges de bedre enn på min egen lille reiseblogg? Velkommen innom for å dele opplevelsene.

Kategorier













hits