Spania


Barcelona på gratisbudsjett

Det har hendt jeg har drømt meg bort og sett på reiser på nettet, men ikke dratt. Mye av grunnen til det, er rett og slett økonomi. Ofte er ikke selve reisen så dyr, spesielt ikke hvis man velger en pakkeløsning, men så er det alt det andre man trenger på en ferietur da...

Da jeg skulle på denne turen til Barclona, begynte jeg å tenke. Hva hvis jeg ikke er den eneste som lar være å reise et sted, nettopp på grunn av pengebekymringene? Ville jeg ha reist mer hvis jeg visste at jeg kunne klare meg med bare LITT penger i andre enden? Kunne jeg i det hele tatt oppleve noe minneverdig på lavbudsjett? Jeg bestemte meg for å sette av noe av tiden i Barcelona til å finne ut nettopp det...

Og Barcelona viste seg å være en by hvor gratisopplevelsene sto i kø. Lange strender strekker seg utover, og om sommeren yrer de av liv. I vinterhalvåret når temperaturen er lavere, er strendene og promenadebryggene perfekte for en spasertur både i dagslys og når mørket faller på og lampene lyser.







Barcelona har utrolig mange flotte bygninger, og det er helt gratis å rusle rundt og beundre spennende fasader.









I enkelte av bygningene koster det penger å komme inn, mens andre kan besøkes uten å måtte åpne en slunken ferielommebok i det hele tatt. Det er både spennende rom, gammel arkitektur, og til og med fugleparker å finne bak enkelte av de tunge murene i bykjernen.









Arkitekten Antoni Gaudi har preget bybildet flere steder, og er kanskje mest kjent for La Sagrada Familia, kirken som har blitt bygget på i 130 år, men som fortsatt ikke står ferdig. I likhet med mange av Barcelonas unike bygninger, kan kirken beundres fra utsiden uten at det koster noe, men for å komme inn må man lette litt på trykket i lommeboken...





Gaudi er også mannen bak Guell Park, hvor du kan du rusle rundt i timesvis uten at det koster deg en krone. Det er snakk om å begynne med inngangspenger i parken, så benytt sjansen til en gratisvisitt mens du kan!











Hvis du er sprek til beins, kan du traske oppover åssiden i utkanten av sentrum, og ende opp i den flotte festningsparken. Og er du ikke særlig lysten på å ta fatt på alle motbakkene, koster taubanen omtrent 70 kroner tur-retur. Et besøk på toppen er definitivt verdt det, uansett hvilken metode du velger for å komme deg opp dit.









Hvis du legger besøket til en helg, kan du få med deg det fantastiske fonteneshowet når du har kommet deg vel ned igjen. Montjuic Magic Fountain er et syn når den utfolder seg i vannkaskader og fargede lys, i takt med musikken.









Neste gang jeg finner en rimelig tur jeg har lyst til å dra på, skal jeg ikke la bekymringene over budsjettet på feriemålet stoppe meg. På min ferd gjennom Barcelona, har jeg nemlig lært at pengene ikke trenger å få vinger hvis man ikke vil...

 

#ferie #reise #Spania #Barcelona #lavbudsjett






Farvel Barcelona


Etter nesten to uker i Barcelona, var det på tide for Trollet å vende haletippen hjemover. På slaget tolv på hjemreisedagen trasket jeg ut fra hotellet for siste gang, i retning metrostasjonen som hadde vært min daglige startbase den tiden jeg hadde vært der.

Flyet forlot Barcelona tidlig på ettermiddagen, og i Frankfurt ble vi alle lempet av. Jeg hadde omtrent fire timer der før flyet til Oslo gikk, så jeg tenkte at det kunne være tid for middag. På en informasjonstavle så jeg at det skulle være en kinarestaurant et eller annet sted, så jeg ga meg i vei i retning spisepinner og ris.

Flyplassen i Frankfurt er diger, omtrent på størrelse med en liten by. Jeg tror jeg hadde ruslet rundt i omtrent en halvtime før jeg måtte erkjenne at jeg ikke kom til å finne noen restaurant, men akkurat i det jeg var i ferd med å gi opp, fant jeg et stativ med kart. Det kunne vel aldri være kart over terminalen vel? Men joda, det var det!

Jeg fisket forsiktig til meg et av dem, i håp om at ingen skulle titte rart på meg. Ærlig talt, jeg hadde klart meg uten kart i storbyen Barcelona i et par uker, men når jeg kom på flyplassen måtte jeg altså melde tapt. Stedssansen min forsvinner raskere enn en norsk sommerdag så fort jeg kommer innomhus, men ved hjelp av kartet fant jeg i alle fall restauranten.





Mens jeg satt der og tygget heller smakløs flyplassris, tenkte jeg på byen jeg forlot noen timer tidligere. På en måte kunne jeg godt ha blitt der lenger, men samtidig følte jeg meg mettet på inntrykk og klar for hjemreise. Og la oss bare innse det: Når man møter Barcelonske kjentfolk opptil flere ganger i løpet av kvelden mens man rusler gatelangs i en ukjent by, er det kanskje på tide å dra hjem...

Den siste kvelden ble tilbrakt på en koselig liten pub i en bortgjemt gate i den gotiske bydelen i Barcelona, sammen med to av byens lokalfolk som jeg hadde blitt kjent med noen dager tidligere, og en kompis av dem. Vi drakk jordbærdrinker og pratet om Barcelona.





De spurte meg hva jeg syntes som byen, og jeg fortalte blant annet at jeg syntes det jeg hadde hørt i forkant om kriminalitet og lommetyver virket litt overdrevet. Jeg hadde ikke sett en eneste en, ikke en gang da jeg sto midt i folkehavet i gatefesten helgen før, med vesken dinglende over skulderen. Men så er jeg ikke dum nok, eller overmodig nok, til å gå med speilreflekskamera rundt halsen, rompetaske og ryggsekk (på en gang) heller da...

Da de to som skulle tidlig på jobb dagen etter måtte dra, tilbød sistemann seg en privat omvisning i det han kalte byens farligste gater, og det kunne jeg jo ikke si nei til! Jeg hadde jo kjent fyren i mange minutter allerede, så dette burde jo være trygt. Så da stakk vi på byvandring da, midt blant mennesker du ikke ser i bygatene på dagtid, mens fyren fortalte historier og pekte ut både sivilpoliti og småkriminelle på gatehjørnene.

Siden jeg sitter her og skriver, skjønner du jo at turen gikk bra. Egentlig var det mer fascinerende enn skremmende, men jeg skjønner jo for så vidt hvorfor slike turer ikke akkurat sto på oversikten over guidede gåturer i byen.

Etter omvisningen, satte jeg meg på metroen tilbake til hotellet, hvor jeg avsluttet kvelden med en gul drink i hotellbaren i fred og ro før jeg tuslet meg opp til rommet for å pakke.





Alt i alt var Barcelona en by full av inntrykk, opplevelser og kontraster. En by med litt av både positivt og negativt, som til sammen skapte særpreg. Menneskene var åpne, hjelpsomme, og flinke til å ta vare på hverandre, og selv om det var sjelden å støte på noen som kunne mer enn fire ord på engelsk, så kunne de alltids gestikulere slik at jeg nesten glemte at jeg ikke forsto hva de sa.

Barcelona er en by som aldri sover, og hvor jeg alltid følte meg velkommen og trygg. Det er en by hvor opplevelsene står i kø og venter på deg hvis du vil ha dem, men hvor du også kan ta det med ro og slappe av. Godt plassert langt nord i Spania, ser det ut som den har lyktes med å hente det beste fra begge verdener - både den sydlige varmen og åpenheten, og den nordlige ro og nøkternhet.

 

#ferie #reise #Spania #Barcelona






Ballongferd over Barcelonas åser


Min siste dag i Barcelona startet ganske kaldt. Den første uken jeg var der var været varmt og deilig, og tankene gikk til en norsk vårdag. Men plutselig kom væromslaget, først med regn og vind, deretter med kulde og snø...





Til tross for kuldegradene, var det med glede at jeg sto opp den morgenen, for selv om det var den siste dagen der, så skulle jeg ut på en opplevelse jeg aldri hadde prøvd før. Jeg skulle nemlig opp i luften i en varmluftsballong! Men før vi kunne sveve opp i det blå, måtte ballongen pakkes ut og gjøres klar.















Å kjenne ballongen lette, var en spesiell følelse, og jeg lurte et øyeblikk på hva i alle dager jeg hadde begitt meg ut på. Frivillig henge en kilometer over bakken i en liten bastkurv, under et 200 kilo tungt tøystykke som ble holdt oppe av flammer fra en gasstank? Men utsikten etter hvert som det bar oppover, fikk meg snart til å glemme alle betenkeligheter.











Fjellene i bakgrunnen er Pyrineene, og bak dem ligger Frankrike. Selv om de var delvis innhyllet i en hvit dis, var det ikke vanskelig å se dem. Og plutselig hadde vi selskap der oppe i luften også...





Vi fikk lære at for å få en ballong dit du vil dra, må du heve og senke den til du finner en vind som tar deg i den retningen du ønsker. En ballong kan i teorien sveve så høyt man bare vil, men grensen ligger i praksis omtrent fem kilometer oppe, fordi det er så høyt det er mulig å gå uten surstoff.

Etter over en time oppe i luften, var det tid for å lande. Landingen var et kapittel for seg selv, og egentlig en ganske morsom opplevelse. Vi måtte innta landingsposisjon, som vil si å huke oss sammen nede i kurven, og deretter landet vi hoppende og halvveis sidelengs i en nepeåker. Jeg hadde jo aldri tenkt på hvordan en ballong lander, og skulle jeg ha sett for meg noe, måtte det vel være at det foregikk stille og rolig - akkurat som når den flyter av sted oppe i luften. Logisk nok er det klart at en ballong ikke kan gå fra flyvende og ned på bakkplan uten at det merkes, for den er jo avhengig av en viss fart for at ballongstoffet ikke skal sige sakte nedover oss og kverke oss, men at vi liksom skal kjøre fra det på en måte.

Jeg skulle ønske jeg hadde bilde av landingen, men siden både jeg og kameraet befant oss i ballongen, ble jo det logisk sett litt vanskelig. Men bilde av ballongen som pakkes sammen og plasseres tilbake på tilhengeren, har jeg i alle fall!







Etter at pakkingen var gjort, var det på tide med en liten lunch. Ballongpiloten hoppet opp på tilhengeren, og grillet toast på gasstanken på ballongkurven.





En sånn grill skulle man hatt, det er den mest spesielle grillingen jeg har vært med på! Toasten så lekker ut den, og drikke til fikk vi også...







Etter denne noe spesielle lunchen ute i det fri, var det på tide å kjøre tilbake til Barcelona igjen. Og det var da vi skjønte hvor langt vi faktisk hadde flydd, for plutselig var Barcelona syv mil unna.

Det var en fantastisk opplevelse, og jeg angrer ikke på at jeg ble med på det, selv om det var helt annerledes enn jeg hadde forventet. Og ikke minst var det en verdig avslutning på mine to uker i Barcelona med Expedia, der opplevelsene sloss om å overgå hverandre.

Helt til slutt skal du få en bitteliten videosnutt fra det hele, og forhåpentligvis klarte jeg å finne en melodi til videoen, som passer til å sveve gjennom luften...


 

#ferie #reise #Spania #Barcelona #ballong






Helt magisk!


Den magiske fontenen var en av de tingene jeg virkelig hadde lyst til å se her i Barcelona. Full av forventninger hoppet jeg på metroen som stopper noen hundre meter unna, men da jeg kom frem var jeg plutselig usikker på hvor jeg skulle gå. Det er nemlig lett å passere forbi veien som fører opp til den magiske fontenen i Barcelona uten å legge merke til den, for mesteparten av tiden ligger den der anonym og stille.





Det er når mørket faller på at den våkner til liv, i et spektakulært show av lysende farger, vannkaskader og musikk. Det er da du forstår hvorfor den har fått navnet "Magic Fountain of Mont Juic".















Før den magiske fontenen viser seg i all sin prakt, hører du vannet begynne å risle rundt deg på alle kanter. Skjulte fontener og vannfall dukker plutselig opp over alt. Det er et syn så uvirkelig og overveldende at man nesten får tårer i øynene, og det topper det meste av alt det fantastiske jeg har sett her i Barcelona.

Selve showet varer omtrent 20 minutter, og når det er over og fontenen legger seg igjen, føles det nesten litt tomt. I håp om å kunne dele i alle fall en anelse av inntrykkene med deg, har jeg satt sammen en liten video, og mens du koser deg med fontenen og musikken som følger den, er nok jeg på vei hjem til Norge. Tiden i Barcelona er over, men det er en by man aldri glemmer...


#ferie #reise #Spania #Barcelona #arkitektur #magicfountain






Snø og palmer i Park Guell


Jeg regner med at de fleste vet at Barcelona ligger i Spania. Syden altså. Strender, palmesus og bikini. Sitte i bar overkropp, gjemt bak et par solbriller og nippe til en frisk coctail i en strandbar...

Og akkurat her skulle jeg ha lagt inn et lydspor med hvinende bremser, for stopp nå litt her... Syden? Barcelona er ikke syden. Barcelona er temmelig langt nord i Spania, og slik så det altså ut her lørdag ettermiddag...









Sånn, da var den saken avklart. Jeg ligger ikke og slanger meg på stranden. Jeg trasker rundt i tykk genser og vintersko. Men selv om det var to grader og snø om natten, klarnet det flott opp utover dagen. Og godt var det, for jeg hadde nemlig bestemt meg for at ingenting skulle få meg fra å besøke det som for meg var et av turens høydepunkter, nemlig Park Guell.













Park Guell ligger i åsene utenfor Barcelona, og består av et mylder av stier og trapper som fører deg gjennom et helt utrolig område. Stiene slynger seg frem over små bakketopper og mellom busker og trær, og du vet aldri hva som venter deg bak neste sving.

Innimellom klinger en gitar eller en svak, melodiøs tromme. Plutselig runder du svingen, og oppdager en diskret gatesanger under et furutre, en maler bak en søyle, eller denne karen som ikke trengte stort annet enn litt såpevann for å trollbinde parkens besøkende...





Parken kryr av turister, selv nå i lavsesongen, men midt oppe i lydene og kaoset, kan man rett som det er finne seg en ensom oase hvor det bare er fuglekvitteret som høres. Men man må være villig til å lytte, og til å ikke la seg rive med av alle de fotograferende tyskerne, eller de stressede kineserne med munnbind.

Etter hvert som du begynner å vandre nedover stiene og kommer lavere ned, åpenbarer det seg et helt annet landskap, og en tilsynelatende annen arkitektur enn det du har sett i parken til nå. Og kanskje kjenner du igjen de særpregede flisemønstrene og stilen på søylene, og skjønner at dette er Antoni Gaudi, mannen bak den fantastiske kirken og den særpregede hobbitblokken. Og kanskje er det akkurat da det går opp for deg at det er han som har designet hele parken...









Da jeg hadde kommet nesten ned igjen på motsatt side av der jeg kom opp, støtte jeg på en liten fyr jeg hadde gledet meg til å treffe, en firbeint skapning som jeg hadde sett på nettet før jeg dro, og som er å finne i alle souvernirbutikker i Barcelona...





Jepp, akkurat han ja. En av Gaudis mange fantastiske kreasjoner. Kanskje er jeg et snodig vesen jeg også, for det å få se den krabaten var mitt absolutte høydepunkt i parken. For meg har han blitt det ultimate symbolet på Barcelona, et symbol på alt det jeg bærer med meg i hjertet når jeg drar hjem i morgen...

 

#ferie #reise #Spania #Barcelona #arkitektur #antonigaudi #parkguell






Høyt henger jeg...


Høyt henger jeg, men sur er jeg ikke. Jeg har nemlig hengt høyt oppe i åssiden og dinglet i en gondolbane. Jeg har aldri kjørt gondolbane før, men det var utrolig koselig å flyte oppover mens jeg kunne se utover hele Barcelona.

For å komme til banen, måtte jeg først ta metroen fra hotellet. Det gikk jo greit, men jeg slet litt med å finne ut hvordan jeg skulle komme meg det siste stykket fra stasjonen og opp til der hvor gondolbanen startet.

Etter litt virring og forvirring, fant jeg ut at jeg kunne hoppe på en annen metrolignede automatbane som bare gikk én stasjon, nemlig i skytteltrafikk mellom der jeg befant meg og inngangen til goldolbanen et stykke lenger oppe i åsen. Der stoppet den bokstavelig talt i samme hus, så et par minutter etter at jeg kom dit, var jeg klar for avgang...





Jeg hadde ingen anelse om hva som ventet meg der oppe, jeg hadde bare lyst til å flagre oppover i luften jeg, og trodde egentlig det var det som var selve severdigheten. Men da jeg hadde kommet meg vel frem til toppen, åpenbarte det seg et kjempestort parklignende område med en diger festning.



















Jeg ruslet rundt der oppe i en halv evighet. Den eneste grunnen til at det ikke ble en HEL evighet, var at jeg etter hvert måtte begi meg nedover igjen for å få meg en sen middag et eller annet sted.

Ikke for det, det er to koselige spisesteder der oppe, men de serverer relativt enkel mat, og ikke noe som passer med mitt sære kosthold. Men jeg tok meg i alle fall god tid til å rusle langs hele muren og se på utsikten!







Banen går hele dagen, og prisen hos Expedia er omtrent 70 kroner. Både turen med gondolbanen og selve området er en koselig opplevelse, så hvis jeg besøker Barcelona igjen, er det nok mye mulig at jeg tar turen opp dit på nytt. Men da skal jeg ta med meg niste og noe å drikke og blitt der lenger, for det er massevis av fine steder å slå seg til der oppe.

Gondolbanen stopper ett sted på veien, så det er mulig å gå deler av veien ned igjen hvis det frister. Hvis det blir noen neste gang kan det godt hende jeg velger å gå den første biten, men denne gangen fant jeg ut at jeg heller ville sveve i luften ned igjen også, og titte utover byen.

Og selv om jeg måtte dra ned igjen før jeg egentlig hadde lyst så var jeg ikke sur da heller. Den flotte utsikten kunne jo ikke annet enn å fremkalle et smil...


 

#ferie #reise #Spania #Barcelona #montjuic






Gotiske Barcelona


Barcelonas gotiske distrikt er selve hjertet i byen. Her vandrer vi på smale brostensbelagte gater, hvor det nesten er mulig å strekke ut armene og ta på veggene på begge sider av gaten samtidig. Hvis du løfter blikket, kan du innimellom se små skilt på veggene, med bilde av en hest som trekker en vogn. Skiltene stammer fra tiden før bilene tok over, og viser hvor hestetransportene kunne kjøre. I de smale gatene var det ikke plass til å møtes, så allerede den gangen fantes det mange enveiskjørte veier.

Plutselig åpner de trange gatene seg, og du står midt ute på en åpen plass hvor en gammel katedral med tykke steinvegger strekker seg opp i luften foran deg. Byggingen av katedralen begynte på slutten av 1300-tallet, men fasaden sto ikke ferdig før på slutten av 1900-tallet.





Den gotiske stilen er stein, stein og atter stein. Solen slapp sjelden ned i gater og bakgårder, til det var bygningene for høye, og uteområdene for små.






I den gotiske storhetstiden var det tyver og sykdommer som regjerte gatene, og folk holdt seg helst inne i sine egne bakgårder. Det var nødvendig med tykke ugjennomtrengelige vegger, og digre dører som skulle kunne slippe gjennom hestefølget, men samtidig holde uvedkommende ute.





I likhet med andre byer den gangen, var Barcelona omgitt av murer. For å komme inn, måtte man forbi vaktene i byportene, og passere skytterne i tårnene. Det var datidens metode for å holde innbyggerne trygge. Under ser du bilde av restene av byporten i Barcelona, og skyttertårnet som er vendt mot kysten.




Barcelona har mange minner fra den gotiske perioden. De solide steinbygningene har stått trygt gjennom vær og vind, og dominerer i våre dager et utrolig spennende område av byens sentrum. Å vandre rundt i de trange stenlagte gatene, er nesten som å bli satt tilbake i tid.

I de fleste gatene er det ikke biltrafikk, og de mest kommersielle handelsaktørene har ikke fått slippe til. Det som finnes av butikker, er bittesmå nisjebutikker og stemningsfulle spisesteder som du ikke ser før du står rett utenfor dem. På den måten har gamle tradisjoner blitt ivaretatt på en moderne måte. Kokkene og knivsmedene sliper kanskje ikke knivene sine på murveggene lenger, men du kan fortsatt se sporene fra den tiden de gjorde det.





Sporene etter knivslipingen, er ikke de eneste minnene fra fortiden. Midt inne i det gotiske distriktet finner du både gamle tempelsøyler fra år 100 f.Kr., og spor etter borgerkrigen på siste halvdel av 1930-tallet.




Ikke alt ved den gotiske stilen er dystert, og alle steinbygningene er ikke like tunge visuelt. Mot slutten av epoken, begynte folk å lengte etter noe lettere, lysere og åpnere, og dermed startet overgangen mellom det gotiske og modernismen.





Den gotiske stilen har et skjær av mystikk. Det er lett å la tankene vandre, og undre seg over hvordan det var å leve den gangen, bak de tunge murene. Mange setter likhetstegn mellom gotisk og død, men det var ikke slik at menneskene gikk rundt i svart og ble tiltrukket av graver og dyster musikk, slik mange tror i dag.

Byene var yrende fulle av liv, det var parker og vannfontener, mennesker og dyr. Og midt inne i en av de gamle gotiske parkene, vandrer svanene rundt vannfontenen den dag i dag...




 

#ferie #reise #Spania #Barcelona #arkitektur






Uforståelige Barcelona


I går dro jeg inn til sentrum av Barcelona for å gå meg vill. En av guidene jeg hadde tidligere sa nemlig at det var så koselig å gå seg vill i de trange gatene i det gotiske distriktet, så jeg tenkte at DET skulle jeg prøve meg på. Men 10 år som taxisjåfør for noen år siden har gitt meg en særdeles velutviklet retningssans, så jeg fikk det tydeligvis ikke til. Men hvem vet, kanskje skjer det når jeg minst aner det.

Etter å ha mislykkes i å gå meg vill, tenkte jeg at jeg skulle traske av sted mot havnen, og følge den et stykke i retning hotellet. Jeg hadde absolutt ingen planer om å gå alle de fem kilometerene, men jeg regnet jo med at et eller annet sted utover der så gikk det sikkert en buss.





Og det gikk faktisk en buss. Problemet var bare at den ikke hadde særlig lyst til å stoppe, selv om den egentlig skulle det, i følge skiltet på busstoppen. Så da fant jeg meg en metrostasjon i stedet, og tok banen hjem til hotellet.

På banen havnet jeg ved siden av en gal mann. Han vekselvis skulte på meg, og leste i et blad, og hver gang han var ferdig med en side, rev han av de fire-fem øverste centimetrene helt inn til midten, slik at papirflikene hang der og slang. Etter hvert var hele bladet både ferdig lest og ferdig revet. Og selvfølgelig skulle den gale mannen av på samme stasjon som meg.





En annen ting som forvirrer meg litt, er stuepiken på hotellet. Hver gang jeg henger opp det der papirskiltet med "ikke forstyrr", buser hun inn og fikser og trikser på alt mulig. Skiltet tar hun ned og henger på innsiden av døren.

En gang fant jeg for eksempel ikke slippersene mine etter at hun hadde vært her, men etter litt leting dukket den ene opp under sengen, og den andre i nattbordhyllen. En annen gang fant jeg ikke dataladeren min etter at hun hadde flyttet på tingene. Jeg begynner å bli litt redd for at hun skal flytte på meg også, sånn at jeg ikke finner meg selv.

Så tok jeg ned "ikke forstyrr"-skiltet da, siden det tydeligvis var ute av drift. Og da kom hun ikke inn i det hele tatt. Det fine med det, var at da jeg kom tilbake til hotellet, sto alle tingene der jeg hadde satt dem, men det kjipe var at jeg dermed manglet rene håndklær.

Så måtte jeg begi meg ned i resepsjonen, og be om å få et håndkle sånn at jeg fikk tatt meg en dusj. Jeg fikk både håndkle og beklagelse, og gavekort på en gratis drink. Jeg skjønner ikke hva greia er med at alle skal gi meg gratis drinker når det er noe, men kanskje håper de at jeg skal drikke meg full og glemme alt sammen. Men personalet ellers er trivelig, og hotellet er både fint og stort - begge de grå bygningene på bildet under er hotellet, og jeg bor i den lave delen.





Internett har jeg i hauger og lass også. Her er dobbelt opp med trådløst, men ingen av dem funker noe særlig. I tillegg er det tre hull i veggen, hvor jeg kan putte inn kabel for å få høyhastighetsnett. Men det er jo bare ett av dem som virker da, og det er selvfølgelig IKKE det som er nær nok til at jeg kan sitte med laptopen i sengen.

Noe som derimot er nært, er stranden. Jeg gikk tur der i dag, i vintersko. Stranden er mange kilometer lang, og omtrent 100 meter bred tror jeg. Og bare fem minutters gange fra hotellet. Det var flotte bølger, for det er jo egentlig vinter. Jeg tror de har bølger her i stedet for snø.





Jeg får prøve videre på å lære meg hvordan ting fungerer her nede, selv om jeg ikke forstår mer enn fire og et halvt ord av språket, og ikke helt har forstått det der med å gjøre ting motsatt. Og hvis ikke stuepiken leker gjemsel med ladekabelen min igjen, så blogges vi nok i morgen også!

 

#ferie #reise #Spania #Barcelona






Hobbitene har flyttet i blokk!


Når jeg nå sier at jeg ikke har verken lest bøkene eller sett filmene om Ringenes Herre, og langt mindre Hobbiten, så blir jeg sikkert både kvalt og partert. Men sånn er det altså. Likevel har jeg jo fått med meg at disse hobbitene bor i noen skikkelig artige boliger.

Men så er det jo det da, at verdens befolkning bare øker, og vi må bygge i høyden for å få plass. Jeg har kommet frem til at det sikkert gjelder hobbiter også, og at de derfor har begynt å flytte i blokk.

Det er klart at hobbiter ikke kan bo i en vanlig firkantet murbygning, så jeg tipper at de i stedet ville ha valgt Antoni Gaudi sitt arkitektoniske mesterverk her i Barcelona, nemlig Casa Batllo...





Kan du ikke se for deg hobbitene flytte inn her? Å prøve å beskrive hvordan det ser ut innvendig, er bortimot umulig. Det er kriker og kroker over alt, smale hvite mursteinsganger med buet tak, vinduer i alle farger og fasonger, og snirklete trapper. Og så er det en soppformet alkove der, med peis og benker inni!













Er det ikke mange fantastiske detaljer? Før vi fortsetter videre, så la oss stoppe et lite øyeblikk og se hvordan vinduene på fasaden egentlig ser ut innefra...







Men nå er det på tide å klatre opp alle trappene, forbi utskårne dører, og videre opp til taket...









Et slikt bygg har selvfølgelig ikke noe alminnelig gjennomsnittstak. Antoni Gaudi var usedvanlig gjennomført i det han gjorde, og han hadde øye både for detaljer og funksjonalitet.

De fargerike tårnene på bildene under er piper, slik at peisen i soppen og de andre oppvarmingskildene kunne slippe ut røyken sin. Fra taket er det flott utsikt over byen, og skal man få med seg både utsikten og detaljene, er det fint mulig å tilbringe en del tid der oppe, i alle fall når været er så fint som det var da jeg var der.





Hvis du noen gang er i Barcelona, anbefaler jeg deg på det varmeste å ta turen innom. Men sørg for å ha nok batteri på kameraet, jeg tok nemlig så mange bilder at batteriet ble helt tomt! Å betrakte bygget fra utsiden er helt gratis, og det er lett tilgjengelig ved oppgangen av en t-banestasjon i sentrum. Å komme inn derimot, koster penger, men det er absolutt verdt det!

Og hvis du synes navnet på arkitekten virker kjent, så er det kanskje fordi det er den samme arkitekten som står bak La Sagrada Familia som jeg skrev om i helgen.

 

#ferie #reise #Spania #Barcelona #arkitektur #lasagradafamilia #antonigaudi #casabatllo






Full fest i Barcelona!


I februar år 303, ble en 13 år gammel jente fra Barcelona torturert til døde fordi hun nektet å frasi seg sin katolske tro. I våre dager er hun best kjent som St. Eulalia, og hvert år rundt dødsdagen hennes trekker folk ut i gatene for å markere hendelsen.

Og gjett hva, dette fant sted i helgen som nettopp har vært, helgen da jeg helt tilfeldig er i Barcelona, og hvor jeg enda mer tilfeldig havnet midt oppe i festlighetene. Det var en utrolig opplevelse, masse liv og en vanvittig stemning.

Jeg fikk gjort noen videoopptak, og tenkte jeg skulle dele dem med deg, slik at du får se hva det går ut på. Lyden er dessverre veldig dårlig, men du får i alle fall et inntrykk. Og når du kommer til den ildsprutende dragen, så kan jeg fortelle at jeg sto så nært den at gnistene regnet nedover meg...



#ferie #reise #Spania #Barcelona






La Sagrada Familia


Med sine særpregede høye tårn, er La Sagrada Familia et av Barcelonas virkelige landemerker. Å besøke den, var selvfølgelig et must når jeg først er i Barcelona.





Til tross for at kirken har blitt bygget på i 130 år, er den fortsatt ikke ferdig, blant annet står det store hovedtårnet i midten igjen. Når det er på plass, vil kirken rage 180 meter opp i luften.

Hovedsakelig skyldes de langvarige arbeidene en kombinasjon av at byggingen opprinnelig ble finansiert av private donasjoner, og at kirken ble delvis ødelagt under borgerkrigen i Spania.





Opprinnelig var det beregnet at byggearbeidene ikke skulle være ferdig før i 2080, men dagens byggeteknikker har gjort det mulig å ferdigstille det mye raskere, og håpet er at alt sammen skal være klart i 2026, til 100-årsmarkeringen for arkitekt Antoni Gaudis død. Etter at kirken ble åpnet for betalende gjester, har også finansieringen gått mye raskere.

Så langt mulig, bygges kirken etter Gaudi sine planer, men det hersker en del usikkerhet rundt mange av detaljene, siden de opprinnelige skissene hans ble ødelagt av brann. Foreløpig er det derfor mange midlertidige konstruksjoner og dekorasjoner, ikke minst på fasaden.





Innvendig er kirken minst like storslagen som utenpå. For å klare å se helt opp i taket må du legge hodet nesten vannrett bakover på nakken, og når du først har gjort det, er det vanskelig å rive blikket løs igjen.











Foreløpig er ikke kirken i bruk, men selv om den ikke er ferdig, er den likevel en stor turistattraksjon. Eller ligger tiltrekningen nettopp i det at man får muligheten til å oppleve et glimt av noe unikt som er i ferd med å fødes, et pust fra fortidens storhet?





Arkitekten Gaudi brukte sine siste penger på prosjektet, og døde som en fattig mann. Han levde sine siste år inne i kirken, og i dag ligger han der nede i krypten, med brennende stearinlys rundt kisten. Hvis den kreative mannen kunne se hvordan turistene strømmer til for å beundre hans siste verk, og hvordan pengene de legger igjen bidrar til at kirken snart vil stå ferdig, er jeg sikker på at han ville smile hemmelighetsfullt der han ligger...


 

#ferie #reise #Spania #Barcelona #arkitektur #lasagradafamilia #antonigaudi #kirke #katedral #arkitektur






Modernisme i Barcelona


Jeg har vært på enda en guidet fottur her i Barcelona. Denne gangen sto det modernistiske distriktet på timeplanen. Turen tok to timer, så det er klart det er mye jeg kunne ha skrevet, men jeg har egentlig mest lyst til å bare legge ut bilder fra noen av bygningene vi så på, slik at du kan danne deg ditt eget inntrykk.

















Jeg valgte å ta en guidet tur gjennom Expedia, men man kan fint vandre rundt og se alle bygningene på egen hånd. Fordelen med en guide, er at man slipper å tenke på å finne frem, og at guiden forteller en del underveis. I tillegg fikk vi komme inn i noen av bygningene sammen med guiden, noe vi ikke ville ha fått lov til alene. Ulempen er at turen må tas til faste tidspunkt og etter en fast rute. Prisen er en drøy hundrelapp, så det økonomiske er kanskje ikke den mest avgjørende faktoren for de fleste.

Underveis lærte jeg at modernisme er mye mer enn det jeg trodde på forhånd, og at mye av modernismen har sitt utspring i den gotiske stilen, og dermed fort kan forveksles for sånne som meg, som ikke har noe særlig peiling på arkitektur. Men uansett om man har en interesse for bygninger eller ikke, så er det i alle fall en fantastisk måte å bli kjent med Barcelona på!

 

#ferie #reise #Spania #Barcelona #arkitektur






I Picassos fotspor


Picasso tilbrakte sine unge år her i Barcelona, og jeg har vandret halvannen time i hans fotspor sammen med en guide og fire andre turister. Turen var ikke så lang når det gjelder avstand, men det var mye flott å se på. Vi fikk ikke bare sett noen av de stedene som var viktige for Picasso, men også mange bortgjemte gater og smug som ga meg følelsen at å være tilbake på slutten av 1800-tallet, da han var en av byens ungdommer.





I løpet av turen besøkte spisestedet "4 Gats", som var fast oppholdssted for Picasso og vennene, og hvor man den dag i dag kan nyte mat i den samme atmosfæren. Med litt flaks havner du kanskje ved stambordet deres, hvor du kan sitte og betrakte fotografier og bilder både av og med dem. I likhet med mange spennende steder i Barcelona, finner du det bak en stor, buet inngang.





Faren til Picasso var kunstner og kunstlærer. I 1895 tok han med seg familien fra hjembyen Malaga, og flyttet til Barcelona - rett og slett fordi kunstlærere i Barcelona var bedre betalt. Sønnen Picasso var da 14 år gammel, og gikk snart i farens fotspor på det gamle kunstakademiet, faren som lærer og sønnen som student.





Det sies at i startfasen av sin karriere, var temperamentsfulle Picasso sint fordi andre kunstnere hadde fått lov til å utsmykke byen, mens han selv ikke hadde blitt spurt. Da tiden kom for han til å gjøre det samme, tok han ut raseriet ved å skissere noen naive strekfigurer. Skissen ble deretter malt på veggen til arkitektskolen av den norske kunstneren Carl Nesjar.





Spaserturen vår endte opp på Picassomuseet, hvor vi fikk se mange av arbeidene hans. Spesielt hans tidlige år er godt representert her i Barcelona, med en stor samling malerier som kanskje er av en litt annen type enn det de fleste forbinder med Picasso...





Siden ingen av museumsgjestene viftet med kameraer, begynte jeg å føle meg litt usikker på om det egentlig var lov til å ta bilder der inne. For sikkerhets skyld lot jeg være å blinke med blitzen, så kvaliteten på de bildene jeg tok inne på museet ble dessverre ikke all verden.

Picasso revolusjonerte malerkunsten med bildene fra sin storhetstid, og det er nok disse som er best kjent for de aller fleste. Bildene fra den epoken er spredd over hele verden, og det er bare et fåtall av dem som henger i Barcelona.





Det var mange rom å gå gjennom, og mange bilder å se på. Men jeg må litt beskjemmet innrømme at den imponerende følelsen jeg hadde forventet å kjenne når jeg sto ansikt til ansikt med orginalverkene til en av verdens mest kjente kunstnere, dessverre uteble. Jeg syntes gåturen var mye mer spennende enn selve museet. Likevel er antakelig et besøk på Picassomuseet bortimot obligatorisk når man er i Barcelona.





Jeg vil absolutt anbefale å legge på litt ekstra på inngangsprisen, og ta med den guidede gåturen. Den koster ikke mer enn omtrent 150 kroner inkludert inngangspengene på museet. Bare husk gode sko, for turen går gjennom gamle brostensbelagte gater, før den ender opp inne på museet. Og du, de har ikke toalett på turistkontoret der turen starter, så ikke gjør som meg og satse på det - gjør det unna på forhånd!

 

#ferie #reise #Spania #Barcelona #Picasso






Barcelona!


Da jeg endelig kom til hotellrommet i går kveld, hadde jeg ikke sovet på halvannet døgn. Siden jeg skulle dra hjemmefra litt før klokken halv fem på morgenen, tenkte jeg at det var like greit å la være å legge seg, og heller sove litt på flyet. Men så ble det forsinkelser da, og flyet som skulle gå på morgenkvisten ble utsatt til nærmere ti på formiddagen.

Etter mye om og men, kom vi oss frem til Munchen for mellomlanding. Der måtte flyet stoppe ute på rullebanen, hvor vi ble hentet av en buss som kjørte oss til terminalen. Grunnen til det hele fikk jeg aldri med meg, annet enn at kapteinen sa over høyttaleren at det tydeligvis ikke var hans dag i dag. Men siden jeg aldri før har blitt kjørt i buss på et sted hvor man har vikeplikt for kryssende fly, tok jeg det hele som en morsom opplevelse. På grunn av forsinkelsen rakk jeg selvfølgelig ikke flyet videre, og ble ombooket til et senere fly. Det ble noen lange timer å vente i Munchen, men ellers gikk resten av turen problemfritt.

Så landet vi i Barcelona. Både bagasjen og jeg kom vel frem, og med en diger koffert på slep bega jeg meg på leting etter bussen som skulle ta meg til den andre terminalen, hvor toget til sentrum gikk. På bussen kom jeg i snakk med en trivelig fyr fra byen her, og siden han skulle med samme tog, tok han vare på meg sånn at jeg kom både på og av på riktig sted. I tillegg fulgte han meg fra toget til metroen, hvor han til og med tok kofferten min ned alle trappene. Da jeg var vel avlevert, ga han meg en klem, og forsvant ut i den Barcelonske kvelden.

Klokken var blitt åtte på kvelden da jeg endelig ankom hotellet og fikk sjekket inn. Da jeg hadde kommet meg inn på rommet, var jeg så trøtt og sliten at jeg ikke en gang orket å slenge meg i det lekre badekaret. Her var det bare snakk om et glass vann, en kjapp tannpuss, og så rett i seng. Innen klokken var ni, sov jeg som en stein i verdens største seng - jeg er sikker på at den er nesten tre meter bred, det er i alle fall plass til en hel familie der.





I dag tidlig fikk jeg brukt badekaret. Hjemme i Norge er vi vant til å ta vann som en selvfølge, men slik er det ikke her. Drikkevann kjøpes på flasker, og på badet står det et skilt om at vann er en ressurs som ikke skal misbrukes, og at man skal passe på å ikke la kranene renne og sånne ting. Jeg tenkte litt over det der da jeg lå i badekaret i varme ressurser opp til haka, og med hele trynet dekket av ansiktsmaske.





Rommet er pent, og sengen var god. Jeg må bare huske å venne meg til at i sydligere strøk har de ikke dyner, men bare lakner og pledd. Men pleddet var deilig og mykt, så det ble en god natts søvn selv uten dyne. Temperaturen er deilig, og akkurat nå står vinduet åpent slik at sjøluften slipper inn. Men det aller flotteste er nok utsikten mot havet og palmene!









Nå venter dagen på meg, og jeg skal gjøre meg klar til en tur ut i byen. Om litt skal jeg på en guidet vandring i Picassos fotspor, med museumsbesøk inkludert. Foreløpig synes jeg Barcelona virker som et trivelig sted, så jeg gleder meg til tiden jeg skal tilbringe her!

 

#ferie #reise #Spania #Barcelona





ideatroll




45, Bærum

Noen ganger tar jeg meg en tur ut i den store verden og skaper minner. Og hvilket sted foreviges de bedre enn på min egen lille reiseblogg? Velkommen innom for å dele opplevelsene.

Kategorier













hits