Behandlingsreise på Balcova


Tannlegen

Du som har fulgt med meg i det siste, vet nok at jeg for øyeblikket befinner meg i Tyrkia. Og da vet du nok også hvorfor jeg er her. Og er du bare på gjennomreise innom bloggen min, så kan jeg fortelle at jeg er her rett og slett for å gå til tannlegen. I alle fall hovedsakelig.

Tannlegen i Tyrkia er vesentlig billigere en hjemme. Og da mener jeg vesentlig - sånn omtrent en fjerdedel av prisen eller noe deromkring, avhengig av hva man skal gjøre og hvilken tannlege du vanligvis bruker i Norge.

Bare på de tingene jeg visste jeg måtte gjøre, ville det lønne seg veldig for meg å dra hit. Jeg måtte ha krone på en tann som ble skadet i en påkjørsel for noen år siden, og rotfylle en annen. Bare på de to tingene tjente jeg inn igjen turen og vel så det. Og med turen mener jeg flyreisen og ti netter på et av de absolutt bedre hotellene her. Og i tillegg kom de tingene jeg jeg ønsket å gjøre i samme slengen, men som jeg aldri i verden ville hatt råd til i Norge. Her snakker vi besparelser så det holder - og selvfølgelig har jeg valgt en anerkjent klinikk.

 

Jeg hadde den første timen mandag morgen, og da var det bare for å sjekke og finne ut hva som var planen videre. Allerede samme ettermiddag fikk jeg første behandlingstime for å komme i gang, og siden har det gått slag i slag.

Siden tannlegen og jeg tydeligvis var på samme bølgelengde angående hva som skulle gjøres, så fikk han frie hender. Jeg bare møter opp til timene og gaper så stort jeg kan. Og jeg skal ærlig innrømme at jeg har skikkelig tannlegeskrekk, men folkene her er veldig hensynsfulle samtidig som de er flinke. De gir meg så mye rom som jeg trenger, samtidig som de dytter meg akkurat så langt som jeg er i stand til å klare.

 

Jeg er fortsatt ikke helt sikker på akkurat hva som kommer til å være gjort innen jeg er ferdig, men bortsett fra kronen og rotfyllingen, så skal jeg i alle fall bytte alle gamle amalgamfyllinger. Jeg hadde nemlig en sånn skoletannlege som syntes det var greit å bore FØR man fikk hull, for da ble jo tyggeflaten så jevn og fin og lettere å ikke få hull i senere. Sånn var tidene den gangen - i alle fall på landet der jeg vokste opp mesteparten av barndommen.

Nå var disse fyllingene gamle og slitte, og han avgjorde at han skulle bytte alle sammen - også de to som var så langt bak at de ikke syntes, og som jeg trodde jeg kunne beholde. Jada, jeg innrømmer det - jeg ville beholde dem for å slippe å bore i to ekstra tenner. Men så satt jeg der i stolen da, og vips så var den ene fyllingen borte. Den andre ryker visst i morgen. Og jeg ble ikke spurt en gang - han bare fortalte meg at det måtte gjøres. Og egentlig er jeg veldig glad for å slippe å ta noen avgjørelser selv, for da hadde jeg nok rygget unna og kommet hjem med bare halvparten gjort av det som burde gjøres.

 

En annen ting som er fint, er at tannlegen her ikke bare gjør ting for å gjøre dem. Ikke for å leke pengesluk altså. Ting jeg trodde jeg måtte gjøre, ble jeg fortalt at ikke trengtes - som at jeg trodde jeg måtte ha krone på noen av de tennene som hadde gamle amalgamfyllinger. I stedet la han inn hvite fyllinger, noe som ble langt mindre kostbart, og fortalte meg at det ikke var noen idé å sette på kroner.

Da jeg så resultatet, skjønte jeg hvorfor. Jeg har nemlig en hvit fylling fra før, en som er laget i Norge, og den kan ikke sammenlignes med de nye. De nye ser ut helt som ekte tenner, mens den gamle ser ut som - ja, en fylling. Så nå har jeg selvfølgelig bestemt meg for å bytte den også - enten det blir denne gangen eller neste gang. For jeg må tilbake for å sette krone på rotfyllingen han holder på med uansett, og da kan jeg jo kanskje spare det som ikke haster til da. Og nå er det ikke tannlegeskrekken som snakker, det er rett og slett det at det kan være greit å få litt fritid også, for 2-3 timer i tannlegestolen hver dag er ganske slitsomt. Dessuten kjennes all gapingen etter hvert i kjeveleddet - jeg har jo leddgikt der også.

Jeg har fått en forhåndspris på alt sammen, og den er veldig snill. Jeg skal komme tilbake til det i et senere innlegg når jeg er ferdig, men jeg kan i alle fall si at i motsetning til når jeg har gått til tannlegen hjemme i Norge, så gleder jeg meg faktisk til å få regningen her i Tyrkia...

 

#reise #Tyrkia #Izmir #Balcova #behandlingsreise #tannlege






Annerledes-Balcova

De gangene jeg har vært i Tyrkia tidligere, har det vært sommer. Strålende sol og sånn omtrent 40 varmegrader - for det meste i alle fall. Det er første gang jeg har tatt turen på denne årstiden, og det har bydd på nye opplevelser. Jeg er nemlig ikke vant til at...

 

Plassen foran hotellet er helt tom...


Trærne har gitt slipp på bladene, eller farget de gjenværende orange...



Inngangsporten har kledd på seg julepynten...




Men selv om det er uvant, så er det vakkert. Akkurat som det er uvant å gå rundt her i vinterjakke og tykke sko. Og at ettermiddagen er så kald at jeg måtte småløpe tilbake til rommet etter tannlegetimen i dag, siden jeg hadde droppet jakken i solskinnet.

Uvant er det også å være her nede helt alene, uten å ha langt over 100 andre nordmenn her samtidig. Det gir meg en smak av den tyrkiske hverdagen, og jeg liker det - hverdagen var jo nettopp noe av det jeg ønsket å oppleve da jeg valgte å dra hit om vinteren...

 

#reise #Tyrkia #Izmir #Balcova #behandlingsreise






Parafinbehandling

 

Når det gjelder behandlingsprogrammet vi gjennomgår på Balcova, må jeg nok innrømme at det er enkelte behandlinger jeg liker bedre enn andre: Jeg liker alt som er varmt. Og det varmeste av alt sammen er unektelig parafinbehandlingene. Dessuten er de så koselige, for de utføres for det meste av min aller besteste tyrkiske venninne...

 

 

Det er flere som har spurt meg hva parafinbehandlinger egentlig er, så jeg tenkte jeg skulle vie et innlegg til å svare på akkurat det. Dessuten tror jeg at det kanskje er mange av de som gjennomgår behandlingene som heller ikke har tenkt så mye over veien parafinomslagene tar før de havner på ryggene våre.

 



Omslagene består av to deler, slik som på bildet over. Til venstre ligger selve parafinomslagene, og det hvite og gule til høyre er plastomslag med bomull inni som legges oppå dem igjen for å isolere og holde på varmen under behandlingen.

Hver gruppe får splitter nye bomullsinnlegg, som dem til høyre på bildet under. Selve parafinen kommer i slike blokker som du ser til venstre på bildet.


 

Parafinblokkene smeltes, og den glovarme og flytende parafinen oppbevares i varmebakker på et eget rom.



 

Omslagene legges i den flytende parafinen, og når de skal tas opp for å brukes, er det så varmt at han som gjør det må bruke en egen treklype.



 

Når omslagene er fisket opp rulles de sammen for å holde på varmen, og innen de når ryggene våre er de såpass avkjølt at vi ikke blir kokt.

Selve parafinomslagene legges på huden, og oppå dem legges altså det isolerende laget med bomull innpakket i plast.




Når omslagene er vel plassert på ryggene våre, ligger vi der i ti minutter. Selv om det er skikkelig varmt, er det en virkelig nytelse! Etter parafinbehandlingen er rygg og skuldre varme og myke, og dermed går ferden inn til massørene som skal jobbe videre med oss.

For mitt vedkommende har denne behandlingen vært starten på dagene her nede, og det har jeg kost meg skikkelig med. Jeg kommer til å savne både den varme behandlingen og disse to flotte menneskene når jeg senere i dag skal møte den norske høstkulden på Gardermoen...

 

#reise #Tyrkia #Izmir #Balcova #behandlingsreise






Quiz og AU!

I går kveld kom vi til en overraskelse da vi skulle spise middag. Det var nemlig dekket på terrassen foran hotellet, i stedet for inne i spisesalen. Middagen skulle tydeligvis foregå ute, noe ingen av oss visste på forhånd. Det var dekket flere små bufféter med ulike retter, varmmat, salater og desserter, og kokkene sto selv og serverte. Under middagen var det underholdning av masse dansere.

 


Men, som overskriften antyder, så var det ikke bare fryd og gammen, det var også et stort AU! Da danserne var ferdige, hadde tydeligvis teknikerne misforstått, og begynte å rigge ned mikrofoner og lydanlegg. Jeg fikk litt småpanikk, for jeg skulle ha quiz om ti minutter, og jeg måtte jo ha lyd!

Siden mikrofon, høyttalere og sånne ord ikke akkurat står på listen over tyrkiske ord jeg har lært meg, løp jeg av sted for å få tak i den av servitørene som jeg visste snakket engelsk, sånn at han kunne få stoppet nedriggingen. Siden fokuset mitt var på å fyke av sted korteste vei bort til nevnte servitør glemte jeg tydeligvis å se meg for, og endte opp slik som dette - og hadde jeg visst at tåa skulle bli lilla hadde jeg brukt en neglelakkfarge som matchet bedre...



 

Og hvis du skulle lure på det, så JA det er en smule vondt. Og det ser verre ut i dag enn det gjorde på dette bildet som ble tatt i går kveld. Blåmerker har det jo med å vokse litt de første par dagene, og gjerne få en lekker dyp lillafarge.

Heldigvis gikk jeg ikke rett på rattata, for midt i den steingreia jeg kræsjet foten i, står det et smalt lite tre som var veldig fint å gripe tak i. Og jada, det står der fortsatt. Så nå vralter jeg rundt som en stukken gås, men ikke filler'n om en blå storetå skal stoppe Trollet i Tyrkia nei!

 

#reise #Tyrkia #Izmir #Balcova #behandlingsreise






Småprat...

Dagene på Balcova flyr av sted, på mandag begynner vi på den siste hele behandlingsuken. Jeg fatter ikke hvor tiden blir av!  På den ene side føles det som om jeg akkurat har kommet, mens på den andre føles det som om jeg har vært her hele livet.

På kveldene sitter jeg ofte på hotellterrassen sammen med andre reisende, noe jeg ikke hadde kapasitet til i fjor. Siden jeg var vesentlig dårligere da, hadde jeg et stort behov for alenetid, og satt ofte på verandaen utenfor rommet på kveldstid. Det gjør jeg jo i år også, men ikke i like stor grad som i fjor. Men de rosa kloggene mine, som er deilige for mine giktiske ben å gå på her i varmen, er nok godt synlige over verandarekkverket hvis noen skulle finne på å titte opp til andre etasje der jeg bor!

Det er mye som skjer her, ikke bare har vi behandlinger hele den tiden folk flest er på jobb, men det er også mye koselig å finne på utover kveldene. Og da tenker jeg ikke bare på billig shopping, som nok er yndlingssysselen til mange. I går for eksempel, var det en liten gjeng som satte i gang med å steke vafler til alle sammen!

 

 

Når det gjelder mitt eget bidrag til fellesskapet, så nøyer jeg meg med å være quizmaster. Jeg hadde jo en quiz for en ukes tid siden, og på mandag skal jeg ha en ny. Å stå der og formidle spørsmålene er grei skuring (så lenge teknikerne husker på at de faktisk må koble til lyden også, og ikke bare sette opp høyttalere og mikrofon og så gå sin vei), jobben er jo å lage selve quizzen. Jeg har noen spørsmål klare allerede, så jeg får sette av litt tid i morgen for å lappe sammen de siste 6-7 som jeg mangler. Og premiene er også innkjøpt om du skulle lure på det, så nå er siste rest av kronerullingen oppbrukt.

Det er også mange som drar på diverse turer i helgene, men jeg for min del nøyer meg med å kose meg her i Balcova. Det er jo her jeg trives! I dag skal litt av dagen gå til å hilse på en tyrkisk venninne, og jeg er helt sikker på at hun blir kjempeglad for å se meg, for jeg har nemlig med kake til henne!

 


Ha en super dag, og unn deg litt kake du også!

 

#reise #Tyrkia #Izmir #Balcova #behandlingsreise






Tyrkia tordner...

Tyrkia er ikke bare sol og varme, selv ikke nå som det er sommer her. I dag har det vært lummert og klamt hele dagen, og et og annet tordenskrall har rullet et stykke unna. Tordenværet har ligget og ventet på å slippe løs, og etter noen små regndråper som forvarsel tidligere i ettermiddag, smalt det endelig til for en stund siden. Først ble alt litt halvmørkt, mens vinden lekte og suste i palmene slik at det hørtes helt inn. Deretter fosset regnet ned.

 












Akkurat nå virker det som om det verste kanskje er forbi, og luften kjennes klar og litt kjøligere ut. Mye lettere er den i alle fall! Men fortsatt buldrer et og annet tordenbrak, og noen regndråper spretter ned på bakken. Det eneste som skiller dette fra en ekte norsk regnværssommer, er temperaturen som nå har falt nesten ned til 30 grader, og det faktum at i morgen er det sannsynligvis sol igjen. Så jeg klager ikke, på tross av en rensende regnværsdag!

 

#reise #Tyrkia #Izmir #Balcova #behandlingsreise






Tiden har stått stille...


Etter å ha vært noen dager her på Balcova og kommet inn igjen i stemningen fra i fjor, var den en ting som slo meg. Rundt meg var akkurat de samme menneskene, de samme behandlerne, de samme kokkene og servitørene, og de samme vaskejentene som stelte rommet mitt sist.

Plutselig følte jeg det som om tiden hadde stått stille og at jeg aldri hadde vært borte herfra. "Hjemme-livet" mitt gikk i pausemodus, og Balcova tok over rollen som hjemme. Og det hele ble bare forsterket av at gjenkjennelsen var gjensidig, og at samtalene, i den grad man kan kalle det samtaler med deres begrensede engelsk og min enda mer begrensede tyrkisk, på en måte fortsatte der de slapp i fjor.

Men samtidig som JEG fikk en følelse av at tiden hadde stått stille, har de som bor her levd sine vanlige liv, de har hatt sine hverdager her, akkurat som jeg har hatt hjemme i Norge. For dem har ikke tiden stått stille - like lite som den har gjort det for meg der hjemme. Det har skjedd masse i livet mitt på dette året, men jeg har liksom ikke tatt det med meg hit. Og like mye har skjedd for de som bor her nede fast.

Plutselig skjønte jeg det, det er ikke tiden som har stått stille. Det er BALCOVA-tiden min som har gjort det. Balcova-tiden min har stått stille siden sist og ventet på meg, som et slags parallelt liv. Og når jeg tenker over det, så et det er en merkelig, og egentlig ganske god følelse...


 

 

#reise #Tyrkia #Izmir #Balcova #behandlingsreise






I gang - eller ikke...


I dag var det behandlingsstart her på Balcova, og det tror jeg nok vi alle satte pris på! For min del gikk det ikke helt som planlagt, for jeg og maten her har ikke vært så innmari gode venner de siste dagene. Eller for å si det på en annen måte, så stikker maten av gjennom bakdøra så fort den er ønsket velkommen inn frontdøra.

Etter det jeg hører, er jeg visst ikke alene om akkurat det problemet, så det er nok flere av oss som sliter litt. Det går jo for en stund, men etter hvert blir man litt sliten. I dag kom jeg meg gjennom de to første behandlingene, og etter det fant jeg ut at det var like greit å ta turen innom sykepleier. Sykepleieren tok meg med til legen, og legen tok meg med til kokken for å finne ut om det var noe i den maten jeg hadde spist som jeg med mine allergier ikke tålte.





Ut fra det vi fant ut, skulle maten jeg hadde spist være trygg, men det er mulig det rett og slett er for mye olje i den. Det er ganske mye oliveolje i noen av grønnssaksrettene, og jeg er ikke vant til å bruke noe særlig fett når jeg lager mat. Og som vi vet fra bilverdenen, så er jo olje et veldig godt smøremiddel - så også for menneskekropper.

Det blir jo til slutt slik at det ikke frister å spise, og uten mat fungerer ikke kroppen når den skal gjennom behandlingsdagene. Ikke kan jeg satse på å løpe opp fra bassenget eller ut fra treningssalen i lynfart med ti minutters mellomrom heller - det er jo nesten mer pinlig enn å sitte her og skrive om det.

Nå skal jeg få spesialmat med mindre olje, og med en lettere grønnsaksolje i stedet for den tunge olivenoljen, så får vi håpe det får fart på sakene... eller rettere sagt så håper jeg vel egentlig det får mindre fart på sakene, sånn at det blir fullt treningsprogram på meg også fremover...


 

#reise #Tyrkia #Izmir #Balcova #behandlingsreise






I gang med behandlingene


Etter noen dager fri fordi det har vært helligdager her, skal det bli godt å endelig komme i gang med behandlinger. Ikke det at vi har mistet all verden egentlig, men det er liksom noe med det at når man ankommer Balcova er man veldig klar for å komme i gang.

Vi har bare mistet to behandlingsdager i forhold til normalen, og jeg skal gladelig innrømme at jeg heller tilbringer de dagene i sol og varme her, fremfor å sitte hjemme i kalde Norge. Da har i alle fall kroppen fått myket seg opp til å sette i gang!





Foreløpig ser behandlingskortet mitt ut som på bildet over, helt tomt. Dag for dag skal det fylles opp, og jeg er rimelig sikker på at i år blir ikke behandlingene fullt like vonde som i fjor for mitt vedkommende. Fjorårets behandlingsreise har hjulpet meg utrolig mye, og en del av effekten sitter fortsatt i.

Målet mitt for i år, er både å vedlikeholde det som er igjen av den gode effekten fra forrige gang, og å få tilbake det som har forsvunnet i løpet av året. Så nå er det bare å gå på med friskt mot, dette blir både deilig og tøft! Jeg tror jeg skal ønske både meg selv og de andre her lykke til med første behandlingsdag, så får vi se hvor mye som er igjen av oss i kveld...

 

#reise #Tyrkia #Izmir #Balcova #behandlingsreise






Velkomstfest

Når det nærmer seg den første helgen på Balcova, er det tid for velkomstfest. Velkomstfesten er en tradisjon, og som tradisjoner flest endrer den seg ikke så mye fra år til år. Både maten og underholdningen er stort sett den samme.

Men kanskje er det nettopp det som er så fint, det at festen er et holdepunkt som lar tankene vandre tilbake til tidligere opphold og positive opplevelser for de av oss som har vært her før? For min del minner det meg i alle fall om den takknemligheten jeg føler for at jeg er en av de som fikk komme tilbake, og om den fantastiske fremgangen jeg hadde her i fjor.

På mange måter blir velkomstfesten også en slags markering av de forhåpningene jeg har for årets opphold, en milepæl før behandlingene starter for fullt på mandag. Nesten hele oppholdet ligger fortsatt foran meg, og det gleder jeg meg over. Kan man egentlig ha det bedre?

 


 

#reise #Tyrkia #Izmir #Balcova #behandlingsreise






Null kroppsfokus

Her i Balcova befinner vi oss i et muslimsk område, og oppfordres derfor til å kle oss anstendig når vi beveger oss rundt i byen. Hotellområdet hvor vi tilbringer mesteparten av tiden er likevel et unntak, så her sprader vi rundt i shorts og singlet dagen lang.

I dag mens jeg fløt rundt i bassenget i min knallblå badedrakt og funderte over alt og ingenting, gikk det plutselig opp for meg at det er usedvanlig lite kroppsfokus her. Det er helt greit å ha den kroppen man har, enten den er stor eller liten, enten mage og pupper peker oppover, nedover eller ikke eksisterer i det hele tatt. Når vi ser hverandre, ser vi mennesker - vi ser personligheter, og ikke bare det ytre skallet.

 



Jeg tilbringer dagene i lette sommerklær, usminket, og med det meste av kroppen åpen for allmenn skue. Unntatt de kroppsdeler man uansett ikke vifter med i offentligheten selvfølgelig. Mine ekstra kilo får nyte solen, de godt polstrede overarmene får luft og farge, og knærne mine vifter med synlige arr etter tidligere operasjoner. Men ingen dømmer meg, jeg er en av mange, jeg er et menneske.

Når jeg ser hvordan ting fungerer her nede, og ser hvordan mennesker inkluderer hverandre og tar vare på hverandre, undrer jeg meg litt over hvorfor det ikke er sånn hjemme i Norge. Hvorfor er det sånn at i vårt kalde nord så er kroppsfokuset så stort at media skriver om mennesker som ikke tør å gå på stranden i frykt for andres fordømmelse? Hvorfor er det sånn at folk ikke skal få lov til å kle av seg og nyte den lille varmen vi faktisk har der hjemme, uten å føle seg beglodd fordi de har en kilo eller en rynke for mye?

Jeg skulle ønske jeg kunne tatt med meg mentaliteten fra Balcova hjem til dere. Jeg skulle ønske alle fikk oppleve den befrielsen det er å bare være et menneske, være seg selv på godt og vondt, og likevel være en del av fellesskapet. Vi som er her har hatt et tøft liv med mye smerte og motgang, ellers hadde vi ikke vært her. Så når vi klarer det, når vi klarer å møte hverandre på en positiv måte - burde ikke da alle klare det?

 



#reise #Tyrkia #Izmir #Balcova #behandlingsreise






Søte kattepuser

Det meste her på Balcova er fint. Eller koselig. Eller positivt på en eller annen måte. Noe alle som har vært her kjenner til, er kattene. Hele området er fullt av de søteste kattunger du kan tenke deg - selv jeg som ikke er noe kattemenneske i det hele tatt, lar meg sjarmere av de små krabatene. Kattene her er eierløse, men de finnes ikke ville. De spankulerer bedagelig rundt på området, og ofte ligger de bare der og koser seg i solen eller i skyggen under et tre. Det hender til og med de strekker seg utover i full lengde på en eller annen solseng.

 



Kattene her er mindre og tynnere enn kattene hjemme, men det betyr ikke at de sulter. Det betyr bare at de er annerledes. Vi som er gjester her får ikke lov til å mate dem, fordi de da har en tendens til å bli veldig hjemmevante. Det er sikkert koselig for en katteelsker å ha nøstene utenfor døra, og kanskje til og med inne på rommet en snartur, men det er nok ikke like koselig for en eventuell allergiker som overtar rommet neste gang, og som ikke er så glad for å være kattenes faste tilholdssted. Hotellet setter ut mat til dem rundt om, så kattene har det så bra som de kan ha det - og i alle fall bedre enn om vi naive nordmenn mater dem den måneden vi er her, og deretter forlater dem når vi drar.

I går kveld da jeg var på vei til rommet etter middag, fikk jeg tatt et par søte kattepusbilder, og dem må jeg bare dele med deg. Og altså, jeg har ikke tenkt å bli noen katteblogg av den grunn, selv om det nok kan hende du får hilse på dem igjen...

 





For øyeblikket sliter jeg litt med nettet på rommet, men de har lovet meg å sende en tekniker for å se på det. Jeg har derfor ikke fått vært på nett så mye som jeg hadde planlagt. Det er også litt vanskelig å få lastet opp bilder. Men jeg satser på at de får fikset det fort fort fort... I mellomtiden ønsker jeg deg en fin dag, enten du er hjemme i Norge eller her på Balcova!

 

#reise #Tyrkia #Izmir #Balcova #behandlingsreise #katt






Fremme i Tyrkia

I går dro jeg som kjent til Balcova i Tyrkia på behandlingsreise. Og som du kanskje også har fått med deg, så er det jo klin umulig for min del å reise noe sted uten forviklinger av et eller annet slag. I går gikk alt greit, jeg brukte natten på å jobbe i stedet for å sove, for når jeg ikke legger meg så slipper jeg jo å stå opp. Litt før klokken seks på morgenkvisten trasket jeg hjemmefra og opp til bussen i duskregnet, og bussen korresponderte perfekt med flytoget videre.

I forkant var jeg bekymret for bagasjevekten min, for kofferten kjentes litt tung ut. Og det viste seg at den veide 900 gram for mye, men det gikk bra, for de så visst bare på tallet før komma. Både bagasjeinnlevering og sikkerhetskontroll gikk kjapt og greit, og da jeg var vel gjennom alt sammen fikk jeg meg litt frokost. Flyvningen gikk også greit, og jeg fant ut at dette tydeligvis kom til å bli den gangen da alt gikk bra. Ikke hadde jeg glemt noe som jeg kunne komme på heller.

 



Etter noen timer på flyet, fortalte kapteinen at vi gikk inn for landing, og nesen ble snudd nedover mot solfylte Izmir flyplass i Tyrka. Det vil si, helt til vi nesten tok bakken, og nesen plutselig vendte oppover igjen, og vi kom høyere og høyere opp i luften. Innmari fin utsikt for så vidt, men jeg ville nå helst ned til flyplassen der nede, og ikke opp i luften igjen. Han hadde vel ikke glemt å sette oss av før returen vel?

Etter en stund fikk vi vite at det hadde vært så mye turbulens da vi skulle lande, at landingen måtte avbrytes. Vi skulle flys en runde oppe i luften, og så skulle han gjøre et nytt forsøk på å få oss ned på bakken. Turbulens er det alltid ved innflyving til Izmir, så litt fra eller til var egentlig ikke så veldig merkbart for oss som ikke måtte styre flyet. De har gjort dårlig veiarbeide der oppe i luften for å si det sånn - det er litt som en gammel norsk grusvei.

Mens vi svevet der oppe var det ikke alle på flyet som var like happy, det ble en liten smule nervøsitet blant noen av passasjerene. Jeg var for så vidt ikke så happy selv heller siden vi kom til å bli forsinket, og jeg var stiv i hele kroppen av å sitte på flyet og lengtet egentlig etter middag og senga. Men utsikten var fin, for vi ble flydd over et område hvor den flyruten vanligvis ikke går. Jeg er forresten ikke helt sikker på om de rundt satte tilstrekkelig pris på vitsene mine mens vi hang der oppe i luften heller, men jeg klarte i alle fall å la være å si at hvis vi føst skulle dø så kunne vi likegodt gjøre det med fin utsikt. Poeng til Trollet for den!

 



Til slutt fikk vi nå landet i alle fall, og det var en generelt sliten gjeng som ble busset ut til hotellet for innsjekk. Det er litt møter og program første kvelden, og fra klokken syv er det middag. Og jeg må innrømme at da jeg kom tilbake til rommet etter middagen, var jeg så trøtt og sliten etter reisen og en søvnløs natt, at jeg ikke en gang gadd å slå på lyset før tannpussen. Klokken var faktisk ikke blitt ni da jeg sovnet. Og mer vet jeg ikke før jeg våknet drøye tolv timer senere.

Dagen i dag har gått med til legesjekk, resten av utpakkingen og litt handling. I morgen har jeg helt fri, siden det er helligdag i Tyrkia da. Men det er mye mulig jeg smetter en tur ned i bassenger for litt egentrening likevel, sånn at jeg får kommet i gang. I kveld skal jeg bare ta det med ro, og nyte den varme mørke kvelden - hvis jeg ikke konker helt ut og sovner tidlig igjen. I morgen er det atter en dag, men for mitt vedkommende satser jeg på at den begynner sent...

 

#reise #Tyrkia #Izmir #Balcova #behandlingsreise






Pakking til behandlingsreisen

For en tid siden ble jeg spurt om jeg kunne skrive et innlegg med pakkeliste for å dra på behandlingsreise. Jeg syntes et sånt innlegg var en god idé, for selv om en del ting bare er relevant for behandlingsreiser, så passer jo mye av det for andre reiser også. Og skal jeg først tenke litt egoistisk, så vil jo en sånn liste være et greit oppslagsverk for meg selv også når jeg skal noe sted, for da kan det kanskje være en ørliten sjanse for at jeg slutter å glemme noe hver eneste gang.

Jeg begynner gjerne å pakke noen dager før avreise. Da pakker jeg ned klær jeg vil ha med meg, for å ikke falle for fristelsen til å bruke dem her hjemme sånn at jeg må drive på med klesvask og tørking i siste liten. Jeg vil heller ikke bruke opp all bagasjevekten på ting jeg skal ha med meg hjem igjen, derfor samler jeg undertøy, t-skjorter og sånne ting som egentlig er kasteklare, og tar det med på tur for å bruke det en siste gang.





PAKKELISTE KLÆR

Undertøy og sokker. Her har jeg flere "engangsting", altså ting jeg skal ha med på turen og kaste etter bruk. I år skal jeg la være å ta med meg favoritt-BH'en, for mineralene i vannet der gjør at hemper ruster og bøyler svekkes. I fjor ødela jeg er par stykker på at jeg hadde latt dem ligge litt for lenge til bløt i vannet, og det er dyrt å kjøpe nye når man kommer hjem igjen!

Treningstøy. Jeg pakker et par tynne joggebukser og et par t-skjorter. Varmt treningstøy fungerer dårlig med temperaturen i Tyrkia. Jeg pakker ikke så mye, for det er fort gjort å skylle det opp og tørke det.

Badedrakt må heller ikke glemmes, for vanntrening er en del av opplegget. I tillegg er det tilgang til bassenger og jacuzzi på fritiden, for ikke å forglemme badeland som vi kan bruke gratis den tiden vi er der!

Andre klær jeg pakker, er for det meste typiske sommerklær som luftige skjørt og flagrende overdeler. Dette kan jeg også bruke på velkomstfesten og avskjedsfesten, slik at jeg slipper å pakke noe ekstra. Shorts og singlet er greit å ha på hotellområdet, men utenfor området bør man tenke på at man er i et muslimsk område, og ha med klær som dekker skuldre og knær. I år reiser jeg mens det er sommer, men i fjor da jeg dro i slutten av august, kjente jeg at det var deilig med en varm genser på kveldene da vi hadde kommet et stykke ut i oppholdet. I år derimot, blir det bare et lett sjal, både til beskyttelse mot den sterke solen og for komfort i kveldsbrisen mot slutten av turen.

Sko må man selvfølgelig også ha. Gode joggesko til innetrening, og et par sko som er gode å gå på ute. Det er også greit med et par lette sommersko. I tillegg tar jeg med meg et par klogger som jeg kan bruke mye av tiden. Siden føttene er et av mine problemområder, er faktisk klogger det mest komfortable jeg kan tusle rundt på i varmen, og så kan jeg bare kaste dem før jeg drar hjem igjen. Jeg reiser alltid i de skoene som tar mest plass, for jeg har ikke lyst til å fylle kofferten med fottøy.

I år har jeg kjøpt meg noen praktiske plastposesaker på Ikea, som jeg putter alle klærne inni. Deretter trekker jeg luften ut av dem med støvsugeren, og vips tar de veldig mye mindre plass.


TOALETTSAKER/HYGIENE

Tannbørste, tannkrem og deodorant pakker jeg i håndbagasjen. Jeg erfarte nemlig i fjor at det kan ta tid før bagasjen dukker opp, slik at den i alle fall i mitt tilfelle ikke hadde kommet da jeg ville innom rommet for å oppfriske meg litt etter reisen. Det er mye som skjer den første dagen, spesielt for de som er førstegangsreisende, og dermed fikk jeg ikke tilgang på bagasjen min før etter alt sammen.

Dusjsåpe, shampo og balsam har jeg med hjemmefra, rett og slett fordi jeg liker de merkene jeg bruker, og i Tyrkia var det helt andre produkter som ble solgt.

Ellers tar jeg med disse månedlige jentetingene og noen personlige ting som mascara, et par neglelakker og sånne ting. Solkrem, plaster, gnagsårplaster og sov-i-ro kan også være greie ting å ha med seg hvis man trenger det. Og selvfølgelig tar jeg med meg en høvel til å fjerne hår fra sommerbena. Sånne deilige badesaltballer med urter og farge til å putte i badekaret på rommet, skal jeg derimot kjøpe i Tyrkia

 



DINGSER OG DUPPEDITTER

Laptop og lader må selvfølgelig være med, i alle fall for meg som satser på å kunne jobbe og blogge litt mens jeg er der. Det er internett på alle rom, så jeg tar også med meg en kabel som kanskje kan gi meg bedre nettilgang enn den litt ustabile wifi'en som finnes der. Det kan for øvrig være ganske mye lyder på området, så hvis man skal skype med familien (eller sjefen), er et lite headset veldig kjekt å ha med.

Kamera er et must. Mitt er bittelite slik at jeg kan ha det med meg overalt. Et digert speilreflekskamera er kanskje ikke det mest praktiske å dra på. Sammen med kameraet må eventuell lader, minnekort eller overføringskabel til PC være med.

Mobil og mobillader sier seg vel selv, og har man en grei mobil (i motsetning til meg), så gjør jo den nytten som kamera også.

Kodebrikke til nettbank hvis man ikke har noen hjemme som fikser regningene.

 

DE SUPERVIKTIGE TINGENE

Pass og billett! Men man glemmer ikke det, gjør man vel?

Medisiner! Én ting er medisinene for leddgikten, i mitt tilfelle tre ulike, men også eventuelle andre ting man bruker. Det er ikke alltid like lett å få tak i sånt der nede. Medisinliste skal også være med.

Blodprøvesvar må tas med, så blodprøver i forkant av turen må ikke glemmes.

Passbilde til journalen trenger vi også, men skulle man glemme det, er det fotograf der som fikser den saken.

Penger og bankkort. Visa og Visa Electron fungerer i minibankene, men mange butikker tar ikke norske kort.

 



ANDRE TING

Vannkoker er det mange som tar med seg. Det samme gjelder et eller annet å spille musikk på. Jeg for min del drikker ikke kaffe og sånt, og musikk får jeg fra alle bryllupsfestene på området - spesielt siden jeg skal bo veldig nært det ene festområdet, så det dropper jeg.

Lesestoff kan også være greit, men på "det norske rommet" finnes et forholdsvis stort utvalg av bøker som blant annet er lagt igjen av tidligere reisende. Mitt bidrag til samlingen i fjor,  var dessverre bare et  sommernummer av Billy. Notatbok og penn er kjekt å ha, og hobbyartikler som for eksempel strikketøy er også populært å ha med seg.

Solbriller er også kjekt, men det og mange andre småting selges i hotellkiosken. Og selv om det er dyrere der enn på handlesenteret, er det likevel billigere enn i Norge.

Ryggsekk er et must for meg som sliter med giktiske hender og ikke kan bære så mye. Ikke en sånn kjempetursekk akkurat, men en liten praktisk en.

Krydder. Ja, det høres helt rart ut, ikke sant? Men maten på behandlingsstedet er veldig mild, nesten smakløs til tider, og i fjor registrerte jeg at mange av de som har reist noen ganger hadde med eget krydder. I år har jeg tenkt å følge deres eksempel, og ta med meg et glass av min egenblandede kryddermix.

Hvis du har noen favorittpålegg du ikke kan unnvære, så ta med dem også - brunost og kaviar er ikke akkurat dagligkost i Tyrkia!

Jeg tar også med meg telys, telysestaker og fyrstikker, noe jeg fant ut var nesten umulig å finne der. Det blir tidlig og brått mørkt, og jeg synes telys er hyggelig terassekos om kvelden.





DETTE PAKKER JEG IKKE

Håndkle. Når vi skal trene får vi håndklær der, og badehåndkle til bruk i badeland fås kjøpt både inne på hotellområdet og på butikker og handlesentere ikke langt unna. Jeg bruker derfor ikke koffertplass på et digert håndkle, selv om det står i informasjonsbrosjyren at vi bør ha det med. Mitt ble etterlatt ubrukt i Tyrkia i fjor.

Håndveske. Det er så mange fine og billige der, både på markedet og ellers...





Sannsynligvis har jeg glemt en hel masse, så jeg håper du legger igjen tips i kommentarfeltet hvis du har forslag. Jeg håper også at det er flere enn meg selv som kan ha glede og nytte av pakketipsene.

Til slutt vil jeg bare dele videoen fra i fjor, og ønske deg en fin kveld videre. Jeg gleder meg skikkelig til å dra om noen få dager!



 

#reise #Tyrkia #Izmir #Balcova #behandlingsreise #pakkeliste

 






Balcova 3 måneder etter


Det er nå tre måneder siden jeg kom hjem fra behandlingsreisen jeg var på tidligere i høst. For flere år siden fikk jeg nemlig leddgikt, og i vår søkte jeg derfor for første gang på behandlingsreise via Rikshospitalet. Jeg var så heldig å få tilslag, slik at jeg skulle få dra en tur til varme, solfylte Tyrkia litt utpå høsten.

Jeg følte meg som et vrak da jeg dro nedover. Med årene hadde leddgikten blitt gradvis verre, og jeg hadde levd i et smertehelvete så lenge at det hadde begynt å tære på psyken. I perioder har jeg nesten ikke kunnet gå på grunn av smerter og stivhet, og det har vært tider da jeg har trengt hjelp til ting som å få på meg sokkene, åpne vannkrana eller vri om nøkkelen i låsen. Jeg følte at denne turen kanskje ville være redningen for meg på mange måter.





Behandlingsreisen besto av beintøff trening mange ganger om dagen. Det er jo ikke vanlig trening vi snakker om, det er rehabilitering av en kropp med en kronisk og smertefull sykdom. Og treningene betalte seg. Da jeg dro derfra hadde jeg det bedre både fysisk og psykisk enn jeg hadde hatt på mange år. Jeg hadde tårer i øynene da jeg satt på flyet hjemover, både av glede over hvor bra jeg følte meg, og av sorg over å måtte dra hjem igjen til kulden og hverdagen. Jeg husker at jeg satt vendt mot vinduet mesteparten av flyturen hjem, for at ingen skulle se det.

Nå er desember snart slutt, og vi har kommet langt inn i vinteren. Høsten og vinteren er den verste tiden for meg, kulden og værskiftningene gjør kroppen vond og stiv. Men denne høsten og vinteren har vært helt fantastisk, jeg har hatt mye mindre vondt enn vanlig, og dette har selvfølgelig også blitt gjenspeilet psykisk. Hverdagene har ikke føltes så tunge å komme gjennom, som det de gjorde før jeg dro.

Selvfølgelig er det dager innimellom som jeg omtrent ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg på grunn av smerter. Men denne vinteren har det bare vært en og annen dag, ikke mange uker i slengen sånn som før. Snart er det tid for å søke på nytt, og jeg krysser mine giktiske fingre for at jeg skal være så heldig å få dra dit igjen. Jeg vet at det sikkert høres banalt ut, men det føles virkelig som om turen har gitt meg et nytt liv...




Videoen over har jeg satt sammen av bilder jeg tok da jeg var der. Bildene følges av tyrkisk musikk, og viser hotellet, behandlingssenteret og områdene rundt. Spre den gjerne, hvis du mener noen kan ha nytte av den. Du finner den på Youtube-siden min.

 

#reise #Tyrkia #Izmir #Balcova #behandlingsreise






Tusen takk Helsenorge!


For flere år siden, fikk jeg leddgikt. Den dukket opp fort og brutalt, i løpet av en ukes tid gikk jeg fra å være sprek og rask, til å nesten ikke kunne gå på grunn av smerter og stivhet. I stedet for å løpe opp trappen, måtte jeg krabbe den. Heldigvis har jeg en fantastisk fastlege, som umiddelbart fanget opp hva som var galt, til tross for at det ikke vistes på noen prøver. Hun fikk sendt meg av sted til revmatolog, altså en "leddgiktlege", diagnosen ble stilt, og sterke medisiner ble mitt nye sukkertøy.





Sykdommen gikk opp og ned i mange år, helt til den en dag begynte å gå bare NED. Jeg måtte slutte i jobben, og var sykemeldt i omtrent et år. Først da var jeg såpass oppegående at jeg kunne ta fatt på å finne en ny yrkesretning. Jeg gikk tilbake til å jobbe med data, noe jeg hadde gjort mange år tidligere, og som passet min vonde kropp bedre enn fysisk arbeid.

I løpet av alle årene med leddgikt, hørte jeg stadig om behandlingsreiser til utlandet. "Du må søke", sa de - lege, familie, venner... Men jeg var ikke klar. Fire uker i et fremmed land var ikke meg, jeg hadde jo et liv her i Norge, et liv jeg ikke ville slippe taket i en hel måned. Men så begynte det altså å gå nedover, og i vår søkte jeg for første gang. Rikshospitalet sto for turtildelingen, og jeg fikk tilslag. Dermed skulle jeg av sted i slutten av august, til varme, solfylte Tyrkia. Jeg var endelig klar.





Da vi lettet fra Gardermoen på vei nedover, satt jeg i verdens minste og trangeste fly. Det var ikke plass til å strekke på bena, og uansett hvordan jeg vred og vendte på meg, verket det i kroppen. Deler av turen satt jeg baklengs på knærne, og deler av turen måtte jeg rett og slett stå, for å klare meg gjennom de verste smertene. Tårene brant bak øyelokkene, og jeg gruet meg allerede til flyturen hjem.

På hjemveien satt jeg pent i setet mitt, med et smil rundt munnen. Benplass hadde jeg i massevis, og jeg trengte heller ikke å vri meg i setet. Men flyet var det samme, det var jeg som var annerledes. Så mye bedre hadde jeg blitt underveis, at det som var en lidelse på turen ned, ikke var noe problem på hjemveien i det hele tatt.





Da jeg dro nedover, kunne jeg ikke knytte hendene. Det var flere centimeter mellom fingertuppene og håndflaten. Hendene mine var svake, jeg klarte ikke åpne flasker, glass og bokser ved egen hjelp. Skuldrene mine lutet fremover i feilstilling, og dobbelthaken slang fordi nakken var bøyd. I tillegg hadde jeg vondt over alt, det hadde jeg hatt i mange år.

Etter fire uker med behandlinger kunne jeg, for første gang på mange år, knytte hendene uten den minste anstrengelse. Håndstyrken min, som ble målt både ved ankomst og avreise, hadde fordoblet seg. Skuldrene mine, som var gitt opp av fysioterapeutene her hjemme, var tilbake på plass, og hodet hadde løftet seg opp igjen. Jeg var helt og fullstendig smertefri for første gang på flere år. Til og med ansiktsrynkene hadde minket, fordi fjeset ikke lenger var konstant trukket sammen i smerte, og blikket som møtte meg i speilet var ikke lenger preget av at personen bak det hadde vondt.





Nå har jeg vært hjemme noen dager, og den energien jeg har nå, har jeg ikke kjent på årevis. Jeg vet at etterhvert vil virkningen avta, og energinivået synke igjen. Og jeg vet at med tiden vil blikket jeg møter i speilet på nytt være fylt av smerte, men akkurat nå har jeg det helt fantastisk.

Men jeg vet også at neste år kan jeg søke på nytt, og kanskje - kanskje, er jeg så heldig å få reise tilbake igjen, for å oppleve en tid som smertefri og sprek, og for å enda en gang få krefter til å komme gjennom en kald, norsk vinter. Ting som for de fleste er en selvfølge, men som for meg ikke er mindre enn et under. Så tusen takk Helsenorge, for at dere har gjort dette mulig...

 

#reise #Tyrkia #Izmir #Balcova #behandlingsreise






Avslutning på Balcova


I går kveld var det avskjedsmiddag her på Balcova. Det ble en koselig avslutning, som begynte rolig, og livnet til utover kvelden. Underholdningen var det noen av deltakerne på behandlingsreisen som sto for, og det lyktes de bra med. Først ut var Aslak Diesen, med en gripende versjon av "Gabriellas sång". At denne karen hadde sunget før, var i alle fall ikke vanskelig å høre!





Mens vi har vært her, har det vært flere kurs og aktiviteter vi har kunnet delta i på fritiden. En av dem, var å lære å spille ukulele. En sporty gjeng hadde kastet seg på den aktiviteten, og de sto for det neste underholdningsbidraget. Ukulelebandet "Nye Stive Fingre" tok oss med på en eksotisk musikkopplevelse, understreket av saronger og blomsterkranser.





Etter disse bidragene, var det tid for middag. Det var artig å se kokkene fra hotellrestauranten varte opp med utendørs grillmat. Og så fikk vi en diger kake med det norske flagget...





Etter middagen var det klart for mer underholdning. Først en humoristisk monolog av May, om den gamle gårdskjerringa Olga, som ikke ville på behandlingsreise. Men havnet der gjorde hun likevel, og endte opp med å være så storfornøyd at da hun kom hjem, kunne hun ikke vente med å komme tilbake igjen. Det er nesten litt som meg det, jeg ventet i mange år før jeg endelig søkte, men nå som jeg omsider har vært her, har jeg ikke lyst til å reise hjem igjen.

Neste post på programmet var et lite skuespill som fikk latterbrølene til å runge blant oss alle sammen. Hvis du hørte noen le hysterisk, eller gale som en hane i går kveld, så var det nok skuespillerne og tilskuerne som hørtes helt hjem til Norge.





Akkurat nå, sitter vi i solen og føler oss litt hjemløse. Rommene har vi sjekket ut fra for en god stund siden, og bussene går ikke før om noen timer. Men det å sitte i solen og sommervarmen i slutten av september, plager sikkert ingen - i alle fall ikke nå som vi nettopp har fått høre om regn og høsttemperatur hjemme i Norge.

I går da vi var på avslutningsmiddagen, hadde alle bordene fått flagg på seg. Et tyrkisk, og et norsk. På vårt bord sto det tyrkiske flagget i giv akt i toppen av stangen sin, mens det norske hadde løsnet og dalt ned til halv stang. Svært så beskrivende spør du meg, og en verdig avslutning på mitt siste blogginnlegg fra Tyrkia. Neste gang vi blogges, befinner jeg meg nok hjemme i Norge igjen!


 

#reise #Tyrkia #Izmir #Balcova #behandlingsreise






Behandlingsopplegget!


Jeg har fått noen spørsmål om jeg kan legge ut noen bilder fra behandlingssenteret her. Det har ikke vært så lett å få tatt bilder, for det er nesten alltid folk der, og jeg vil jo ikke legge ut bilder med mennesker på uten at de har godkjent det på forhånd. Men til slutt fikk jeg tatt en runde med kameraet på kveldstid, så nå skal du få en liten bildekavalkade!


vestibyle

gruppetrening

massasje

fitness

elektro/ultralyd

parafin

basseng


Hvordan selve behandlingene foregår, har jeg skrevet om i et tidligere innlegg.

Behandlingssenteret har for øvrig
sin egen hjemmeside
hvis du har lyst til å ta en titt!

 

#reise #Tyrkia #Izmir #Balcova #behandlingsreise

 






En gang i fremtiden...

Mens vi er her på Balcova, har vi et kort hvor alle behandlingene våre står oppført. Hver gang vi har gjennomført en behandling, signerer behandleren for at vi har vært der. I dag begynte jeg å legge merke til hvor fullt kortet begynte å bli, og hvor få tomme ruter som er igjen. Tre behandlingsdager er alt som gjenstår, for på onsdag drar vi hjem.

Jeg har litt delte følelser for hjemreisen. På den ene siden er jeg sliten og oppbrukt, og tenker at det skal bli litt godt å komme hjem og slappe av noen dager før jobben venter igjen. Men samtidig er jeg full av energi, og har lyst til å være her mye lenger. Heldigvis forteller fornuften meg at da ville jeg ende opp som en oppvridd vaskefille, for ikke langt frem i tid ville nok kroppen sagt stopp når det gjelder dette hardkjøret.

Smertene jeg tok med meg hjemmefra, ser ut til å bli igjen her nede, og det er helt greit, for jeg har egentlig ikke bruk for dem. Men jeg vet at når jeg har kommet godt og vel hjem, så kommer hverdagen igjen. Om en tid vil smertene komme tilbake, og dagene kommer til å bli tøffere igjen. Men heldigvis har vi fått noen tips underveis, om hvordan vi kan ta vare på den gode følelsen lengst mulig.

Noen ganger når jeg sitter på verandaen utenfor rommet om kvelden, tenker jeg at når jeg blir gammel, så skal jeg ta med meg pensjonen min og flytte hit til varmen for godt. Da skal jeg sitte på verandaen hver dag og smile stort. En gang i blant skal jeg stavre meg ned til bussen, dra hit til det gode, varme vannet, og bli behandlet av fysioterapeutene som da bare er nesten pensjonister. Så skal jeg tusle hjem igjen i fotformsandalene mine, slik gamle koner gjør. Kanskje sitter det en trivelig gammel tyrkerfyr i gyngestolen hjemme i stua og venter med en deilig tyrkisk suppe putrende på ovnen, hvem vet? Det er lov å drømme. En gang i fremtiden...


 

#reise #Tyrkia #Izmir #Balcova #behandlingsreise






Endelig er kroppen bedre!

I dag begynte endelig smertene i kroppen å slippe taket. Det skjedde bokstavelig talt over natten. I går var det samme leksa som det har vært hver dag, med behandlinger som har fått meg til å ville skrike høyt. Jeg har blitt knadd og vridd på alle mulige steder, og oppdaget at jeg hadde vondt på steder jeg ikke ante gjorde vondt før massør og fysioterapeut fikk boltre seg fritt med min giktiske kropp.

Smertene i hendene viste seg å komme fra langt oppe ved albuen, uten at jeg visste det. Skulderverken satt helt ned til hoftene, og jeg visste ikke det heller. Og den stive nakken viste seg å fortsette opp i panna. Ingenting av dette visste jeg før de begynte å bende og vrenge meg i alle tenkelige og utenkelige retninger. Det har vært ganger da tårene har piplet frem, og hjernen min har fyltes av stygge ord og forbannelser som jeg ikke har sagt høyt. Jeg har trykt beina så hardt jeg har kunnet ned i behandlingsbenken jeg har ligget på, for å prøve å skape en slags smerte et annet sted i kroppen enn der de har behandlet meg, rett og slett for å flytte fokus for å klare å holde ut.

Men i dag løsnet det altså. Massasjen var tilnærmet behagelig, i alle fall deler av tiden. Fysioterapien var til å leve med, og jeg tenkte ingen stygge ord. Egentlig bare lå jeg der og gliste fårete. Og det som nesten er morsomst av alt, er at i dag fikk jeg en kommentar på bloggen fra en person som selv har vært på behandlingsreise. Vedkommende skrev at litt ute i denne uken, som er vår siste hele uke her nede, så ville det løsne, og kurven ville bli oppadstigende. Da jeg leste kommentaren etter at jeg var ferdig for dagen, tenkte jeg at det var jo nettopp det som hadde skjedd.

Livet er herlig akkurat nå, kroppen er snill, og ingen av dagens syv behandlinger føltes som tortur. Etter behandlingene hadde jeg til og med overskudd til å bli med på en gruppetur til moskeen litt lenger oppi åsen her. Bilder derfra skal dere få senere, for akkurat nå har jeg mer enn nok med å juble, og å glede meg over å kunne dele fremgangen med dere som er innom. Dessuten er det på tide å stikke inn til middagen, det er syv timer siden lunch, og det har vært en aktiv dag, så jeg er sulten! Ha en herlig kveld uansett hva du skal bruke den til!


 

#reise #Tyrkia #Izmir #Balcova #behandlingsreise






Behandlingsreise på Balcova

Nå er jeg godt og vel halvveis i behandlingsprogrammet her i Tyrkia. Så langt har det vært både oppturer og nedturer, men heldigvis flest oppturer. Å gjennomgå et program med 6-7 behandlinger av ulike slag fem dager i uken, og gjerne litt egentrening i helgene, er ganske tøft for kroppen. Dette er jo ikke som å være frisk og gå på treningsstudio, dette er beintøft program for syke og vonde kropper.

Jeg tenkte jeg skulle fortelle litt om hva behandlingsdagene her består av, med utgangspunkt i mitt eget program. Andre pasienter kan ha litt andre programmer, avhengig av hva de har best utbytte av. Men felles for oss alle, er fysioterapi, gruppetrening i sal, vanntrening, parafinbehandling og massasje. Men hva er nå disse greiene for noe? La meg ta deg med gjennom dagen min, så finner vi det ut!





Som hjemme, starter dagen her på morgenen, med vekkerklokken som ringer, dusj og alt som hører morgenstellet til, før frokosten blir inntatt. Deretter begynner behandlingene. Min behandlingsdag starter med at jeg får varme parafinomslag på rygg og skuldre. Dette varmer og myker opp en morgenstiv giktisk kropp, sånn at den blir klar for massasje. Deilig, tenker du sikkert, men det er nok ikke det første adjektivet som faller MEG inn når jeg skal beskrive massasjen her...

Den massasjen vi får, er ikke sånn behagelig spa-massasje som man ligger der og nyter, det er rå og brutal mørbanking av en allerede vond kropp. Jeg får gjennomgå til jeg er på bristepunktet av smerte, og til det kjennes ut som om all huden er flådd av ryggen min. De vondeste områdene er de som får gjennomgå mest, og smertetårer som pipler frem, er ikke noe ukjent fenomen. Det hender jeg har lyst til å skrike så høyt at jeg er sikker på at det ville høres helt hjem til Norge.





Etter massasjen, har jeg 20 minutter å komme meg på, før fysioterapeuten setter i gang. Hva som blir gjort der, kommer an på hva hun mener jeg trenger akkurat den dagen. Det kan være alt fra mer massasje, til øvelser på benken eller golvet. Men i likhet med massøren, finner fysioterapeuten også frem til de mest smertefulle områdene, og setter i gang terroren. Det er nok en grunn til at noe av det eneste mange av behandlerne kan si på norsk, er "vondt skal vondt fordrive".

Etter disse tre formiddagsbehandlingene, er det tid for å vralte seg ut av behandlingsavdelingen, og inn til lunchen. Stiv som en stokk sitter man der, og vet at det bare er snakk om et lite pusterom før det er på'n igjen. Etter en diger porsjon salat, som gjerne er min faste lunch, er det bare å traske tilbake til behandlingsavdelingen, og for mitt vedkommende er gruppegym i sal det neste som står på programmet. Trenger jeg å nevne at de har funnet de aller verste øvelsene å bryne seg på, de som gjør aller mest vondt i alle kriker og kroker av kroppen?





Etter gruppegymmen, er det deilig å komme seg ut i oppvarmet vann i bassenget. Men det varer ikke mange minuttene før instruktøren er på plass for å påføre oss ytterligere lidelse. Og så står hun der og gliser attpå til! Vanngymmen er egentlig ganske deilig synes jeg, for i vannet kan jeg gjøre mye som jeg ikke klarer på land. Hoppe og løpe og strekke på kroppen, uten at gikta protesterer alt for mye.

Etter vanntreningen, er det fotmassasje som står på programmet. Den foregår også i vann, ved at føttene blir plassert i et knedypt kar med kraftige vannstråler. På friske føtter hadde det nok vært den reneste nytelse, men når strålene rettes mot der man har vondt, kan det være ganske vanskelig å ikke bare trekke til seg føttene for å slippe unna hele greia.

Når dagens program er ferdig, har klokken, i alle fall for mitt vedkommende, begynt å nærme seg 16.00. Vi som er her starter og slutter på litt ulik tid, og enkelte dager har jeg noen tilleggsbehandlinger. Etter at treningen er ferdig for dagen, føles det godt å kunne gå på rommet og slappe av litt, før middagen klokken 19.00. Det er jo sånn at aktiv leddgikt, som jo er en betennelsestilstand i kroppen, kan gjøre at man blir veldig trøtt og uopplagt, og behandlingene forsterker dette. Vi anbefales å få et par timer hvile hver dag, og det skal jeg si trengs!





På forhånd ble vi forberedt på at det er mange som får seg en fysisk eller psykisk knekk etter en uke eller to, rett og slett fordi det er tøft og smertefullt. Jeg vet at det kanskje ikke høres sånn ut for et friskt menneske, så for sammenligningens skyld kan jeg fortelle at før jeg ble syk, spilte jeg ishockey. Den gang trente jeg på treningsstudio tre timer hver dag, i tillegg til skøytetrening, svømming og joggeturer. Det opplegget jeg går gjennom her, er mange ganger så slitsomt og tøft, fordi kroppen som skal gjennomgå det ikke er en frisk kropp.

Nå kan det hende du tenker at jeg er fryktelig negativ, så jeg skal forte meg å si at hele opplegget er helt fantastisk. Jeg er mye bedre nå enn jeg var da jeg kom hit. Jeg storkoser meg, nyter varme, solfylte ettermiddager, palmesus og eksotiske blomsterdufter langs stien ned til behandlingssenteret. Men hvis du tror det er en ferie jeg er på, så er du veldig langt unna sannheten. Solsengene har jeg ikke hatt overskudd til å teste ut, og ikke badeland heller. Men jeg skal jo være her i et par uker til, så hvem vet, kanskje det kommer? Akkurat nå skal jeg i alle fall slenge meg nedpå sengen en liten stund, for i dag måtte kroppen gi tapt og sykemelde seg siste halvdel av behandlingsdagen. I morgen derimot - ja, DA er det en ny dag!


Du finner flere innlegg fra behandlingsreisen på Balcova HER.

#reise #Tyrkia #Izmir #Balcova #behandlingsreise






Jeg ble dratt i ørene!

Ny uke, nye muligheter, og nye behandlinger. Allerede nå, merker jeg forbedring i min giktiske kropp. Skulderen jeg har slitt med i mange måneder begynner å bli bedre, og bare det er en seier i seg selv. Men det er flinke massører og fysioterapeuter som har stått for forbedringen.

I dag begynte fysioterapeuten å dra meg i ørene mens jeg lå på behandlingsbenken. Det var ikke direkte behagelig, men jeg antok hun hadde en grunn. Etter å ha hatt fingrene hennes langt inni øregangene en stund, føltes det helt greit at hun slapp taket så øreflippene fikk en liten pause. Men etter en runde med skuldermassasje, og litt riving og sliting i armen, begynte hun å dra meg i ørene enda en gang.

Det var en innmari merkelig følelse, for når hun dro i ørene, fikk jeg en infernalsk smerte på høyre side av ryggen, nesten nede i korsryggen. Første gangen trodde jeg det var tilfeldig, men da det samme skjedde i rivogsliterunde nummer to, måtte jeg spørre hvorfor ryggen min gjorde vondt når hun røsket meg i øreflippene. Det var visst sånn det skulle være sa hun, et bevis på at alt i kroppen henger sammen. Og siden skulderen min føltes bedre i etterkant, og øreflippene ikke har blitt synlig lenger, får jeg vel bare stole på at hun snakker sant.

Innimellom fysioterapi og annen behandling, var det en lang og deilig lunchpause. Og siden jeg har fått spørsmål om maten her nede, tenkte jeg at det er bedre å legge ut bilder, enn å legge ut masse ord. Så nå kan du nyte lunchen sammen med meg, i alle fall visuelt!


 

#reise #Tyrkia #Izmir #Balcova #behandlingsreise






Tyrkiatrollet...

Helgen er i ferd med å senke seg her i Tyrkia. Første behandlingsdag er over, og det er et ganske slitent troll som sitter ved laptopen akkurat nå! Jeg har hatt fem trenings-/behandlingsøkter i dag, og det har vært deilig. Startet dagen med varme parafinomslag på rygg, nakke og skuldre, med påfølgende massasje. Massasjen var rett og slett noe infernalsk vond innimellom, men den gjorde godt da jeg var ferdig. Etterpå var det en runde fysioterapi, vannmassasje av føttene, bassengtrening, og helt til slutt avslapning i jacuzzien - hvor jeg, riktignok ikke med vilje, selvfølgelig klarte å plassere foten min midt mellom beina på tyrkerfyren ved siden av meg. Innimellom øktene var det lunchpause, og tid til å nyte solen fra en benk i parken.

Jeg befinner meg på Balcova, som egentlig skrives med sånn rar "c", men det har ikke tastaturet mitt. Jeg har lært at det uttales sånn omtrent "Ballsjåva". Her er det tyrkere og nordmenn om hverandre, et veldig trivelig miljø. Masse deilig termalvann å bade i, både som en del av behandlingen, og på fritiden. En kjempestor badepark er det også her, men den skal jeg ikke teste ut før litt senere, når skoleferien her er slutt, og det blir litt mindre mennesker og køer. Det er visst om en ukes tid eller noe.

For meg som er veganer, er det massevis av salat og grønnsaker å fråtse i til lunch, og herlige grønnsaksretter til middag. Og etter at noen viste meg at det faktisk var en diger krydderhylle i spisesalen (eller kanskje det kalles restaurant), ble det enda noen hakk bedre å være meg. For selv om maten her er smakfull, er den veldig mild. I går kveld ble det ingen vanlig middag, i stedet var det velkomstmiddag på uterestauranten like i nærheten. Middagen besto av grillmat, salatbuffèt, bakte poteter og ris. Lokal underholdning fikk vi også!

I morgen går turen til det lokale markedet, og det gleder jeg meg til. Det er visst ikke så stort, men for meg som tidligere aldri har vært lenger hjemmefra enn en langweekend i Praha, er det jo spennende med et ekte marked uansett. Hva tiden her kommer til å by på ellers, har jeg ikke helt funnet ut enda, men fra mandag begynner jeg med seks behandlingsøkter hver dag, så på ukedagene blir det nok ikke tid eller krefter til så veldig mye annet. Men det er jo noe som heter helger, og da er vi fri til å gjøre hva vi vil.

Alt i alt ser det lovende ut, herlig sted, flinke leger, fysioterapeuter og andre behandlere, og et flott personale ellers. Jeg trives i alle fall, og det ser det ut til at resten av gjengen gjør også. Totalt er det litt over 100 av oss, i tillegg til en del vanlige hotellgjester og lokalbefolkningen som stikker innom. Et fargesprakende og utadvent miljø, som får selv sjenerte nordmenn til å tine opp. Jeg håper dere der hjemme koser dere like mye som jeg gjør, og at ikke høsten kommer og tar dere på lenge enda...

 

#reise #Tyrkia #Izmir #Balcova #behandlingsreise






Sol og palmer i Tyrkia

Etter en lang reisedag, med en søvnløs natt i forkant, kom jeg frem til deilig tyrkisk sol i går ettermiddag. Og jeg kan love at det var med lett hjerte jeg forlot pøsregnet hjemme! Som det nattemennesket jeg er, syntes jeg ikke det var noe poeng i å gå og legge meg når jeg likevel måtte ha stått opp igjen klokken halv fire, så jeg tenkte at søvnen kunne jeg heller kunne ta igjen på flyet.

På toget til Gardermoen, hadde jeg flaks og havnet ved siden av en hyggelig dame som viste seg å skulle til samme sted som meg. Og ikke bare det, men hun hadde til og med vært der før, så jeg fikk masse nyttig informasjon. Da vi kom frem, slo vi følge inn på terminalen, og stilte oss i innsjekkingskøen, hvor det dukket opp enda en hyggelig dame bak oss, og dermed ble det både skravling og latter.

Flyturen var en slitsom opplevelse, alt for varmt og alt for trangt, og dermed dårlig med søvn. Setebredden var helt grei, jeg hørte ingen som klaget på den, men benplassen derimot, var det så som så med. Selv jeg, med mine 165 cm over bakken, hadde knærne nesten i setet foran, og det å snu på seg var helt umulig. Resultatet ble at folk forøkte å reise seg opp og gå litt frem og tilbake på midtgangen, men det fungerte ikke så bra det heller, siden midtgangen var for smal til at to mennesker kunne møtes der uten virkelig intim kroppskontakt. Ikke et fly for de sjenerte, for å si det sånn! Etter å ha kommet oss ut av terminalen, var det en halvtimes busstur til hotellet. Egentlig helt greit med en romslig og kjølig buss etter den flyturen.

Stedet vi skal være på de neste fire ukene ser lovende ut så langt, men siden gårsdagen gikk med til informasjon og møter, fikk jeg ikke sett meg meg så mye rundt. Jeg var rimelig trøtt og sliten da jeg fant senga allerede før klokken ti på kvelden - som tilsvarer klokken ni hjemme i Norge. Noen frokost ble det ikke i dag, siden jeg ikke fikk kravlet meg ut av laknene før 12 timer senere. De første våkne timene i dag gikk med til legeundersøkelse, prøvetakninger, og samtaler med sykepleier og idrettsterapeut, for å fastsette opplegget videre. Og heldigvis sto alt bra til, bortsett fra leddgikten selvfølgelig, som jo er årsaken til at jeg er her...





#reise #Tyrkia #Izmir #Balcova #behandlingsreise






På vei til Balcova!

I natt drar jeg av sted til Tyrkia. Fire uker skal jeg være der, nyte sol og varme, og forhåpentligvis komme hjem som et nytt og bedre menneske i både kropp og sjel. Det er ingen vanlig tur jeg skal på, men derimot en behandlingsreise for leddgikten min.

Selv om jeg har denne leddgikten, så er jeg egentlig ganske heldig. Jeg får nemlig ganske kraftige medisiner for å holde det i sjakk så mye som mulig, medisiner som demper smertene en god del, og som i tillegg gjør at leddene ikke deformeres så mye. Derfor er det sånn at hvis du ser meg, så kan du ikke se at jeg har leddgikt, annet enn hvis du ser veldig nøye på fingrene mine på en dårlig dag.

Medisinene jeg tar, er sprøyter og cellegifttabletter en gang i uken. De andre dagene tar jeg medisiner for å dempe bivirkningene av de sterke medisinene, for bivirkningene kan være både ubehagelige og alvorlige. Ellers er jeg på det jeg kaller "service" en gang i blant, noe som vil si at de putter meg på operasjonsbordet og fikser litt på noen ledd her og der. Jeg er omtrent som en gammel bil, etter servicen virker jeg temmelig bra, frem til neste gang. Det har hendt at jeg har følt meg litt som en mumie etterpå, bandasjert sånn mer eller mindre over alt.



Til tross for sykdommen er jeg i jobb, men jeg har måttet slutte i fysisk arbeid og gå tilbake til datajobbing. Jeg trives med datajobbingen, og det fine med den er at jeg kan jobbe mye hjemme. Det er bare tre dager i uken at jeg må fysisk møte opp på jobb, og arbeidstiden er tilpasset de tidene på døgnet da jeg fungerer best.

Når jeg skal på jobb på en dårlig dag, virker bussholdeplassen 300 meter unna nesten umulig å komme seg til. På en god dag derimot, trasker jeg enkelt og greit forbi den, og spaserer langs hovedgaten til jobb. De dagene er det vanskelig for meg å forstå hvorfor det noen ganger føles nesten umulig å komme seg det lille stykket til bussen. Det er som om det gjelder en helt annen person enn meg selv. På de aller beste dagene, tar jeg den lange og bratte veien gjennom skogen, fordi det er så vakkert der. Det er sånn det er, noen dager er tøffe, mens andre dager merker jeg nesten ikke at jeg er syk.

Gjennom sykdommen, har jeg lært meg tålmodighet. Lunten har blitt mye lenger enn den var da jeg var frisk. Det må til, for at man skal klare seg gjennom dagene. Men det hender jeg har lyst å forbanne alt og alle, fordi jeg ikke klarer de tingene jeg klarte da jeg var frisk. Det er tøft å møte nederlaget de dagene hendene mine ikke klarer å åpne juicedunken eller boksen med Pepsi Max. Det er tøft å ikke klare å løfte vannglasset på en dårlig dag, slik at jeg må drikke av et plastglass. Det er tøft å gå uten sokker fordi jeg ikke klarer å kle dem på meg ved egen hjelp. Det gjør noe med deg, man blir både tålmodig og frustrert på samme tid.

Heldigvis er ikke de fleste dager så ille. De fleste dager består av en moderat smerte, da jeg klarer både å kle på meg sokkene og å løfte vannglasset. De fleste dager er fine dager, fordi jeg har lært meg å leve med det. Jeg har lært hvordan jeg skal gjøre dagen min best mulig. Og jeg har lært at det å kaste ting i veggen, eller ta til tårene i oppgitthet ikke hjelper.

Da jeg ble syk, skjedde det veldig brått. I løpet av en uke, forandret jeg meg fra å klare alt, til å nesten ikke kunne gå. Jeg klarte ikke gå ned trappen, men måtte sitte på rompa og ake meg ned. Jeg måtte ha hjelp til å kle på meg, eller til å åpne vannkrana. Jeg klarte å kjøre bil, men noen måtte vri nøkkelen rundt for meg, for å starte den, for det klarte jeg ikke selv. Ikke stoppe den igjen heller. Selv om jeg klarer alle disse tingene nå, har jeg har ikke glemt hvordan det var. Derfor er jeg takknemlig over alle de små tingene i hverdagen, alle de tingene jeg KAN gjøre.

I natt drar jeg altså av sted til en måned med varme, bassenger, fysioterapi og alt det som skal hjelpe meg til å bli bedre - i alle fall for en stund. Behandlingsstedet ligger ved foten av et lite fjell. Det er ingen strender der, men i følge brosjyren er det kilometervis med turstier i ås og skog. Jeg gleder meg til å bruke dem, for med den sommeren vi har hatt her hjemme i år, har jeg ikke fått beveget meg så mye som jeg skulle ønske. Det har rett og slett vært for mange våte dager, og for mye værskiftninger. Sånt sliter på kroppen, og får smertene til å blusse opp. Strender kommer jeg neppe til å savne, både fordi det er flere flotte bassenger der, og fordi jeg foretrekker aktivitet i skog og mark fremfor en solseng på stranda.



Nå er kofferten pakket, og nøkkel overlevert til de som skal være leilighetspassere mens jeg er borte. Klokken tikker seg av sted, og jeg vet at det bare er timer igjen til jeg drar. Likevel er det akkurat som om det ikke har nådd inn. Det er første gang jeg drar på en slik tur, så jeg vet ikke så mye om hva jeg går til. Kanskje er det derfor det ikke helt har sunket inn. Det er nok lettere å glede seg til en avkoblende ferie, for da har man en formening om hva som venter. Jeg har ikke det. Men jeg håper og tror at det blir bra, og at det skal gi meg ekstra krefter til å komme gjennom den lange vinteren vi har foran oss.

 

#reise #Tyrkia #Izmir #Balcova #behandlingsreise





ideatroll




45, Bærum

Noen ganger tar jeg meg en tur ut i den store verden og skaper minner. Og hvilket sted foreviges de bedre enn på min egen lille reiseblogg? Velkommen innom for å dele opplevelsene.

Kategorier













hits