januar 2014


Tannlegen

Du som har fulgt med meg i det siste, vet nok at jeg for yeblikket befinner meg i Tyrkia. Og da vet du nok ogs hvorfor jeg er her. Og er du bare p gjennomreise innom bloggen min, s kan jeg fortelle at jeg er her rett og slett for g til tannlegen. I alle fall hovedsakelig.

Tannlegen i Tyrkia er vesentlig billigere en hjemme. Og da mener jeg vesentlig - snn omtrent en fjerdedel av prisen eller noe deromkring, avhengig av hva man skal gjre og hvilken tannlege du vanligvis bruker i Norge.

Bare p de tingene jeg visste jeg mtte gjre, ville det lnne seg veldig for meg dra hit. Jeg mtte ha krone p en tann som ble skadet i en pkjrsel for noen r siden, og rotfylle en annen. Bare p de to tingene tjente jeg inn igjen turen og vel s det. Og med turen mener jeg flyreisen og ti netter p et av de absolutt bedre hotellene her. Og i tillegg kom de tingene jeg jeg nsket gjre i samme slengen, men som jeg aldri i verden ville hatt rd til i Norge. Her snakker vi besparelser s det holder - og selvflgelig har jeg valgt en anerkjent klinikk.



Jeg hadde den frste timen mandag morgen, og da var det bare for sjekke og finne ut hva som var planen videre. Allerede samme ettermiddag fikk jeg frste behandlingstime for komme i gang, og siden har det gtt slag i slag.

Siden tannlegen og jeg tydeligvis var p samme blgelengde angende hva som skulle gjres, s fikk han frie hender. Jeg bare mter opp til timene og gaper s stort jeg kan. Og jeg skal rlig innrmme at jeg har skikkelig tannlegeskrekk, men folkene her er veldig hensynsfulle samtidig som de er flinke. De gir meg s mye rom som jeg trenger, samtidig som de dytter meg akkurat s langt som jeg er i stand til klare.



Jeg er fortsatt ikke helt sikker p akkurat hva som kommer til vre gjort innen jeg er ferdig, men bortsett fra kronen og rotfyllingen, s skal jeg i alle fall bytte alle gamle amalgamfyllinger. Jeg hadde nemlig en snn skoletannlege som syntes det var greit bore FR man fikk hull, for da ble jo tyggeflaten s jevn og fin og lettere ikke f hull i senere. Snn var tidene den gangen - i alle fall p landet der jeg vokste opp mesteparten av barndommen.

N var disse fyllingene gamle og slitte, og han avgjorde at han skulle bytte alle sammen - ogs de to som var s langt bak at de ikke syntes, og som jeg trodde jeg kunne beholde. Jada, jeg innrmmer det - jeg ville beholde dem for slippe bore i to ekstra tenner. Men s satt jeg der i stolen da, og vips s var den ene fyllingen borte. Den andre ryker visst i morgen. Og jeg ble ikke spurt en gang - han bare fortalte meg at det mtte gjres. Og egentlig er jeg veldig glad for slippe ta noen avgjrelser selv, for da hadde jeg nok rygget unna og kommet hjem med bare halvparten gjort av det som burde gjres.



En annen ting som er fint, er at tannlegen her ikke bare gjr ting for gjre dem. Ikke for leke pengesluk alts. Ting jeg trodde jeg mtte gjre, ble jeg fortalt at ikke trengtes - som at jeg trodde jeg mtte ha krone p noen av de tennene som hadde gamle amalgamfyllinger. I stedet la han inn hvite fyllinger, noe som ble langt mindre kostbart, og fortalte meg at det ikke var noen id sette p kroner.

Da jeg s resultatet, skjnte jeg hvorfor. Jeg har nemlig en hvit fylling fra fr, en som er laget i Norge, og den kan ikke sammenlignes med de nye. De nye ser ut helt som ekte tenner, mens den gamle ser ut som - ja, en fylling. S n har jeg selvflgelig bestemt meg for bytte den ogs - enten det blir denne gangen eller neste gang. For jeg m tilbake for sette krone p rotfyllingen han holder p med uansett, og da kan jeg jo kanskje spare det som ikke haster til da. Og n er det ikke tannlegeskrekken som snakker, det er rett og slett det at det kan vre greit f litt fritid ogs, for 2-3 timer i tannlegestolen hver dag er ganske slitsomt. Dessuten kjennes all gapingen etter hvert i kjeveleddet - jeg har jo leddgikt der ogs.

Jeg har ftt en forhndspris p alt sammen, og den er veldig snill. Jeg skal komme tilbake til det i et senere innlegg nr jeg er ferdig, men jeg kan i alle fall si at i motsetning til nr jeg har gtt til tannlegen hjemme i Norge, s gleder jeg meg faktisk til f regningen her i Tyrkia...

#reise #Tyrkia #Izmir #Balcova #behandlingsreise #tannlege






Annerledes-Balcova

De gangene jeg har vrt i Tyrkia tidligere, har det vrt sommer. Strlende sol og snn omtrent 40 varmegrader - for det meste i alle fall. Det er frste gang jeg har tatt turen p denne rstiden, og det har bydd p nye opplevelser. Jeg er nemlig ikke vant til at...

Plassen foran hotellet er helt tom...


Trrne har gitt slipp p bladene, eller farget de gjenvrende orange...



Inngangsporten har kledd p seg julepynten...




Men selv om det er uvant, s er det vakkert. Akkurat som det er uvant g rundt her i vinterjakke og tykke sko. Og at ettermiddagen er s kald at jeg mtte smlpe tilbake til rommet etter tannlegetimen i dag, siden jeg hadde droppet jakken i solskinnet.

Uvant er det ogs vre her nede helt alene, uten ha langt over 100 andre nordmenn her samtidig. Det gir meg en smak av den tyrkiske hverdagen, og jeg liker det - hverdagen var jo nettopp noe av det jeg nsket oppleve da jeg valgte dra hit om vinteren...

#reise #Tyrkia #Izmir #Balcova #behandlingsreise






Reisen da alt gikk galt

I dag dro jeg hjemmefra tidlig p morgenen, i god tid fr jeg skulle vre p Gardermoen for dra til Tyrkia. Siden det var sndag gikk det ingen buss hjemmefra meg og til toget, og det er altfor langt g med en diger koffert p slep. Dermed ringte jeg etter taxi, og var s heldig at bilen som dukket opp tilhrer en god venn som mtte meg med et smil og avslag i pris. Det var en koselig taxitur, og en bra start p dagen.

P togstasjonen hoppet jeg p det frste flytoget som kom, og turen til Gardermoen gikk greit. Jeg kom meg gjennom sikkerhetskontrollen og etter hvert bort til riktig flygate uten uhell. Flyet mitt skulle g 12.25, og frem til litt fr det var dagen min ganske normal - bortsett fra at jeg var p vei til Tyrkia selvflgelig.



Litt fr avgang fikk vi beskjed om bytte gate, og fra den opprinnelige gaten skulle det i stedet g et fly til London. Vi trasket oss over til naboutgangen noen meter unna, og jeg oppdaget at det allerede sto et fly der med samme avgangstid som vrt. Logisk tankegang tilsa dermed at flyet vrt kom til bli forsinket, og at det som allerede sto der kom til bli prioritert - og dermed ogs at jeg kom til f drlig tid nr jeg skulle bytte fly i Istanbul.

Reisen til Istanbul gikk fint, det var et flott og behagelig fly. Og som antatt kom vi s sent at jeg bokstavelig talt mtte lpe for rekke flyet videre. P opplysningstavlene sto det at boardingen var i gang, s her var det bare forte seg alt jeg kunne. Heldigvis er Istanbul en oversiktlig flyplass selv om den er stor, s jeg fant frem uten problem. Og ved boarding-skranken sto det en hel k av mennesker som skulle med det samme flyet.

Det tok ikke mange minuttene fr jeg skjnte p stemningen i menneskemassen at noe var galt, men med mine bittesm tyrkiskkunnskaper skjnte jeg ikke helt hva det dreiet seg om. Heldigvis fant jeg en tyrkisk jente som jeg kom i snakk med, og hun oversatte det viktigste for meg. Flyet skulle visst g fra en annen gate, s vi mtte bytte. Dermed trasket alle av sted til den andre enden av terminalen, og etter hvert innfant vi oss ved den andre gaten.

Der ble vi stende en stund fr vi fikk enda en melding om bytte av gate, og alle tok bena fatt igjen. S sto vi der da, p vrt tredje forsk p f lov til komme om bord. Tiden gikk, og det begynte bli en god stund siden flyet skulle ha tatt av. Og da kom beskjeden: Vi skulle g tilbake til den opprinnelige gaten. Folk begynte stnne oppgitt, men vi ruslet n av sted - som om vi hadde noe valg hvis vi skulle komme oss til Izmir.



Fremme ved gaten p dette fjerde forsket, fikk vi omsider litt informasjon. Det var drlig vr i Izmir hvor vi skulle lande, og vi fikk vite at flyvingen ble utsatt. Vi skulle ha flydd klokken 19.00, men det var allerede et par timer siden. Ikke lenge etterp kom meldingen om at flyet ble kansellert. S der sto vi da, uten noen anelse om hva som skulle skje videre. Mannen som hadde kommet med informasjon hadde forsvunnet, og ingen visste noe som helst.

Etter noe som fltes som en evighet kom informasjonsmannen tilbake, og da hadde det blitt bestemt at det ikke ble noen flyvning til Izmir likevel. I stedet skulle de sl sammen passasjerene fra de to kansellerte flyene, og putte oss i et strre fly for frakte oss til Bodrum, omtrent 20 mil unna Izmir. De som ville kunne overnatte p hotell i Istanbul, og resten av oss mtte bare fortsette vente. Siden jeg hadde tannlegetime tidlig neste morgen, hadde jeg ikke noe annet valg enn bli med flyet videre.


Jeg gliste en smule da jeg tenkte p at jeg hadde lpt for rekke flyet - det viste seg jo vre totalt undvendig. Da vi endelig lettet var vi omtrent fire timer forsinket, og p vei mot feil sted. Den tyrkiske jenten og jeg holdt fortsatt sammen, og etter hvert hadde vi sltt oss sammen med et par stykker til.

P flyturen fra Istanbul til Bodrum var folk slitne, trtte, sultne og trste, men lettet over endelig sitte p flyet videre. I Istanbul hadde vi ftt en boks med leskedrikk, men det var ogs alt. Og det hjelper jo ikke mye nr vi skal strene frem og tilbake mellom fire ulike gates som ligger et godt stykke unna hverandre. N fikk vi endelig noe spise - det vil si, alle unntatt meg tror jeg. P grunn av mitt spesielle kosthold kunne jeg jo ikke spise flymaten, og siden jeg ikke var forberedt p det som skjedde, hadde jeg ikke med meg annet enn en pose ntter i vesken. Jeg var sulten! Men jeg fikk et glass juice, s jeg fikk i alle fall stillet den verste trsten.



Vi landet p en helt tom flyplass i Bodrum, og skulle bli mtt av busser som skulle frakte oss videre til Izmir. Men selvflgelig var det ingen buss der. Full forvirring og enda mer venting - ingen visste noe som helst. Tiden gikk, vi hadde for lengst passert midnatt og stemningen begynte bli mer og mer oppgitt. Noen tok til trene, mens andre valgte skjelle ut flyplasspersonalet. Men felles for oss alle var at vi begynte bli utrolig slitne.

Noen hadde mistet bagasje, mens vi som var s heldige finne vr, fant den i en helt annen del av terminalen enn der vi ankom. At kofferten min ble delagt er egentlig bare en bagatell i denne sammenhengen - jeg fikk den i alle fall.



Etter en evighet kom det to busser som skulle frakte oss videre. Vi fordelte oss p dem, og endelig var vi i gang med siste etappe. Og da vi hadde kjrt bortimot en time eller s, skjedde det som fikk turen hittil til virke som en avslappende ferieutflukt...

Vi var langt ute i demarken, og rundt oss var det helt mrkt. Det eneste som lyste var lysene fra bussen. Den andre bussen hadde dratt en stund fr oss, s vi var virkelig helt alene der ute. I en oppoverbakke sloknet plutselig alle lysene p bussen - bde inne og ute. Og etter et par sekunder sloknet ogs motoren. Folk begynte sukke vantro, det var bare ikke mulig at enda mer skulle g galt.

Heldigvis fikk sjfren startet igjen etter noen minutter, og bussen begynte krype videre oppover. Plutselig hrte vi noen skikkelige smell. Smellene kom bakfra, og vi som satt p bakerste rad snudde oss for se hva som skjedde. Der sto flammene ut av bakparten p bussen, den hadde tatt fyr.

Vi ropte til sjfren at det brant, og at han mtte stoppe. Han stoppet i en viss fart, og de som hadde sovnet vknet av ropene vre. Folk begynte reise seg, og enkelte fikk panikk. Vi som hadde sittet bakerst mtte helt frem til midten av bussen for komme ut, men det var umulig for oss komme noe sted. De som var foran oss hadde tydeligvis ikke skjnt alvoret, og begynte samle sammen bagasjen sin fra bagasjehyllene. Vi ropte at de mtte la bagasjen ligge og komme seg ut - reisevenninnen min p tyrkisk, og jeg p engelsk siden det ikke var alle der som skjnte tyrkisk.



Alle kom seg ut, men det rdet en viss grad av panikk blant mange. Vi samlet oss ute, og da bussen hadde ftt stoppet slukket heldigvis flammene av seg selv. Det var noen mekaniske duppeditter som hadde tatt fyr, og da de sluttet bevege seg s slukket brannen ogs. Men den hadde satt sine spor i form av oljesl og en svidd bussbakpart.



S der sto vi da, en hel busslast med mennesker. Det var midt p natten, langs en de vei midt i ingenting. Noen grt, mens andre satt apatiske og redde p bakken. Heldigvis har jeg min fortid som vekter og er opplrt i takle krisesituasjoner, s jeg klarte holde meg rolig snn at jeg kunne hjelpe til. Jeg fikk med meg et par stykker, og sammen losset vi all bagasjen ut fra bagasjerommet langs sidene p bussen, og satte den langs veikanten i tilfelle noe skulle skje.

Vi mistet fullstendig tidsbegrepet, men jeg tipper vi sto der i kulden i rundt en time fr vi endelig fikk hjelp. Mange tenker nok p Tyrkia som et varmt land, men jeg kan love at det er kaldt her midt p natten i begynnelsen av januar, og det begynte merkes p folk. I tillegg begynte reaksjonen komme skikkelig hos mange, og folk sto og frs og hakket tenner. Det eneste som lyste var stjernene og bussens ndlys.



Hjelpen kom i form av at den andre bussen mtte snu for hente oss. oppdrive noen ny buss hadde vist seg umulig. Problemet var bare at den bussen allerede var ganske full, s vi var redde for at ikke alle skulle f bli med. Og vi som hjalp til ute var selvflgelig de siste som kom inn p bussen, s det var jo oss det ville ha gtt utover. Men heldigvis er de ikke like strenge p snt her i Tyrkia som hjemme i Norge, s alle fikk komme inn. Ellers vet jeg faktisk ikke hva jeg hadde gjort.

Som en av de siste som kom inn, endte jeg med mtte sitte p golvet i midtgangen p bussen. Det var selvflgelig ikke srlig behagelig, spesielt ikke med tanke p leddgikten min. Men i det minste var det varmt og godt, for oppvarmingen p bussen kom fra nede ved golvet.

Folk var utslitt, det var trangt, og vi hadde fortsatt flere timers tur foran oss. Det var tke og drlig sikt, s det gikk ikke srlig fort. Folk rundt meg begynte sovne, og det senket seg en slags usikker ro over oss som var der. Til slutt lente jeg meg bakover og la meg p ryggen p bussgolvet som et annet slakt, fordi jeg ikke klarte sitte oppreist lenger. Etter hvert dset jeg av p bussgolvet i ren utmattelse.



Vi kom frem til Izmir uten flere forviklinger. Derfra er det en halvtimes tid til Balcova hvor jeg skulle, og den siste biten tok jeg taxi sammen med en av de jeg hadde holdt sammen med p turen. Da jeg endelig kom inn p hotellrommet hadde klokken passert seks om morgenen, og jeg var totalt utslitt. Samtidig var jeg fortsatt s preget av hele turen at jeg slet med sovne. Jeg kom frem nesten et halvt dgn for sent, og om et par timer mtte jeg st opp fordi jeg skulle til tannlegen - det er jo det som er hovedmlet med turen min.

P et eller annet vis kom jeg meg gjennom dagen, og det fles som om jeg har ftt tatt igjen den manglende svnen n. P en mte fles alt sammen s uvirkelig at jeg har mest lyst til le, for s sliten som jeg var s var det vanskelig ta alvoret innover seg. Dessuten var jeg en av de f som bisto da bussen tok fyr, s jeg fikk nok ikke like mye tenketid som mange av de andre - og det er kanskje like greit. Likevel merker jeg at det ikke er srlig hyggelig gjenoppleve det n nr jeg sitter her og skriver. Men jeg fikk meg i alle fall en spesiell reiseopplevelse, og jeg kommer nok aldri mer til sette meg srlig langt unna utgangen p en buss...

PS - jeg beklager bildekvaliteten, bilder var ikke en prioritering...


#Tyrkia #Izmir #ferie #reise #fly





ideatroll




45, Brum

Noen ganger tar jeg meg en tur ut i den store verden og skaper minner. Og hvilket sted foreviges de bedre enn p min egen lille reiseblogg? Velkommen innom for dele opplevelsene.

Kategorier













hits