februar 2013


Farvel Barcelona


Etter nesten to uker i Barcelona, var det p tide for Trollet vende haletippen hjemover. P slaget tolv p hjemreisedagen trasket jeg ut fra hotellet for siste gang, i retning metrostasjonen som hadde vrt min daglige startbase den tiden jeg hadde vrt der.

Flyet forlot Barcelona tidlig p ettermiddagen, og i Frankfurt ble vi alle lempet av. Jeg hadde omtrent fire timer der fr flyet til Oslo gikk, s jeg tenkte at det kunne vre tid for middag. P en informasjonstavle s jeg at det skulle vre en kinarestaurant et eller annet sted, s jeg ga meg i vei i retning spisepinner og ris.

Flyplassen i Frankfurt er diger, omtrent p strrelse med en liten by. Jeg tror jeg hadde ruslet rundt i omtrent en halvtime fr jeg mtte erkjenne at jeg ikke kom til finne noen restaurant, men akkurat i det jeg var i ferd med gi opp, fant jeg et stativ med kart. Det kunne vel aldri vre kart over terminalen vel? Men joda, det var det!

Jeg fisket forsiktig til meg et av dem, i hp om at ingen skulle titte rart p meg. rlig talt, jeg hadde klart meg uten kart i storbyen Barcelona i et par uker, men nr jeg kom p flyplassen mtte jeg alts melde tapt. Stedssansen min forsvinner raskere enn en norsk sommerdag s fort jeg kommer innomhus, men ved hjelp av kartet fant jeg i alle fall restauranten.





Mens jeg satt der og tygget heller smakls flyplassris, tenkte jeg p byen jeg forlot noen timer tidligere. P en mte kunne jeg godt ha blitt der lenger, men samtidig flte jeg meg mettet p inntrykk og klar for hjemreise. Og la oss bare innse det: Nr man mter Barcelonske kjentfolk opptil flere ganger i lpet av kvelden mens man rusler gatelangs i en ukjent by, er det kanskje p tide dra hjem...

Den siste kvelden ble tilbrakt p en koselig liten pub i en bortgjemt gate i den gotiske bydelen i Barcelona, sammen med to av byens lokalfolk som jeg hadde blitt kjent med noen dager tidligere, og en kompis av dem. Vi drakk jordbrdrinker og pratet om Barcelona.





De spurte meg hva jeg syntes som byen, og jeg fortalte blant annet at jeg syntes det jeg hadde hrt i forkant om kriminalitet og lommetyver virket litt overdrevet. Jeg hadde ikke sett en eneste en, ikke en gang da jeg sto midt i folkehavet i gatefesten helgen fr, med vesken dinglende over skulderen. Men s er jeg ikke dum nok, eller overmodig nok, til g med speilreflekskamera rundt halsen, rompetaske og ryggsekk (p en gang) heller da...

Da de to som skulle tidlig p jobb dagen etter mtte dra, tilbd sistemann seg en privat omvisning i det han kalte byens farligste gater, og det kunne jeg jo ikke si nei til! Jeg hadde jo kjent fyren i mange minutter allerede, s dette burde jo vre trygt. S da stakk vi p byvandring da, midt blant mennesker du ikke ser i bygatene p dagtid, mens fyren fortalte historier og pekte ut bde sivilpoliti og smkriminelle p gatehjrnene.

Siden jeg sitter her og skriver, skjnner du jo at turen gikk bra. Egentlig var det mer fascinerende enn skremmende, men jeg skjnner jo for s vidt hvorfor slike turer ikke akkurat sto p oversikten over guidede gturer i byen.

Etter omvisningen, satte jeg meg p metroen tilbake til hotellet, hvor jeg avsluttet kvelden med en gul drink i hotellbaren i fred og ro fr jeg tuslet meg opp til rommet for pakke.





Alt i alt var Barcelona en by full av inntrykk, opplevelser og kontraster. En by med litt av bde positivt og negativt, som til sammen skapte srpreg. Menneskene var pne, hjelpsomme, og flinke til ta vare p hverandre, og selv om det var sjelden stte p noen som kunne mer enn fire ord p engelsk, s kunne de alltids gestikulere slik at jeg nesten glemte at jeg ikke forsto hva de sa.

Barcelona er en by som aldri sover, og hvor jeg alltid flte meg velkommen og trygg. Det er en by hvor opplevelsene str i k og venter p deg hvis du vil ha dem, men hvor du ogs kan ta det med ro og slappe av. Godt plassert langt nord i Spania, ser det ut som den har lyktes med hente det beste fra begge verdener - bde den sydlige varmen og penheten, og den nordlige ro og nkternhet.

#ferie #reise #Spania #Barcelona






Ballongferd over Barcelonas ser


Min siste dag i Barcelona startet ganske kaldt. Den frste uken jeg var der var vret varmt og deilig, og tankene gikk til en norsk vrdag. Men plutselig kom vromslaget, frst med regn og vind, deretter med kulde og sn...





Til tross for kuldegradene, var det med glede at jeg sto opp den morgenen, for selv om det var den siste dagen der, s skulle jeg ut p en opplevelse jeg aldri hadde prvd fr. Jeg skulle nemlig opp i luften i en varmluftsballong! Men fr vi kunne sveve opp i det bl, mtte ballongen pakkes ut og gjres klar.















kjenne ballongen lette, var en spesiell flelse, og jeg lurte et yeblikk p hva i alle dager jeg hadde begitt meg ut p. Frivillig henge en kilometer over bakken i en liten bastkurv, under et 200 kilo tungt tystykke som ble holdt oppe av flammer fra en gasstank? Men utsikten etter hvert som det bar oppover, fikk meg snart til glemme alle betenkeligheter.











Fjellene i bakgrunnen er Pyrineene, og bak dem ligger Frankrike. Selv om de var delvis innhyllet i en hvit dis, var det ikke vanskelig se dem. Og plutselig hadde vi selskap der oppe i luften ogs...





Vi fikk lre at for f en ballong dit du vil dra, m du heve og senke den til du finner en vind som tar deg i den retningen du nsker. En ballong kan i teorien sveve s hyt man bare vil, men grensen ligger i praksis omtrent fem kilometer oppe, fordi det er s hyt det er mulig g uten surstoff.

Etter over en time oppe i luften, var det tid for lande. Landingen var et kapittel for seg selv, og egentlig en ganske morsom opplevelse. Vi mtte innta landingsposisjon, som vil si huke oss sammen nede i kurven, og deretter landet vi hoppende og halvveis sidelengs i en nepeker. Jeg hadde jo aldri tenkt p hvordan en ballong lander, og skulle jeg ha sett for meg noe, mtte det vel vre at det foregikk stille og rolig - akkurat som nr den flyter av sted oppe i luften. Logisk nok er det klart at en ballong ikke kan g fra flyvende og ned p bakkplan uten at det merkes, for den er jo avhengig av en viss fart for at ballongstoffet ikke skal sige sakte nedover oss og kverke oss, men at vi liksom skal kjre fra det p en mte.

Jeg skulle nske jeg hadde bilde av landingen, men siden bde jeg og kameraet befant oss i ballongen, ble jo det logisk sett litt vanskelig. Men bilde av ballongen som pakkes sammen og plasseres tilbake p tilhengeren, har jeg i alle fall!







Etter at pakkingen var gjort, var det p tide med en liten lunch. Ballongpiloten hoppet opp p tilhengeren, og grillet toast p gasstanken p ballongkurven.





En snn grill skulle man hatt, det er den mest spesielle grillingen jeg har vrt med p! Toasten s lekker ut den, og drikke til fikk vi ogs...







Etter denne noe spesielle lunchen ute i det fri, var det p tide kjre tilbake til Barcelona igjen. Og det var da vi skjnte hvor langt vi faktisk hadde flydd, for plutselig var Barcelona syv mil unna.

Det var en fantastisk opplevelse, og jeg angrer ikke p at jeg ble med p det, selv om det var helt annerledes enn jeg hadde forventet. Og ikke minst var det en verdig avslutning p mine to uker i Barcelona med Expedia, der opplevelsene sloss om overg hverandre.

Helt til slutt skal du f en bitteliten videosnutt fra det hele, og forhpentligvis klarte jeg finne en melodi til videoen, som passer til sveve gjennom luften...


#ferie #reise #Spania #Barcelona #ballong






Helt magisk!


Den magiske fontenen var en av de tingene jeg virkelig hadde lyst til se her i Barcelona. Full av forventninger hoppet jeg p metroen som stopper noen hundre meter unna, men da jeg kom frem var jeg plutselig usikker p hvor jeg skulle g. Det er nemlig lett passere forbi veien som frer opp til den magiske fontenen i Barcelona uten legge merke til den, for mesteparten av tiden ligger den der anonym og stille.





Det er nr mrket faller p at den vkner til liv, i et spektakulrt show av lysende farger, vannkaskader og musikk. Det er da du forstr hvorfor den har ftt navnet "Magic Fountain of Mont Juic".















Fr den magiske fontenen viser seg i all sin prakt, hrer du vannet begynne risle rundt deg p alle kanter. Skjulte fontener og vannfall dukker plutselig opp over alt. Det er et syn s uvirkelig og overveldende at man nesten fr trer i ynene, og det topper det meste av alt det fantastiske jeg har sett her i Barcelona.

Selve showet varer omtrent 20 minutter, og nr det er over og fontenen legger seg igjen, fles det nesten litt tomt. I hp om kunne dele i alle fall en anelse av inntrykkene med deg, har jeg satt sammen en liten video, og mens du koser deg med fontenen og musikken som flger den, er nok jeg p vei hjem til Norge. Tiden i Barcelona er over, men det er en by man aldri glemmer...


#ferie #reise #Spania #Barcelona #arkitektur #magicfountain






Sn og palmer i Park Guell


Jeg regner med at de fleste vet at Barcelona ligger i Spania. Syden alts. Strender, palmesus og bikini. Sitte i bar overkropp, gjemt bak et par solbriller og nippe til en frisk coctail i en strandbar...

Og akkurat her skulle jeg ha lagt inn et lydspor med hvinende bremser, for stopp n litt her... Syden? Barcelona er ikke syden. Barcelona er temmelig langt nord i Spania, og slik s det alts ut her lrdag ettermiddag...









Snn, da var den saken avklart. Jeg ligger ikke og slanger meg p stranden. Jeg trasker rundt i tykk genser og vintersko. Men selv om det var to grader og sn om natten, klarnet det flott opp utover dagen. Og godt var det, for jeg hadde nemlig bestemt meg for at ingenting skulle f meg fra beske det som for meg var et av turens hydepunkter, nemlig Park Guell.













Park Guell ligger i sene utenfor Barcelona, og bestr av et mylder av stier og trapper som frer deg gjennom et helt utrolig omrde. Stiene slynger seg frem over sm bakketopper og mellom busker og trr, og du vet aldri hva som venter deg bak neste sving.

Innimellom klinger en gitar eller en svak, melodis tromme. Plutselig runder du svingen, og oppdager en diskret gatesanger under et furutre, en maler bak en syle, eller denne karen som ikke trengte stort annet enn litt spevann for trollbinde parkens beskende...





Parken kryr av turister, selv n i lavsesongen, men midt oppe i lydene og kaoset, kan man rett som det er finne seg en ensom oase hvor det bare er fuglekvitteret som hres. Men man m vre villig til lytte, og til ikke la seg rive med av alle de fotograferende tyskerne, eller de stressede kineserne med munnbind.

Etter hvert som du begynner vandre nedover stiene og kommer lavere ned, penbarer det seg et helt annet landskap, og en tilsynelatende annen arkitektur enn det du har sett i parken til n. Og kanskje kjenner du igjen de srpregede flisemnstrene og stilen p sylene, og skjnner at dette er Antoni Gaudi, mannen bak den fantastiske kirken og den srpregede hobbitblokken. Og kanskje er det akkurat da det gr opp for deg at det er han som har designet hele parken...









Da jeg hadde kommet nesten ned igjen p motsatt side av der jeg kom opp, sttte jeg p en liten fyr jeg hadde gledet meg til treffe, en firbeint skapning som jeg hadde sett p nettet fr jeg dro, og som er finne i alle souvernirbutikker i Barcelona...





Jepp, akkurat han ja. En av Gaudis mange fantastiske kreasjoner. Kanskje er jeg et snodig vesen jeg ogs, for det f se den krabaten var mitt absolutte hydepunkt i parken. For meg har han blitt det ultimate symbolet p Barcelona, et symbol p alt det jeg brer med meg i hjertet nr jeg drar hjem i morgen...

#ferie #reise #Spania #Barcelona #arkitektur #antonigaudi #parkguell






Hyt henger jeg...


Hyt henger jeg, men sur er jeg ikke. Jeg har nemlig hengt hyt oppe i ssiden og dinglet i en gondolbane. Jeg har aldri kjrt gondolbane fr, men det var utrolig koselig flyte oppover mens jeg kunne se utover hele Barcelona.

For komme til banen, mtte jeg frst ta metroen fra hotellet. Det gikk jo greit, men jeg slet litt med finne ut hvordan jeg skulle komme meg det siste stykket fra stasjonen og opp til der hvor gondolbanen startet.

Etter litt virring og forvirring, fant jeg ut at jeg kunne hoppe p en annen metrolignede automatbane som bare gikk n stasjon, nemlig i skytteltrafikk mellom der jeg befant meg og inngangen til goldolbanen et stykke lenger oppe i sen. Der stoppet den bokstavelig talt i samme hus, s et par minutter etter at jeg kom dit, var jeg klar for avgang...





Jeg hadde ingen anelse om hva som ventet meg der oppe, jeg hadde bare lyst til flagre oppover i luften jeg, og trodde egentlig det var det som var selve severdigheten. Men da jeg hadde kommet meg vel frem til toppen, penbarte det seg et kjempestort parklignende omrde med en diger festning.



















Jeg ruslet rundt der oppe i en halv evighet. Den eneste grunnen til at det ikke ble en HEL evighet, var at jeg etter hvert mtte begi meg nedover igjen for f meg en sen middag et eller annet sted.

Ikke for det, det er to koselige spisesteder der oppe, men de serverer relativt enkel mat, og ikke noe som passer med mitt sre kosthold. Men jeg tok meg i alle fall god tid til rusle langs hele muren og se p utsikten!







Banen gr hele dagen, og prisen hos Expedia er omtrent 70 kroner. Bde turen med gondolbanen og selve omrdet er en koselig opplevelse, s hvis jeg besker Barcelona igjen, er det nok mye mulig at jeg tar turen opp dit p nytt. Men da skal jeg ta med meg niste og noe drikke og blitt der lenger, for det er massevis av fine steder sl seg til der oppe.

Gondolbanen stopper ett sted p veien, s det er mulig g deler av veien ned igjen hvis det frister. Hvis det blir noen neste gang kan det godt hende jeg velger g den frste biten, men denne gangen fant jeg ut at jeg heller ville sveve i luften ned igjen ogs, og titte utover byen.

Og selv om jeg mtte dra ned igjen fr jeg egentlig hadde lyst s var jeg ikke sur da heller. Den flotte utsikten kunne jo ikke annet enn fremkalle et smil...


#ferie #reise #Spania #Barcelona #montjuic






Gotiske Barcelona


Barcelonas gotiske distrikt er selve hjertet i byen. Her vandrer vi p smale brostensbelagte gater, hvor det nesten er mulig strekke ut armene og ta p veggene p begge sider av gaten samtidig. Hvis du lfter blikket, kan du innimellom se sm skilt p veggene, med bilde av en hest som trekker en vogn. Skiltene stammer fra tiden fr bilene tok over, og viser hvor hestetransportene kunne kjre. I de smale gatene var det ikke plass til mtes, s allerede den gangen fantes det mange enveiskjrte veier.

Plutselig pner de trange gatene seg, og du str midt ute p en pen plass hvor en gammel katedral med tykke steinvegger strekker seg opp i luften foran deg. Byggingen av katedralen begynte p slutten av 1300-tallet, men fasaden sto ikke ferdig fr p slutten av 1900-tallet.





Den gotiske stilen er stein, stein og atter stein. Solen slapp sjelden ned i gater og bakgrder, til det var bygningene for hye, og uteomrdene for sm.






I den gotiske storhetstiden var det tyver og sykdommer som regjerte gatene, og folk holdt seg helst inne i sine egne bakgrder. Det var ndvendig med tykke ugjennomtrengelige vegger, og digre drer som skulle kunne slippe gjennom hesteflget, men samtidig holde uvedkommende ute.





I likhet med andre byer den gangen, var Barcelona omgitt av murer. For komme inn, mtte man forbi vaktene i byportene, og passere skytterne i trnene. Det var datidens metode for holde innbyggerne trygge. Under ser du bilde av restene av byporten i Barcelona, og skyttertrnet som er vendt mot kysten.




Barcelona har mange minner fra den gotiske perioden. De solide steinbygningene har sttt trygt gjennom vr og vind, og dominerer i vre dager et utrolig spennende omrde av byens sentrum. vandre rundt i de trange stenlagte gatene, er nesten som bli satt tilbake i tid.

I de fleste gatene er det ikke biltrafikk, og de mest kommersielle handelsaktrene har ikke ftt slippe til. Det som finnes av butikker, er bittesm nisjebutikker og stemningsfulle spisesteder som du ikke ser fr du str rett utenfor dem. P den mten har gamle tradisjoner blitt ivaretatt p en moderne mte. Kokkene og knivsmedene sliper kanskje ikke knivene sine p murveggene lenger, men du kan fortsatt se sporene fra den tiden de gjorde det.





Sporene etter knivslipingen, er ikke de eneste minnene fra fortiden. Midt inne i det gotiske distriktet finner du bde gamle tempelsyler fra r 100 f.Kr., og spor etter borgerkrigen p siste halvdel av 1930-tallet.




Ikke alt ved den gotiske stilen er dystert, og alle steinbygningene er ikke like tunge visuelt. Mot slutten av epoken, begynte folk lengte etter noe lettere, lysere og pnere, og dermed startet overgangen mellom det gotiske og modernismen.





Den gotiske stilen har et skjr av mystikk. Det er lett la tankene vandre, og undre seg over hvordan det var leve den gangen, bak de tunge murene. Mange setter likhetstegn mellom gotisk og dd, men det var ikke slik at menneskene gikk rundt i svart og ble tiltrukket av graver og dyster musikk, slik mange tror i dag.

Byene var yrende fulle av liv, det var parker og vannfontener, mennesker og dyr. Og midt inne i en av de gamle gotiske parkene, vandrer svanene rundt vannfontenen den dag i dag...




#ferie #reise #Spania #Barcelona #arkitektur






Uforstelige Barcelona


I gr dro jeg inn til sentrum av Barcelona for g meg vill. En av guidene jeg hadde tidligere sa nemlig at det var s koselig g seg vill i de trange gatene i det gotiske distriktet, s jeg tenkte at DET skulle jeg prve meg p. Men 10 r som taxisjfr for noen r siden har gitt meg en srdeles velutviklet retningssans, s jeg fikk det tydeligvis ikke til. Men hvem vet, kanskje skjer det nr jeg minst aner det.

Etter ha mislykkes i g meg vill, tenkte jeg at jeg skulle traske av sted mot havnen, og flge den et stykke i retning hotellet. Jeg hadde absolutt ingen planer om g alle de fem kilometerene, men jeg regnet jo med at et eller annet sted utover der s gikk det sikkert en buss.





Og det gikk faktisk en buss. Problemet var bare at den ikke hadde srlig lyst til stoppe, selv om den egentlig skulle det, i flge skiltet p busstoppen. S da fant jeg meg en metrostasjon i stedet, og tok banen hjem til hotellet.

P banen havnet jeg ved siden av en gal mann. Han vekselvis skulte p meg, og leste i et blad, og hver gang han var ferdig med en side, rev han av de fire-fem verste centimetrene helt inn til midten, slik at papirflikene hang der og slang. Etter hvert var hele bladet bde ferdig lest og ferdig revet. Og selvflgelig skulle den gale mannen av p samme stasjon som meg.





En annen ting som forvirrer meg litt, er stuepiken p hotellet. Hver gang jeg henger opp det der papirskiltet med "ikke forstyrr", buser hun inn og fikser og trikser p alt mulig. Skiltet tar hun ned og henger p innsiden av dren.

En gang fant jeg for eksempel ikke slippersene mine etter at hun hadde vrt her, men etter litt leting dukket den ene opp under sengen, og den andre i nattbordhyllen. En annen gang fant jeg ikke dataladeren min etter at hun hadde flyttet p tingene. Jeg begynner bli litt redd for at hun skal flytte p meg ogs, snn at jeg ikke finner meg selv.

S tok jeg ned "ikke forstyrr"-skiltet da, siden det tydeligvis var ute av drift. Og da kom hun ikke inn i det hele tatt. Det fine med det, var at da jeg kom tilbake til hotellet, sto alle tingene der jeg hadde satt dem, men det kjipe var at jeg dermed manglet rene hndklr.

S mtte jeg begi meg ned i resepsjonen, og be om f et hndkle snn at jeg fikk tatt meg en dusj. Jeg fikk bde hndkle og beklagelse, og gavekort p en gratis drink. Jeg skjnner ikke hva greia er med at alle skal gi meg gratis drinker nr det er noe, men kanskje hper de at jeg skal drikke meg full og glemme alt sammen. Men personalet ellers er trivelig, og hotellet er bde fint og stort - begge de gr bygningene p bildet under er hotellet, og jeg bor i den lave delen.





Internett har jeg i hauger og lass ogs. Her er dobbelt opp med trdlst, men ingen av dem funker noe srlig. I tillegg er det tre hull i veggen, hvor jeg kan putte inn kabel for f hyhastighetsnett. Men det er jo bare ett av dem som virker da, og det er selvflgelig IKKE det som er nr nok til at jeg kan sitte med laptopen i sengen.

Noe som derimot er nrt, er stranden. Jeg gikk tur der i dag, i vintersko. Stranden er mange kilometer lang, og omtrent 100 meter bred tror jeg. Og bare fem minutters gange fra hotellet. Det var flotte blger, for det er jo egentlig vinter. Jeg tror de har blger her i stedet for sn.





Jeg fr prve videre p lre meg hvordan ting fungerer her nede, selv om jeg ikke forstr mer enn fire og et halvt ord av sprket, og ikke helt har forsttt det der med gjre ting motsatt. Og hvis ikke stuepiken leker gjemsel med ladekabelen min igjen, s blogges vi nok i morgen ogs!

#ferie #reise #Spania #Barcelona






Hobbitene har flyttet i blokk!


Nr jeg n sier at jeg ikke har verken lest bkene eller sett filmene om Ringenes Herre, og langt mindre Hobbiten, s blir jeg sikkert bde kvalt og partert. Men snn er det alts. Likevel har jeg jo ftt med meg at disse hobbitene bor i noen skikkelig artige boliger.

Men s er det jo det da, at verdens befolkning bare ker, og vi m bygge i hyden for f plass. Jeg har kommet frem til at det sikkert gjelder hobbiter ogs, og at de derfor har begynt flytte i blokk.

Det er klart at hobbiter ikke kan bo i en vanlig firkantet murbygning, s jeg tipper at de i stedet ville ha valgt Antoni Gaudi sitt arkitektoniske mesterverk her i Barcelona, nemlig Casa Batllo...





Kan du ikke se for deg hobbitene flytte inn her? prve beskrive hvordan det ser ut innvendig, er bortimot umulig. Det er kriker og kroker over alt, smale hvite mursteinsganger med buet tak, vinduer i alle farger og fasonger, og snirklete trapper. Og s er det en soppformet alkove der, med peis og benker inni!













Er det ikke mange fantastiske detaljer? Fr vi fortsetter videre, s la oss stoppe et lite yeblikk og se hvordan vinduene p fasaden egentlig ser ut innefra...







Men n er det p tide klatre opp alle trappene, forbi utskrne drer, og videre opp til taket...









Et slikt bygg har selvflgelig ikke noe alminnelig gjennomsnittstak. Antoni Gaudi var usedvanlig gjennomfrt i det han gjorde, og han hadde ye bde for detaljer og funksjonalitet.

De fargerike trnene p bildene under er piper, slik at peisen i soppen og de andre oppvarmingskildene kunne slippe ut ryken sin. Fra taket er det flott utsikt over byen, og skal man f med seg bde utsikten og detaljene, er det fint mulig tilbringe en del tid der oppe, i alle fall nr vret er s fint som det var da jeg var der.





Hvis du noen gang er i Barcelona, anbefaler jeg deg p det varmeste ta turen innom. Men srg for ha nok batteri p kameraet, jeg tok nemlig s mange bilder at batteriet ble helt tomt! betrakte bygget fra utsiden er helt gratis, og det er lett tilgjengelig ved oppgangen av en t-banestasjon i sentrum. komme inn derimot, koster penger, men det er absolutt verdt det!

Og hvis du synes navnet p arkitekten virker kjent, s er det kanskje fordi det er den samme arkitekten som str bak La Sagrada Familia som jeg skrev om i helgen.

#ferie #reise #Spania #Barcelona #arkitektur #lasagradafamilia #antonigaudi #casabatllo






Full fest i Barcelona!


I februar r 303, ble en 13 r gammel jente fra Barcelona torturert til dde fordi hun nektet frasi seg sin katolske tro. I vre dager er hun best kjent som St. Eulalia, og hvert r rundt ddsdagen hennes trekker folk ut i gatene for markere hendelsen.

Og gjett hva, dette fant sted i helgen som nettopp har vrt, helgen da jeg helt tilfeldig er i Barcelona, og hvor jeg enda mer tilfeldig havnet midt oppe i festlighetene. Det var en utrolig opplevelse, masse liv og en vanvittig stemning.

Jeg fikk gjort noen videoopptak, og tenkte jeg skulle dele dem med deg, slik at du fr se hva det gr ut p. Lyden er dessverre veldig drlig, men du fr i alle fall et inntrykk. Og nr du kommer til den ildsprutende dragen, s kan jeg fortelle at jeg sto s nrt den at gnistene regnet nedover meg...



#ferie #reise #Spania #Barcelona






La Sagrada Familia


Med sine srpregede hye trn, er La Sagrada Familia et av Barcelonas virkelige landemerker. beske den, var selvflgelig et must nr jeg frst er i Barcelona.





Til tross for at kirken har blitt bygget p i 130 r, er den fortsatt ikke ferdig, blant annet str det store hovedtrnet i midten igjen. Nr det er p plass, vil kirken rage 180 meter opp i luften.

Hovedsakelig skyldes de langvarige arbeidene en kombinasjon av at byggingen opprinnelig ble finansiert av private donasjoner, og at kirken ble delvis delagt under borgerkrigen i Spania.





Opprinnelig var det beregnet at byggearbeidene ikke skulle vre ferdig fr i 2080, men dagens byggeteknikker har gjort det mulig ferdigstille det mye raskere, og hpet er at alt sammen skal vre klart i 2026, til 100-rsmarkeringen for arkitekt Antoni Gaudis dd. Etter at kirken ble pnet for betalende gjester, har ogs finansieringen gtt mye raskere.

S langt mulig, bygges kirken etter Gaudi sine planer, men det hersker en del usikkerhet rundt mange av detaljene, siden de opprinnelige skissene hans ble delagt av brann. Forelpig er det derfor mange midlertidige konstruksjoner og dekorasjoner, ikke minst p fasaden.





Innvendig er kirken minst like storslagen som utenp. For klare se helt opp i taket m du legge hodet nesten vannrett bakover p nakken, og nr du frst har gjort det, er det vanskelig rive blikket ls igjen.











Forelpig er ikke kirken i bruk, men selv om den ikke er ferdig, er den likevel en stor turistattraksjon. Eller ligger tiltrekningen nettopp i det at man fr muligheten til oppleve et glimt av noe unikt som er i ferd med fdes, et pust fra fortidens storhet?





Arkitekten Gaudi brukte sine siste penger p prosjektet, og dde som en fattig mann. Han levde sine siste r inne i kirken, og i dag ligger han der nede i krypten, med brennende stearinlys rundt kisten. Hvis den kreative mannen kunne se hvordan turistene strmmer til for beundre hans siste verk, og hvordan pengene de legger igjen bidrar til at kirken snart vil st ferdig, er jeg sikker p at han ville smile hemmelighetsfullt der han ligger...


#ferie #reise #Spania #Barcelona #arkitektur #lasagradafamilia #antonigaudi #kirke #katedral #arkitektur






Modernisme i Barcelona


Jeg har vrt p enda en guidet fottur her i Barcelona. Denne gangen sto det modernistiske distriktet p timeplanen. Turen tok to timer, s det er klart det er mye jeg kunne ha skrevet, men jeg har egentlig mest lyst til bare legge ut bilder fra noen av bygningene vi s p, slik at du kan danne deg ditt eget inntrykk.

















Jeg valgte ta en guidet tur gjennom Expedia, men man kan fint vandre rundt og se alle bygningene p egen hnd. Fordelen med en guide, er at man slipper tenke p finne frem, og at guiden forteller en del underveis. I tillegg fikk vi komme inn i noen av bygningene sammen med guiden, noe vi ikke ville ha ftt lov til alene. Ulempen er at turen m tas til faste tidspunkt og etter en fast rute. Prisen er en dry hundrelapp, s det konomiske er kanskje ikke den mest avgjrende faktoren for de fleste.

Underveis lrte jeg at modernisme er mye mer enn det jeg trodde p forhnd, og at mye av modernismen har sitt utspring i den gotiske stilen, og dermed fort kan forveksles for snne som meg, som ikke har noe srlig peiling p arkitektur. Men uansett om man har en interesse for bygninger eller ikke, s er det i alle fall en fantastisk mte bli kjent med Barcelona p!

#ferie #reise #Spania #Barcelona #arkitektur






I Picassos fotspor


Picasso tilbrakte sine unge r her i Barcelona, og jeg har vandret halvannen time i hans fotspor sammen med en guide og fire andre turister. Turen var ikke s lang nr det gjelder avstand, men det var mye flott se p. Vi fikk ikke bare sett noen av de stedene som var viktige for Picasso, men ogs mange bortgjemte gater og smug som ga meg flelsen at vre tilbake p slutten av 1800-tallet, da han var en av byens ungdommer.





I lpet av turen beskte spisestedet "4 Gats", som var fast oppholdssted for Picasso og vennene, og hvor man den dag i dag kan nyte mat i den samme atmosfren. Med litt flaks havner du kanskje ved stambordet deres, hvor du kan sitte og betrakte fotografier og bilder bde av og med dem. I likhet med mange spennende steder i Barcelona, finner du det bak en stor, buet inngang.





Faren til Picasso var kunstner og kunstlrer. I 1895 tok han med seg familien fra hjembyen Malaga, og flyttet til Barcelona - rett og slett fordi kunstlrere i Barcelona var bedre betalt. Snnen Picasso var da 14 r gammel, og gikk snart i farens fotspor p det gamle kunstakademiet, faren som lrer og snnen som student.





Det sies at i startfasen av sin karriere, var temperamentsfulle Picasso sint fordi andre kunstnere hadde ftt lov til utsmykke byen, mens han selv ikke hadde blitt spurt. Da tiden kom for han til gjre det samme, tok han ut raseriet ved skissere noen naive strekfigurer. Skissen ble deretter malt p veggen til arkitektskolen av den norske kunstneren Carl Nesjar.





Spaserturen vr endte opp p Picassomuseet, hvor vi fikk se mange av arbeidene hans. Spesielt hans tidlige r er godt representert her i Barcelona, med en stor samling malerier som kanskje er av en litt annen type enn det de fleste forbinder med Picasso...





Siden ingen av museumsgjestene viftet med kameraer, begynte jeg fle meg litt usikker p om det egentlig var lov til ta bilder der inne. For sikkerhets skyld lot jeg vre blinke med blitzen, s kvaliteten p de bildene jeg tok inne p museet ble dessverre ikke all verden.

Picasso revolusjonerte malerkunsten med bildene fra sin storhetstid, og det er nok disse som er best kjent for de aller fleste. Bildene fra den epoken er spredd over hele verden, og det er bare et ftall av dem som henger i Barcelona.





Det var mange rom g gjennom, og mange bilder se p. Men jeg m litt beskjemmet innrmme at den imponerende flelsen jeg hadde forventet kjenne nr jeg sto ansikt til ansikt med orginalverkene til en av verdens mest kjente kunstnere, dessverre uteble. Jeg syntes gturen var mye mer spennende enn selve museet. Likevel er antakelig et besk p Picassomuseet bortimot obligatorisk nr man er i Barcelona.





Jeg vil absolutt anbefale legge p litt ekstra p inngangsprisen, og ta med den guidede gturen. Den koster ikke mer enn omtrent 150 kroner inkludert inngangspengene p museet. Bare husk gode sko, for turen gr gjennom gamle brostensbelagte gater, fr den ender opp inne p museet. Og du, de har ikke toalett p turistkontoret der turen starter, s ikke gjr som meg og satse p det - gjr det unna p forhnd!

#ferie #reise #Spania #Barcelona #Picasso






Barcelona!


Da jeg endelig kom til hotellrommet i gr kveld, hadde jeg ikke sovet p halvannet dgn. Siden jeg skulle dra hjemmefra litt fr klokken halv fem p morgenen, tenkte jeg at det var like greit la vre legge seg, og heller sove litt p flyet. Men s ble det forsinkelser da, og flyet som skulle g p morgenkvisten ble utsatt til nrmere ti p formiddagen.

Etter mye om og men, kom vi oss frem til Munchen for mellomlanding. Der mtte flyet stoppe ute p rullebanen, hvor vi ble hentet av en buss som kjrte oss til terminalen. Grunnen til det hele fikk jeg aldri med meg, annet enn at kapteinen sa over hyttaleren at det tydeligvis ikke var hans dag i dag. Men siden jeg aldri fr har blitt kjrt i buss p et sted hvor man har vikeplikt for kryssende fly, tok jeg det hele som en morsom opplevelse. P grunn av forsinkelsen rakk jeg selvflgelig ikke flyet videre, og ble ombooket til et senere fly. Det ble noen lange timer vente i Munchen, men ellers gikk resten av turen problemfritt.

S landet vi i Barcelona. Bde bagasjen og jeg kom vel frem, og med en diger koffert p slep bega jeg meg p leting etter bussen som skulle ta meg til den andre terminalen, hvor toget til sentrum gikk. P bussen kom jeg i snakk med en trivelig fyr fra byen her, og siden han skulle med samme tog, tok han vare p meg snn at jeg kom bde p og av p riktig sted. I tillegg fulgte han meg fra toget til metroen, hvor han til og med tok kofferten min ned alle trappene. Da jeg var vel avlevert, ga han meg en klem, og forsvant ut i den Barcelonske kvelden.

Klokken var blitt tte p kvelden da jeg endelig ankom hotellet og fikk sjekket inn. Da jeg hadde kommet meg inn p rommet, var jeg s trtt og sliten at jeg ikke en gang orket slenge meg i det lekre badekaret. Her var det bare snakk om et glass vann, en kjapp tannpuss, og s rett i seng. Innen klokken var ni, sov jeg som en stein i verdens strste seng - jeg er sikker p at den er nesten tre meter bred, det er i alle fall plass til en hel familie der.





I dag tidlig fikk jeg brukt badekaret. Hjemme i Norge er vi vant til ta vann som en selvflge, men slik er det ikke her. Drikkevann kjpes p flasker, og p badet str det et skilt om at vann er en ressurs som ikke skal misbrukes, og at man skal passe p ikke la kranene renne og snne ting. Jeg tenkte litt over det der da jeg l i badekaret i varme ressurser opp til haka, og med hele trynet dekket av ansiktsmaske.





Rommet er pent, og sengen var god. Jeg m bare huske venne meg til at i sydligere strk har de ikke dyner, men bare lakner og pledd. Men pleddet var deilig og mykt, s det ble en god natts svn selv uten dyne. Temperaturen er deilig, og akkurat n str vinduet pent slik at sjluften slipper inn. Men det aller flotteste er nok utsikten mot havet og palmene!









N venter dagen p meg, og jeg skal gjre meg klar til en tur ut i byen. Om litt skal jeg p en guidet vandring i Picassos fotspor, med museumsbesk inkludert. Forelpig synes jeg Barcelona virker som et trivelig sted, s jeg gleder meg til tiden jeg skal tilbringe her!

#ferie #reise #Spania #Barcelona






Jeg er en liten snik...


Jeg er en liten snik, for jeg har nemlig sneket meg av sted p en liten Kiel-tur igjen! Akkurat n sitter jeg i kafen p Color Magic og titter p livet. Det er egentlig ganske mye liv her i dag, for det er jo skoleferie rundt om, s bten er helt full. Og at det skulle bli fullt, vistes allerede p ken inne p terminalen...





Jeg har vrt p noen snne turer som dette, og koser meg like mye hver gang. De frste gangene bodde jeg snn til at togtidene gjorde at jeg alltid var litt tidlig ute, s jeg har vrt frstemann (eller dame) om bord flere ganger.

N bor jeg snn at jeg har flere reisemuligheter velge mellom, s da sover jeg heller en ekstra time fr jeg stikker av sted. I dag var jeg faktisk den siste som gikk om bord p bten!





Da jeg trasket gjennom terminalen, var det helt tomt. Igjen sto bare restene etter de andre...





P disse turene har det hendt at jeg har vurdert teste ut en lugar med vindu, men det har liksom aldri blitt noe. Jeg har alltid tatt den lugaren jeg tilfeldigvis har ftt tildelt, s jeg har vrt innom mange ulike lugartyper etter hvert. Denne gangen fikk jeg for frste gang en lugar med utsikt mot havet.





Det frste jeg mtte gjre var stikke bort til vinduet (jada, jeg vet at det egentlig heter koyet), og ta en titt ut. Det var ganske pent utenfor, med havet, isen, mkene og den bl himmelen.





Etter ha sett p den fine utsikten, tenkte jeg at egentlig burde jeg jo ha utsikt hver gang jeg drar. Men s ble det mrkt, og da gikk det opp for meg at man selvflgelig ikke kunne se s mye p denne tiden av ret. P den tiden det er lyst ute, er man jo ikke p lugaren likevel, med mindre de er under dyna for en liten avslapning eller noe, og da ser man jo ikke p utsikten...

Da jeg tittet ut for ikke s lenge siden, var det helt svart, og det sndde vannrett utenfor. Det var egentlig frst da jeg oppdaget at lugaren ikke l s hyt over havoverflaten. Og akkurat da jeg s ned mot vannet slo tanken meg om at det mtte ha vrt ganske skummelt hvis det plutselig dukket opp et ansikt utenfor vinduet...

#Kiel #bttur





ideatroll




45, Oslo

Noen ganger tar jeg meg en tur ut i den store verden og skaper minner. Og hvilket sted foreviges de bedre enn p min egen lille reiseblogg? Velkommen innom for dele opplevelsene.

Kategorier













hits