juni 2015


En dag i Hurghada

Da jeg - enda en gang - dro til Egypt alene, fikk jeg minst like mange advarsler som sist jeg gjorde det samme. Det var ikke måte på hvor skummelt det visstnok var for en kvinne å dra hit uten følge, selv om jeg ikke hadde tenkt meg noe annet sted enn Hurghada. Og når jeg først var så dum å dra alene, så måtte jeg i alle fall ikke finne på å gå alene i byen, og spesielt ikke i butikkområdene, hvor skumle menn med dårlig kvinnesyn visstnok kunne finne på å lure meg inn på bakrommet for både det ene og det andre.

Jeg valgte å dra likevel. Og jeg valgte å blåse i advarslene om å ikke gå ut alene - jeg følte liksom de hadde blitt gjort til skamme første gangen jeg var her. Jeg føler meg sjelden utrygg noe sted - heller ikke her. Om det er fordi jeg er så ufattelig modig, eller fordi jeg ikke har vett nok skal være usagt, men jeg er vel tilbøyelig til å helle mot det siste. Det eneste som til tider skremmer meg når jeg er ute og reiser, er trafikken og kjøremåten enkelte steder - Egypt er ett av dem.

I dag var jeg en tur og besøkte moskeen ved havnen, og etter det fant jeg ut at jeg skulle spasere litt - både for å få sol og mosjon, og for å få handlet noe småtteri jeg gjerne ville ha tak i. "Gå til venstre", sa kompisen min på telefonen, "så finner du inngangen til marinaen". Som sagt, så gjort - venstre ble det. Langt bortover veien til venstre.

Jeg lovet pent å ringe og si fra når jeg var fremme, men jeg gikk og jeg gikk og jeg gikk - inntil kompisen ringte igjen og lurte på om jeg hadde funnet frem. Jeg sa som sant var, at jeg så ingen marina ennå. Men jeg så jo noen havnearbeidere som gikk forbi med lunchen sin, så jeg antok jeg var på rett vei. Ellers så jeg et gammelt bilverksted, men veldig smått med både mennesker og trafikk, og ikke så mye fortau heller. Men det siste er jo ikke uvanlig her, så det tenkte jeg ikke så mye på.

Det viste seg at jeg selvfølgelg hadde gått feil vei, jeg hadde aldri fått med meg at kompisen ba meg stå med ryggen til moskeen da jeg skulle gå til venstre, og siden jeg sto med ansiktet i mot den i stedet, ble det jo logisk nok stikk motsatt. Dermed var det bare å traske tilbake. Til slutt kom jeg til moskeen igjen, og på et eller annet vis klarte jeg å havne midt i en eller annen demonstrasjon med folk som ropte, arabiske plakater jeg ikke kunne lese, stengt vei, og masse bevæpnet politi. "Spennende", tenkte jeg, og måtte selvfølgelig ta en titt.

 

På et eller annet vis demret det plutselig for meg at en demonstrasjon i Egypt kanskje ikke var stedet jeg helst burde befinne meg, så jeg listet meg pent forbi politi og demonstranter, og ruslet videre. Denne gangen gikk jeg riktig vei, og marinaen var visst ikke mange minuttene unna. Etter å ha spasert et stykke langs vannet, satte jeg meg ned med en salat og en brus og nøt dagen.

Etter å ha sittet en stund, bestemte jeg meg for å gå mot sentrum og se om jeg fant det jeg hadde planlagt å kjøpe. Men hvor skulle jeg begynne å lete? I alle fall ikke i turistgatene, for der er det ikke særlig billig! Så jeg spaserte innover mot noen gater jeg så fra taxien for et par dager siden, og ruslet bortover mellom butikker og små markeder for å se hva jeg fant - helt til jeg så et butikkvindu som så ut til å ha det jeg var ute etter.

Jeg gikk inn, kjøpte det jeg skulle, og gikk ut igjen - ingen skumle bakrom i sikte, og de tre tedrikkende mennene oppførte seg helt eksemplarisk. Noen meter senere kom jeg på at jeg skulle sende et postkort, så jeg smatt inn i en bitteliten butikk hvor det sto et postkortstativ på utsiden. Nye hilsener, nye tedrikkende menn, betale og gå - ikke noe problem der heller.

Nå hadde jeg gjort unna det jeg ville, så da var det bare å sette seg i taxien hjem igjen. Den samme taxien jeg tok inn til byen tidligere, og som jeg også har tatt ved et par andre anledninger. Vel hjemme betalte jeg både for turen inn til byen og turen tilbake - for sjåføren syntes visst ikke det hastet med betalingen på turen innover, siden han uansett skulle kjøre meg tilbake senere.

Så hva sitter jeg igjen med? En spasertur på vidvanke, hvor havnearbeiderne passerte centimetere unna meg, uten å verken snakke til meg eller gjøre noe av det andre skumle jeg har hørt om. En eller annen demonstrasjon som jeg ikke ante hva var - hvor ingen verken brydde seg med meg eller plaget meg. En handlerunde i smågatene, hvor ingen av butikkmennene som sto ute på fortauene verken maste eller plaget meg på andre måter, og to butikkbesøk som gikk helt fint. Og for ikke å forglemme; taxi alene både inn til byen og tilbake igjen.

Konklusjon? Enten er jeg usynlig, eller så er ikke Egypt så ille som ryktene sier...

 

#Egypt #Hurghada #kvinnesyn #ferie #reise








Enslig turist

Å komme tilbake til Egypt, var akkurat like koselig som jeg håpet det ville være. Temperaturen er riktignok høyere enn den har vært de gangene jeg har vært her før, siden jeg ikke har vært her på sommeren tidligere. Men jeg klager ikke - selv om det er rundt 45 grader på dagtid, så er det nesten alltid et lite vinddrag i luften, så det føles egentlig bare behagelig.

Egypt er et flott land å reise til, jeg angrer ikke på at jeg tok turen hit igjen. Og selv om det kan være utrygt enkelte steder i landet, så er det trygt å reise til de typiske turiststedene - selv når man reiser alene slik jeg har gjort de siste par gangene.

Dessverre er det nok lettere for reiseglade å lytte til alt det skumle som sies om landet, enn å lytte til alt det som er bra. Det medfører ikke bare at mange går glipp av et fantastisk reisemål, men også at landet mister mye av den viktige inntektskilden turismen er. Resultatet var ikke vanskelig å se da jeg var ute og gikk meg en tur mutters alene - og da mener jeg bokstavelig talt ALENE...



De turistene som drar hit, velger gjerne all inclusive-hoteller med private strender, slik at de ikke trenger å forlate hotellområdet i det hele tatt. Dette bærer de tomme bygatene preg av.

Allerede i fjor var det få skandinaver her nede, og det er ikke flere i år. Hovedtyngden av turister har lenge vært russere, og nå også japanere. På hotellet jeg bodde på under den første turen i fjor, fortalte de at vi var de første norske gjestene på halvannet år.

Jeg har, slik jeg gjerne gjør når jeg reiser tilbake til steder jeg har vært før, valgt en enkel og hverdagslig reisemåte. Ikke noe luksushotell, mat fra det lokale markedet, og en nøktern livsstil. På den måten får man se mer av dagliglivet, og føle lokalmiljøets puls på en helt annen måte enn når man tilbringer det meste av tiden på en flott strand utenfor et enda flottere hotell - selv om det også selvfølgelig er en super opplevelse.

Til tross for at jeg har fått mang en advarsel mot å reise på denne måten, alene i et land som Egypt - og til dels også Tyrkia når jeg har vært der - har det så langt bare bydd på positive opplevelser. Det betyr derimot ikke at jeg lever på en rosa sky og tror at alt er bare fryd - jeg er klar over hva man kan støte på, og er på vakt. Men det er mye man kan gjøre selv for å unngå ubehageligheter - ikke minst huske på hvor man befinner seg, og at kulturen er annerledes enn hjemme i Norge.

Jeg har fortsatt en uke igjen her nede, og jeg håper og tror at resten av tiden også blir fin. Det er ikke til å komme forbi at leddgikten min er mye bedre i slikt klima som her, og det var da også mye av grunnen til valg av reisemål - man er garantert mye av både varme og sol her på denne tiden av året. Så får det ikke hjelpe at myggen her nede anser meg som sin store kjærlighet, og at både jeg og palmene kan bli litt tørste i varmen...

 

#Egypt #reise #ferie #sommer #sol #Afrika







ideatroll




45, Oslo

Noen ganger tar jeg meg en tur ut i den store verden og skaper minner. Og hvilket sted foreviges de bedre enn på min egen lille reiseblogg? Velkommen innom for å dele opplevelsene.

Kategorier













hits