august 2012


Tyrkiatrollet...

Helgen er i ferd med senke seg her i Tyrkia. Frste behandlingsdag er over, og det er et ganske slitent troll som sitter ved laptopen akkurat n! Jeg har hatt fem trenings-/behandlingskter i dag, og det har vrt deilig. Startet dagen med varme parafinomslag p rygg, nakke og skuldre, med pflgende massasje. Massasjen var rett og slett noe infernalsk vond innimellom, men den gjorde godt da jeg var ferdig. Etterp var det en runde fysioterapi, vannmassasje av fttene, bassengtrening, og helt til slutt avslapning i jacuzzien - hvor jeg, riktignok ikke med vilje, selvflgelig klarte plassere foten min midt mellom beina p tyrkerfyren ved siden av meg. Innimellom ktene var det lunchpause, og tid til nyte solen fra en benk i parken.

Jeg befinner meg p Balcova, som egentlig skrives med snn rar "c", men det har ikke tastaturet mitt. Jeg har lrt at det uttales snn omtrent "Ballsjva". Her er det tyrkere og nordmenn om hverandre, et veldig trivelig milj. Masse deilig termalvann bade i, bde som en del av behandlingen, og p fritiden. En kjempestor badepark er det ogs her, men den skal jeg ikke teste ut fr litt senere, nr skoleferien her er slutt, og det blir litt mindre mennesker og ker. Det er visst om en ukes tid eller noe.

For meg som er veganer, er det massevis av salat og grnnsaker frtse i til lunch, og herlige grnnsaksretter til middag. Og etter at noen viste meg at det faktisk var en diger krydderhylle i spisesalen (eller kanskje det kalles restaurant), ble det enda noen hakk bedre vre meg. For selv om maten her er smakfull, er den veldig mild. I gr kveld ble det ingen vanlig middag, i stedet var det velkomstmiddag p uterestauranten like i nrheten. Middagen besto av grillmat, salatbufft, bakte poteter og ris. Lokal underholdning fikk vi ogs!

I morgen gr turen til det lokale markedet, og det gleder jeg meg til. Det er visst ikke s stort, men for meg som tidligere aldri har vrt lenger hjemmefra enn en langweekend i Praha, er det jo spennende med et ekte marked uansett. Hva tiden her kommer til by p ellers, har jeg ikke helt funnet ut enda, men fra mandag begynner jeg med seks behandlingskter hver dag, s p ukedagene blir det nok ikke tid eller krefter til s veldig mye annet. Men det er jo noe som heter helger, og da er vi fri til gjre hva vi vil.

Alt i alt ser det lovende ut, herlig sted, flinke leger, fysioterapeuter og andre behandlere, og et flott personale ellers. Jeg trives i alle fall, og det ser det ut til at resten av gjengen gjr ogs. Totalt er det litt over 100 av oss, i tillegg til en del vanlige hotellgjester og lokalbefolkningen som stikker innom. Et fargesprakende og utadvent milj, som fr selv sjenerte nordmenn til tine opp. Jeg hper dere der hjemme koser dere like mye som jeg gjr, og at ikke hsten kommer og tar dere p lenge enda...



#reise #Tyrkia #Izmir #Balcova #behandlingsreise






Sol og palmer i Tyrkia

Etter en lang reisedag, med en svnls natt i forkant, kom jeg frem til deilig tyrkisk sol i gr ettermiddag. Og jeg kan love at det var med lett hjerte jeg forlot psregnet hjemme! Som det nattemennesket jeg er, syntes jeg ikke det var noe poeng i g og legge meg nr jeg likevel mtte ha sttt opp igjen klokken halv fire, s jeg tenkte at svnen kunne jeg heller kunne ta igjen p flyet.

P toget til Gardermoen, hadde jeg flaks og havnet ved siden av en hyggelig dame som viste seg skulle til samme sted som meg. Og ikke bare det, men hun hadde til og med vrt der fr, s jeg fikk masse nyttig informasjon. Da vi kom frem, slo vi flge inn p terminalen, og stilte oss i innsjekkingsken, hvor det dukket opp enda en hyggelig dame bak oss, og dermed ble det bde skravling og latter.

Flyturen var en slitsom opplevelse, alt for varmt og alt for trangt, og dermed drlig med svn. Setebredden var helt grei, jeg hrte ingen som klaget p den, men benplassen derimot, var det s som s med. Selv jeg, med mine 165 cm over bakken, hadde knrne nesten i setet foran, og det snu p seg var helt umulig. Resultatet ble at folk forkte reise seg opp og g litt frem og tilbake p midtgangen, men det fungerte ikke s bra det heller, siden midtgangen var for smal til at to mennesker kunne mtes der uten virkelig intim kroppskontakt. Ikke et fly for de sjenerte, for si det snn! Etter ha kommet oss ut av terminalen, var det en halvtimes busstur til hotellet. Egentlig helt greit med en romslig og kjlig buss etter den flyturen.

Stedet vi skal vre p de neste fire ukene ser lovende ut s langt, men siden grsdagen gikk med til informasjon og mter, fikk jeg ikke sett meg meg s mye rundt. Jeg var rimelig trtt og sliten da jeg fant senga allerede fr klokken ti p kvelden - som tilsvarer klokken ni hjemme i Norge. Noen frokost ble det ikke i dag, siden jeg ikke fikk kravlet meg ut av laknene fr 12 timer senere. De frste vkne timene i dag gikk med til legeunderskelse, prvetakninger, og samtaler med sykepleier og idrettsterapeut, for fastsette opplegget videre. Og heldigvis sto alt bra til, bortsett fra leddgikten selvflgelig, som jo er rsaken til at jeg er her...





#reise #Tyrkia #Izmir #Balcova #behandlingsreise






P vei til Balcova!

I natt drar jeg av sted til Tyrkia. Fire uker skal jeg vre der, nyte sol og varme, og forhpentligvis komme hjem som et nytt og bedre menneske i bde kropp og sjel. Det er ingen vanlig tur jeg skal p, men derimot en behandlingsreise for leddgikten min.

Selv om jeg har denne leddgikten, s er jeg egentlig ganske heldig. Jeg fr nemlig ganske kraftige medisiner for holde det i sjakk s mye som mulig, medisiner som demper smertene en god del, og som i tillegg gjr at leddene ikke deformeres s mye. Derfor er det snn at hvis du ser meg, s kan du ikke se at jeg har leddgikt, annet enn hvis du ser veldig nye p fingrene mine p en drlig dag.

Medisinene jeg tar, er spryter og cellegifttabletter en gang i uken. De andre dagene tar jeg medisiner for dempe bivirkningene av de sterke medisinene, for bivirkningene kan vre bde ubehagelige og alvorlige. Ellers er jeg p det jeg kaller "service" en gang i blant, noe som vil si at de putter meg p operasjonsbordet og fikser litt p noen ledd her og der. Jeg er omtrent som en gammel bil, etter servicen virker jeg temmelig bra, frem til neste gang. Det har hendt at jeg har flt meg litt som en mumie etterp, bandasjert snn mer eller mindre over alt.



Til tross for sykdommen er jeg i jobb, men jeg har mttet slutte i fysisk arbeid og g tilbake til datajobbing. Jeg trives med datajobbingen, og det fine med den er at jeg kan jobbe mye hjemme. Det er bare tre dager i uken at jeg m fysisk mte opp p jobb, og arbeidstiden er tilpasset de tidene p dgnet da jeg fungerer best.

Nr jeg skal p jobb p en drlig dag, virker bussholdeplassen 300 meter unna nesten umulig komme seg til. P en god dag derimot, trasker jeg enkelt og greit forbi den, og spaserer langs hovedgaten til jobb. De dagene er det vanskelig for meg forst hvorfor det noen ganger fles nesten umulig komme seg det lille stykket til bussen. Det er som om det gjelder en helt annen person enn meg selv. P de aller beste dagene, tar jeg den lange og bratte veien gjennom skogen, fordi det er s vakkert der. Det er snn det er, noen dager er tffe, mens andre dager merker jeg nesten ikke at jeg er syk.

Gjennom sykdommen, har jeg lrt meg tlmodighet. Lunten har blitt mye lenger enn den var da jeg var frisk. Det m til, for at man skal klare seg gjennom dagene. Men det hender jeg har lyst forbanne alt og alle, fordi jeg ikke klarer de tingene jeg klarte da jeg var frisk. Det er tft mte nederlaget de dagene hendene mine ikke klarer pne juicedunken eller boksen med Pepsi Max. Det er tft ikke klare lfte vannglasset p en drlig dag, slik at jeg m drikke av et plastglass. Det er tft g uten sokker fordi jeg ikke klarer kle dem p meg ved egen hjelp. Det gjr noe med deg, man blir bde tlmodig og frustrert p samme tid.

Heldigvis er ikke de fleste dager s ille. De fleste dager bestr av en moderat smerte, da jeg klarer bde kle p meg sokkene og lfte vannglasset. De fleste dager er fine dager, fordi jeg har lrt meg leve med det. Jeg har lrt hvordan jeg skal gjre dagen min best mulig. Og jeg har lrt at det kaste ting i veggen, eller ta til trene i oppgitthet ikke hjelper.

Da jeg ble syk, skjedde det veldig brtt. I lpet av en uke, forandret jeg meg fra klare alt, til nesten ikke kunne g. Jeg klarte ikke g ned trappen, men mtte sitte p rompa og ake meg ned. Jeg mtte ha hjelp til kle p meg, eller til pne vannkrana. Jeg klarte kjre bil, men noen mtte vri nkkelen rundt for meg, for starte den, for det klarte jeg ikke selv. Ikke stoppe den igjen heller. Selv om jeg klarer alle disse tingene n, har jeg har ikke glemt hvordan det var. Derfor er jeg takknemlig over alle de sm tingene i hverdagen, alle de tingene jeg KAN gjre.

I natt drar jeg alts av sted til en mned med varme, bassenger, fysioterapi og alt det som skal hjelpe meg til bli bedre - i alle fall for en stund. Behandlingsstedet ligger ved foten av et lite fjell. Det er ingen strender der, men i flge brosjyren er det kilometervis med turstier i s og skog. Jeg gleder meg til bruke dem, for med den sommeren vi har hatt her hjemme i r, har jeg ikke ftt beveget meg s mye som jeg skulle nske. Det har rett og slett vrt for mange vte dager, og for mye vrskiftninger. Snt sliter p kroppen, og fr smertene til blusse opp. Strender kommer jeg neppe til savne, bde fordi det er flere flotte bassenger der, og fordi jeg foretrekker aktivitet i skog og mark fremfor en solseng p stranda.



N er kofferten pakket, og nkkel overlevert til de som skal vre leilighetspassere mens jeg er borte. Klokken tikker seg av sted, og jeg vet at det bare er timer igjen til jeg drar. Likevel er det akkurat som om det ikke har ndd inn. Det er frste gang jeg drar p en slik tur, s jeg vet ikke s mye om hva jeg gr til. Kanskje er det derfor det ikke helt har sunket inn. Det er nok lettere glede seg til en avkoblende ferie, for da har man en formening om hva som venter. Jeg har ikke det. Men jeg hper og tror at det blir bra, og at det skal gi meg ekstra krefter til komme gjennom den lange vinteren vi har foran oss.

#reise #Tyrkia #Izmir #Balcova #behandlingsreise





ideatroll




45, Brum

Noen ganger tar jeg meg en tur ut i den store verden og skaper minner. Og hvilket sted foreviges de bedre enn p min egen lille reiseblogg? Velkommen innom for dele opplevelsene.

Kategorier













hits