august 2013


Quiz og AU!

I går kveld kom vi til en overraskelse da vi skulle spise middag. Det var nemlig dekket på terrassen foran hotellet, i stedet for inne i spisesalen. Middagen skulle tydeligvis foregå ute, noe ingen av oss visste på forhånd. Det var dekket flere små bufféter med ulike retter, varmmat, salater og desserter, og kokkene sto selv og serverte. Under middagen var det underholdning av masse dansere.

 


Men, som overskriften antyder, så var det ikke bare fryd og gammen, det var også et stort AU! Da danserne var ferdige, hadde tydeligvis teknikerne misforstått, og begynte å rigge ned mikrofoner og lydanlegg. Jeg fikk litt småpanikk, for jeg skulle ha quiz om ti minutter, og jeg måtte jo ha lyd!

Siden mikrofon, høyttalere og sånne ord ikke akkurat står på listen over tyrkiske ord jeg har lært meg, løp jeg av sted for å få tak i den av servitørene som jeg visste snakket engelsk, sånn at han kunne få stoppet nedriggingen. Siden fokuset mitt var på å fyke av sted korteste vei bort til nevnte servitør glemte jeg tydeligvis å se meg for, og endte opp slik som dette - og hadde jeg visst at tåa skulle bli lilla hadde jeg brukt en neglelakkfarge som matchet bedre...



 

Og hvis du skulle lure på det, så JA det er en smule vondt. Og det ser verre ut i dag enn det gjorde på dette bildet som ble tatt i går kveld. Blåmerker har det jo med å vokse litt de første par dagene, og gjerne få en lekker dyp lillafarge.

Heldigvis gikk jeg ikke rett på rattata, for midt i den steingreia jeg kræsjet foten i, står det et smalt lite tre som var veldig fint å gripe tak i. Og jada, det står der fortsatt. Så nå vralter jeg rundt som en stukken gås, men ikke filler'n om en blå storetå skal stoppe Trollet i Tyrkia nei!

 

#reise #Tyrkia #Izmir #Balcova #behandlingsreise






Småprat...

Dagene på Balcova flyr av sted, på mandag begynner vi på den siste hele behandlingsuken. Jeg fatter ikke hvor tiden blir av!  På den ene side føles det som om jeg akkurat har kommet, mens på den andre føles det som om jeg har vært her hele livet.

På kveldene sitter jeg ofte på hotellterrassen sammen med andre reisende, noe jeg ikke hadde kapasitet til i fjor. Siden jeg var vesentlig dårligere da, hadde jeg et stort behov for alenetid, og satt ofte på verandaen utenfor rommet på kveldstid. Det gjør jeg jo i år også, men ikke i like stor grad som i fjor. Men de rosa kloggene mine, som er deilige for mine giktiske ben å gå på her i varmen, er nok godt synlige over verandarekkverket hvis noen skulle finne på å titte opp til andre etasje der jeg bor!

Det er mye som skjer her, ikke bare har vi behandlinger hele den tiden folk flest er på jobb, men det er også mye koselig å finne på utover kveldene. Og da tenker jeg ikke bare på billig shopping, som nok er yndlingssysselen til mange. I går for eksempel, var det en liten gjeng som satte i gang med å steke vafler til alle sammen!

 

 

Når det gjelder mitt eget bidrag til fellesskapet, så nøyer jeg meg med å være quizmaster. Jeg hadde jo en quiz for en ukes tid siden, og på mandag skal jeg ha en ny. Å stå der og formidle spørsmålene er grei skuring (så lenge teknikerne husker på at de faktisk må koble til lyden også, og ikke bare sette opp høyttalere og mikrofon og så gå sin vei), jobben er jo å lage selve quizzen. Jeg har noen spørsmål klare allerede, så jeg får sette av litt tid i morgen for å lappe sammen de siste 6-7 som jeg mangler. Og premiene er også innkjøpt om du skulle lure på det, så nå er siste rest av kronerullingen oppbrukt.

Det er også mange som drar på diverse turer i helgene, men jeg for min del nøyer meg med å kose meg her i Balcova. Det er jo her jeg trives! I dag skal litt av dagen gå til å hilse på en tyrkisk venninne, og jeg er helt sikker på at hun blir kjempeglad for å se meg, for jeg har nemlig med kake til henne!

 


Ha en super dag, og unn deg litt kake du også!

 

#reise #Tyrkia #Izmir #Balcova #behandlingsreise






Tyrkia tordner...

Tyrkia er ikke bare sol og varme, selv ikke nå som det er sommer her. I dag har det vært lummert og klamt hele dagen, og et og annet tordenskrall har rullet et stykke unna. Tordenværet har ligget og ventet på å slippe løs, og etter noen små regndråper som forvarsel tidligere i ettermiddag, smalt det endelig til for en stund siden. Først ble alt litt halvmørkt, mens vinden lekte og suste i palmene slik at det hørtes helt inn. Deretter fosset regnet ned.

 












Akkurat nå virker det som om det verste kanskje er forbi, og luften kjennes klar og litt kjøligere ut. Mye lettere er den i alle fall! Men fortsatt buldrer et og annet tordenbrak, og noen regndråper spretter ned på bakken. Det eneste som skiller dette fra en ekte norsk regnværssommer, er temperaturen som nå har falt nesten ned til 30 grader, og det faktum at i morgen er det sannsynligvis sol igjen. Så jeg klager ikke, på tross av en rensende regnværsdag!

 

#reise #Tyrkia #Izmir #Balcova #behandlingsreise






Tiden har stått stille...


Etter å ha vært noen dager her på Balcova og kommet inn igjen i stemningen fra i fjor, var den en ting som slo meg. Rundt meg var akkurat de samme menneskene, de samme behandlerne, de samme kokkene og servitørene, og de samme vaskejentene som stelte rommet mitt sist.

Plutselig følte jeg det som om tiden hadde stått stille og at jeg aldri hadde vært borte herfra. "Hjemme-livet" mitt gikk i pausemodus, og Balcova tok over rollen som hjemme. Og det hele ble bare forsterket av at gjenkjennelsen var gjensidig, og at samtalene, i den grad man kan kalle det samtaler med deres begrensede engelsk og min enda mer begrensede tyrkisk, på en måte fortsatte der de slapp i fjor.

Men samtidig som JEG fikk en følelse av at tiden hadde stått stille, har de som bor her levd sine vanlige liv, de har hatt sine hverdager her, akkurat som jeg har hatt hjemme i Norge. For dem har ikke tiden stått stille - like lite som den har gjort det for meg der hjemme. Det har skjedd masse i livet mitt på dette året, men jeg har liksom ikke tatt det med meg hit. Og like mye har skjedd for de som bor her nede fast.

Plutselig skjønte jeg det, det er ikke tiden som har stått stille. Det er BALCOVA-tiden min som har gjort det. Balcova-tiden min har stått stille siden sist og ventet på meg, som et slags parallelt liv. Og når jeg tenker over det, så et det er en merkelig, og egentlig ganske god følelse...


 

 

#reise #Tyrkia #Izmir #Balcova #behandlingsreise






I gang - eller ikke...


I dag var det behandlingsstart her på Balcova, og det tror jeg nok vi alle satte pris på! For min del gikk det ikke helt som planlagt, for jeg og maten her har ikke vært så innmari gode venner de siste dagene. Eller for å si det på en annen måte, så stikker maten av gjennom bakdøra så fort den er ønsket velkommen inn frontdøra.

Etter det jeg hører, er jeg visst ikke alene om akkurat det problemet, så det er nok flere av oss som sliter litt. Det går jo for en stund, men etter hvert blir man litt sliten. I dag kom jeg meg gjennom de to første behandlingene, og etter det fant jeg ut at det var like greit å ta turen innom sykepleier. Sykepleieren tok meg med til legen, og legen tok meg med til kokken for å finne ut om det var noe i den maten jeg hadde spist som jeg med mine allergier ikke tålte.





Ut fra det vi fant ut, skulle maten jeg hadde spist være trygg, men det er mulig det rett og slett er for mye olje i den. Det er ganske mye oliveolje i noen av grønnssaksrettene, og jeg er ikke vant til å bruke noe særlig fett når jeg lager mat. Og som vi vet fra bilverdenen, så er jo olje et veldig godt smøremiddel - så også for menneskekropper.

Det blir jo til slutt slik at det ikke frister å spise, og uten mat fungerer ikke kroppen når den skal gjennom behandlingsdagene. Ikke kan jeg satse på å løpe opp fra bassenget eller ut fra treningssalen i lynfart med ti minutters mellomrom heller - det er jo nesten mer pinlig enn å sitte her og skrive om det.

Nå skal jeg få spesialmat med mindre olje, og med en lettere grønnsaksolje i stedet for den tunge olivenoljen, så får vi håpe det får fart på sakene... eller rettere sagt så håper jeg vel egentlig det får mindre fart på sakene, sånn at det blir fullt treningsprogram på meg også fremover...


 

#reise #Tyrkia #Izmir #Balcova #behandlingsreise






I gang med behandlingene


Etter noen dager fri fordi det har vært helligdager her, skal det bli godt å endelig komme i gang med behandlinger. Ikke det at vi har mistet all verden egentlig, men det er liksom noe med det at når man ankommer Balcova er man veldig klar for å komme i gang.

Vi har bare mistet to behandlingsdager i forhold til normalen, og jeg skal gladelig innrømme at jeg heller tilbringer de dagene i sol og varme her, fremfor å sitte hjemme i kalde Norge. Da har i alle fall kroppen fått myket seg opp til å sette i gang!





Foreløpig ser behandlingskortet mitt ut som på bildet over, helt tomt. Dag for dag skal det fylles opp, og jeg er rimelig sikker på at i år blir ikke behandlingene fullt like vonde som i fjor for mitt vedkommende. Fjorårets behandlingsreise har hjulpet meg utrolig mye, og en del av effekten sitter fortsatt i.

Målet mitt for i år, er både å vedlikeholde det som er igjen av den gode effekten fra forrige gang, og å få tilbake det som har forsvunnet i løpet av året. Så nå er det bare å gå på med friskt mot, dette blir både deilig og tøft! Jeg tror jeg skal ønske både meg selv og de andre her lykke til med første behandlingsdag, så får vi se hvor mye som er igjen av oss i kveld...

 

#reise #Tyrkia #Izmir #Balcova #behandlingsreise






Velkomstfest

Når det nærmer seg den første helgen på Balcova, er det tid for velkomstfest. Velkomstfesten er en tradisjon, og som tradisjoner flest endrer den seg ikke så mye fra år til år. Både maten og underholdningen er stort sett den samme.

Men kanskje er det nettopp det som er så fint, det at festen er et holdepunkt som lar tankene vandre tilbake til tidligere opphold og positive opplevelser for de av oss som har vært her før? For min del minner det meg i alle fall om den takknemligheten jeg føler for at jeg er en av de som fikk komme tilbake, og om den fantastiske fremgangen jeg hadde her i fjor.

På mange måter blir velkomstfesten også en slags markering av de forhåpningene jeg har for årets opphold, en milepæl før behandlingene starter for fullt på mandag. Nesten hele oppholdet ligger fortsatt foran meg, og det gleder jeg meg over. Kan man egentlig ha det bedre?

 


 

#reise #Tyrkia #Izmir #Balcova #behandlingsreise






Null kroppsfokus

Her i Balcova befinner vi oss i et muslimsk område, og oppfordres derfor til å kle oss anstendig når vi beveger oss rundt i byen. Hotellområdet hvor vi tilbringer mesteparten av tiden er likevel et unntak, så her sprader vi rundt i shorts og singlet dagen lang.

I dag mens jeg fløt rundt i bassenget i min knallblå badedrakt og funderte over alt og ingenting, gikk det plutselig opp for meg at det er usedvanlig lite kroppsfokus her. Det er helt greit å ha den kroppen man har, enten den er stor eller liten, enten mage og pupper peker oppover, nedover eller ikke eksisterer i det hele tatt. Når vi ser hverandre, ser vi mennesker - vi ser personligheter, og ikke bare det ytre skallet.

 



Jeg tilbringer dagene i lette sommerklær, usminket, og med det meste av kroppen åpen for allmenn skue. Unntatt de kroppsdeler man uansett ikke vifter med i offentligheten selvfølgelig. Mine ekstra kilo får nyte solen, de godt polstrede overarmene får luft og farge, og knærne mine vifter med synlige arr etter tidligere operasjoner. Men ingen dømmer meg, jeg er en av mange, jeg er et menneske.

Når jeg ser hvordan ting fungerer her nede, og ser hvordan mennesker inkluderer hverandre og tar vare på hverandre, undrer jeg meg litt over hvorfor det ikke er sånn hjemme i Norge. Hvorfor er det sånn at i vårt kalde nord så er kroppsfokuset så stort at media skriver om mennesker som ikke tør å gå på stranden i frykt for andres fordømmelse? Hvorfor er det sånn at folk ikke skal få lov til å kle av seg og nyte den lille varmen vi faktisk har der hjemme, uten å føle seg beglodd fordi de har en kilo eller en rynke for mye?

Jeg skulle ønske jeg kunne tatt med meg mentaliteten fra Balcova hjem til dere. Jeg skulle ønske alle fikk oppleve den befrielsen det er å bare være et menneske, være seg selv på godt og vondt, og likevel være en del av fellesskapet. Vi som er her har hatt et tøft liv med mye smerte og motgang, ellers hadde vi ikke vært her. Så når vi klarer det, når vi klarer å møte hverandre på en positiv måte - burde ikke da alle klare det?

 



#reise #Tyrkia #Izmir #Balcova #behandlingsreise






Søte kattepuser

Det meste her på Balcova er fint. Eller koselig. Eller positivt på en eller annen måte. Noe alle som har vært her kjenner til, er kattene. Hele området er fullt av de søteste kattunger du kan tenke deg - selv jeg som ikke er noe kattemenneske i det hele tatt, lar meg sjarmere av de små krabatene. Kattene her er eierløse, men de finnes ikke ville. De spankulerer bedagelig rundt på området, og ofte ligger de bare der og koser seg i solen eller i skyggen under et tre. Det hender til og med de strekker seg utover i full lengde på en eller annen solseng.

 



Kattene her er mindre og tynnere enn kattene hjemme, men det betyr ikke at de sulter. Det betyr bare at de er annerledes. Vi som er gjester her får ikke lov til å mate dem, fordi de da har en tendens til å bli veldig hjemmevante. Det er sikkert koselig for en katteelsker å ha nøstene utenfor døra, og kanskje til og med inne på rommet en snartur, men det er nok ikke like koselig for en eventuell allergiker som overtar rommet neste gang, og som ikke er så glad for å være kattenes faste tilholdssted. Hotellet setter ut mat til dem rundt om, så kattene har det så bra som de kan ha det - og i alle fall bedre enn om vi naive nordmenn mater dem den måneden vi er her, og deretter forlater dem når vi drar.

I går kveld da jeg var på vei til rommet etter middag, fikk jeg tatt et par søte kattepusbilder, og dem må jeg bare dele med deg. Og altså, jeg har ikke tenkt å bli noen katteblogg av den grunn, selv om det nok kan hende du får hilse på dem igjen...

 





For øyeblikket sliter jeg litt med nettet på rommet, men de har lovet meg å sende en tekniker for å se på det. Jeg har derfor ikke fått vært på nett så mye som jeg hadde planlagt. Det er også litt vanskelig å få lastet opp bilder. Men jeg satser på at de får fikset det fort fort fort... I mellomtiden ønsker jeg deg en fin dag, enten du er hjemme i Norge eller her på Balcova!

 

#reise #Tyrkia #Izmir #Balcova #behandlingsreise #katt






Fremme i Tyrkia

I går dro jeg som kjent til Balcova i Tyrkia på behandlingsreise. Og som du kanskje også har fått med deg, så er det jo klin umulig for min del å reise noe sted uten forviklinger av et eller annet slag. I går gikk alt greit, jeg brukte natten på å jobbe i stedet for å sove, for når jeg ikke legger meg så slipper jeg jo å stå opp. Litt før klokken seks på morgenkvisten trasket jeg hjemmefra og opp til bussen i duskregnet, og bussen korresponderte perfekt med flytoget videre.

I forkant var jeg bekymret for bagasjevekten min, for kofferten kjentes litt tung ut. Og det viste seg at den veide 900 gram for mye, men det gikk bra, for de så visst bare på tallet før komma. Både bagasjeinnlevering og sikkerhetskontroll gikk kjapt og greit, og da jeg var vel gjennom alt sammen fikk jeg meg litt frokost. Flyvningen gikk også greit, og jeg fant ut at dette tydeligvis kom til å bli den gangen da alt gikk bra. Ikke hadde jeg glemt noe som jeg kunne komme på heller.

 



Etter noen timer på flyet, fortalte kapteinen at vi gikk inn for landing, og nesen ble snudd nedover mot solfylte Izmir flyplass i Tyrka. Det vil si, helt til vi nesten tok bakken, og nesen plutselig vendte oppover igjen, og vi kom høyere og høyere opp i luften. Innmari fin utsikt for så vidt, men jeg ville nå helst ned til flyplassen der nede, og ikke opp i luften igjen. Han hadde vel ikke glemt å sette oss av før returen vel?

Etter en stund fikk vi vite at det hadde vært så mye turbulens da vi skulle lande, at landingen måtte avbrytes. Vi skulle flys en runde oppe i luften, og så skulle han gjøre et nytt forsøk på å få oss ned på bakken. Turbulens er det alltid ved innflyving til Izmir, så litt fra eller til var egentlig ikke så veldig merkbart for oss som ikke måtte styre flyet. De har gjort dårlig veiarbeide der oppe i luften for å si det sånn - det er litt som en gammel norsk grusvei.

Mens vi svevet der oppe var det ikke alle på flyet som var like happy, det ble en liten smule nervøsitet blant noen av passasjerene. Jeg var for så vidt ikke så happy selv heller siden vi kom til å bli forsinket, og jeg var stiv i hele kroppen av å sitte på flyet og lengtet egentlig etter middag og senga. Men utsikten var fin, for vi ble flydd over et område hvor den flyruten vanligvis ikke går. Jeg er forresten ikke helt sikker på om de rundt satte tilstrekkelig pris på vitsene mine mens vi hang der oppe i luften heller, men jeg klarte i alle fall å la være å si at hvis vi føst skulle dø så kunne vi likegodt gjøre det med fin utsikt. Poeng til Trollet for den!

 



Til slutt fikk vi nå landet i alle fall, og det var en generelt sliten gjeng som ble busset ut til hotellet for innsjekk. Det er litt møter og program første kvelden, og fra klokken syv er det middag. Og jeg må innrømme at da jeg kom tilbake til rommet etter middagen, var jeg så trøtt og sliten etter reisen og en søvnløs natt, at jeg ikke en gang gadd å slå på lyset før tannpussen. Klokken var faktisk ikke blitt ni da jeg sovnet. Og mer vet jeg ikke før jeg våknet drøye tolv timer senere.

Dagen i dag har gått med til legesjekk, resten av utpakkingen og litt handling. I morgen har jeg helt fri, siden det er helligdag i Tyrkia da. Men det er mye mulig jeg smetter en tur ned i bassenger for litt egentrening likevel, sånn at jeg får kommet i gang. I kveld skal jeg bare ta det med ro, og nyte den varme mørke kvelden - hvis jeg ikke konker helt ut og sovner tidlig igjen. I morgen er det atter en dag, men for mitt vedkommende satser jeg på at den begynner sent...

 

#reise #Tyrkia #Izmir #Balcova #behandlingsreise






Pakking til behandlingsreisen

For en tid siden ble jeg spurt om jeg kunne skrive et innlegg med pakkeliste for å dra på behandlingsreise. Jeg syntes et sånt innlegg var en god idé, for selv om en del ting bare er relevant for behandlingsreiser, så passer jo mye av det for andre reiser også. Og skal jeg først tenke litt egoistisk, så vil jo en sånn liste være et greit oppslagsverk for meg selv også når jeg skal noe sted, for da kan det kanskje være en ørliten sjanse for at jeg slutter å glemme noe hver eneste gang.

Jeg begynner gjerne å pakke noen dager før avreise. Da pakker jeg ned klær jeg vil ha med meg, for å ikke falle for fristelsen til å bruke dem her hjemme sånn at jeg må drive på med klesvask og tørking i siste liten. Jeg vil heller ikke bruke opp all bagasjevekten på ting jeg skal ha med meg hjem igjen, derfor samler jeg undertøy, t-skjorter og sånne ting som egentlig er kasteklare, og tar det med på tur for å bruke det en siste gang.





PAKKELISTE KLÆR

Undertøy og sokker. Her har jeg flere "engangsting", altså ting jeg skal ha med på turen og kaste etter bruk. I år skal jeg la være å ta med meg favoritt-BH'en, for mineralene i vannet der gjør at hemper ruster og bøyler svekkes. I fjor ødela jeg er par stykker på at jeg hadde latt dem ligge litt for lenge til bløt i vannet, og det er dyrt å kjøpe nye når man kommer hjem igjen!

Treningstøy. Jeg pakker et par tynne joggebukser og et par t-skjorter. Varmt treningstøy fungerer dårlig med temperaturen i Tyrkia. Jeg pakker ikke så mye, for det er fort gjort å skylle det opp og tørke det.

Badedrakt må heller ikke glemmes, for vanntrening er en del av opplegget. I tillegg er det tilgang til bassenger og jacuzzi på fritiden, for ikke å forglemme badeland som vi kan bruke gratis den tiden vi er der!

Andre klær jeg pakker, er for det meste typiske sommerklær som luftige skjørt og flagrende overdeler. Dette kan jeg også bruke på velkomstfesten og avskjedsfesten, slik at jeg slipper å pakke noe ekstra. Shorts og singlet er greit å ha på hotellområdet, men utenfor området bør man tenke på at man er i et muslimsk område, og ha med klær som dekker skuldre og knær. I år reiser jeg mens det er sommer, men i fjor da jeg dro i slutten av august, kjente jeg at det var deilig med en varm genser på kveldene da vi hadde kommet et stykke ut i oppholdet. I år derimot, blir det bare et lett sjal, både til beskyttelse mot den sterke solen og for komfort i kveldsbrisen mot slutten av turen.

Sko må man selvfølgelig også ha. Gode joggesko til innetrening, og et par sko som er gode å gå på ute. Det er også greit med et par lette sommersko. I tillegg tar jeg med meg et par klogger som jeg kan bruke mye av tiden. Siden føttene er et av mine problemområder, er faktisk klogger det mest komfortable jeg kan tusle rundt på i varmen, og så kan jeg bare kaste dem før jeg drar hjem igjen. Jeg reiser alltid i de skoene som tar mest plass, for jeg har ikke lyst til å fylle kofferten med fottøy.

I år har jeg kjøpt meg noen praktiske plastposesaker på Ikea, som jeg putter alle klærne inni. Deretter trekker jeg luften ut av dem med støvsugeren, og vips tar de veldig mye mindre plass.


TOALETTSAKER/HYGIENE

Tannbørste, tannkrem og deodorant pakker jeg i håndbagasjen. Jeg erfarte nemlig i fjor at det kan ta tid før bagasjen dukker opp, slik at den i alle fall i mitt tilfelle ikke hadde kommet da jeg ville innom rommet for å oppfriske meg litt etter reisen. Det er mye som skjer den første dagen, spesielt for de som er førstegangsreisende, og dermed fikk jeg ikke tilgang på bagasjen min før etter alt sammen.

Dusjsåpe, shampo og balsam har jeg med hjemmefra, rett og slett fordi jeg liker de merkene jeg bruker, og i Tyrkia var det helt andre produkter som ble solgt.

Ellers tar jeg med disse månedlige jentetingene og noen personlige ting som mascara, et par neglelakker og sånne ting. Solkrem, plaster, gnagsårplaster og sov-i-ro kan også være greie ting å ha med seg hvis man trenger det. Og selvfølgelig tar jeg med meg en høvel til å fjerne hår fra sommerbena. Sånne deilige badesaltballer med urter og farge til å putte i badekaret på rommet, skal jeg derimot kjøpe i Tyrkia

 



DINGSER OG DUPPEDITTER

Laptop og lader må selvfølgelig være med, i alle fall for meg som satser på å kunne jobbe og blogge litt mens jeg er der. Det er internett på alle rom, så jeg tar også med meg en kabel som kanskje kan gi meg bedre nettilgang enn den litt ustabile wifi'en som finnes der. Det kan for øvrig være ganske mye lyder på området, så hvis man skal skype med familien (eller sjefen), er et lite headset veldig kjekt å ha med.

Kamera er et must. Mitt er bittelite slik at jeg kan ha det med meg overalt. Et digert speilreflekskamera er kanskje ikke det mest praktiske å dra på. Sammen med kameraet må eventuell lader, minnekort eller overføringskabel til PC være med.

Mobil og mobillader sier seg vel selv, og har man en grei mobil (i motsetning til meg), så gjør jo den nytten som kamera også.

Kodebrikke til nettbank hvis man ikke har noen hjemme som fikser regningene.

 

DE SUPERVIKTIGE TINGENE

Pass og billett! Men man glemmer ikke det, gjør man vel?

Medisiner! Én ting er medisinene for leddgikten, i mitt tilfelle tre ulike, men også eventuelle andre ting man bruker. Det er ikke alltid like lett å få tak i sånt der nede. Medisinliste skal også være med.

Blodprøvesvar må tas med, så blodprøver i forkant av turen må ikke glemmes.

Passbilde til journalen trenger vi også, men skulle man glemme det, er det fotograf der som fikser den saken.

Penger og bankkort. Visa og Visa Electron fungerer i minibankene, men mange butikker tar ikke norske kort.

 



ANDRE TING

Vannkoker er det mange som tar med seg. Det samme gjelder et eller annet å spille musikk på. Jeg for min del drikker ikke kaffe og sånt, og musikk får jeg fra alle bryllupsfestene på området - spesielt siden jeg skal bo veldig nært det ene festområdet, så det dropper jeg.

Lesestoff kan også være greit, men på "det norske rommet" finnes et forholdsvis stort utvalg av bøker som blant annet er lagt igjen av tidligere reisende. Mitt bidrag til samlingen i fjor,  var dessverre bare et  sommernummer av Billy. Notatbok og penn er kjekt å ha, og hobbyartikler som for eksempel strikketøy er også populært å ha med seg.

Solbriller er også kjekt, men det og mange andre småting selges i hotellkiosken. Og selv om det er dyrere der enn på handlesenteret, er det likevel billigere enn i Norge.

Ryggsekk er et must for meg som sliter med giktiske hender og ikke kan bære så mye. Ikke en sånn kjempetursekk akkurat, men en liten praktisk en.

Krydder. Ja, det høres helt rart ut, ikke sant? Men maten på behandlingsstedet er veldig mild, nesten smakløs til tider, og i fjor registrerte jeg at mange av de som har reist noen ganger hadde med eget krydder. I år har jeg tenkt å følge deres eksempel, og ta med meg et glass av min egenblandede kryddermix.

Hvis du har noen favorittpålegg du ikke kan unnvære, så ta med dem også - brunost og kaviar er ikke akkurat dagligkost i Tyrkia!

Jeg tar også med meg telys, telysestaker og fyrstikker, noe jeg fant ut var nesten umulig å finne der. Det blir tidlig og brått mørkt, og jeg synes telys er hyggelig terassekos om kvelden.





DETTE PAKKER JEG IKKE

Håndkle. Når vi skal trene får vi håndklær der, og badehåndkle til bruk i badeland fås kjøpt både inne på hotellområdet og på butikker og handlesentere ikke langt unna. Jeg bruker derfor ikke koffertplass på et digert håndkle, selv om det står i informasjonsbrosjyren at vi bør ha det med. Mitt ble etterlatt ubrukt i Tyrkia i fjor.

Håndveske. Det er så mange fine og billige der, både på markedet og ellers...





Sannsynligvis har jeg glemt en hel masse, så jeg håper du legger igjen tips i kommentarfeltet hvis du har forslag. Jeg håper også at det er flere enn meg selv som kan ha glede og nytte av pakketipsene.

Til slutt vil jeg bare dele videoen fra i fjor, og ønske deg en fin kveld videre. Jeg gleder meg skikkelig til å dra om noen få dager!



 

#reise #Tyrkia #Izmir #Balcova #behandlingsreise #pakkeliste

 





ideatroll




45, Bærum

Noen ganger tar jeg meg en tur ut i den store verden og skaper minner. Og hvilket sted foreviges de bedre enn på min egen lille reiseblogg? Velkommen innom for å dele opplevelsene.

Kategorier













hits