september 2012


Tusen takk Helsenorge!


For flere r siden, fikk jeg leddgikt. Den dukket opp fort og brutalt, i lpet av en ukes tid gikk jeg fra vre sprek og rask, til nesten ikke kunne g p grunn av smerter og stivhet. I stedet for lpe opp trappen, mtte jeg krabbe den. Heldigvis har jeg en fantastisk fastlege, som umiddelbart fanget opp hva som var galt, til tross for at det ikke vistes p noen prver. Hun fikk sendt meg av sted til revmatolog, alts en "leddgiktlege", diagnosen ble stilt, og sterke medisiner ble mitt nye sukkerty.





Sykdommen gikk opp og ned i mange r, helt til den en dag begynte g bare NED. Jeg mtte slutte i jobben, og var sykemeldt i omtrent et r. Frst da var jeg spass oppegende at jeg kunne ta fatt p finne en ny yrkesretning. Jeg gikk tilbake til jobbe med data, noe jeg hadde gjort mange r tidligere, og som passet min vonde kropp bedre enn fysisk arbeid.

I lpet av alle rene med leddgikt, hrte jeg stadig om behandlingsreiser til utlandet. "Du m ske", sa de - lege, familie, venner... Men jeg var ikke klar. Fire uker i et fremmed land var ikke meg, jeg hadde jo et liv her i Norge, et liv jeg ikke ville slippe taket i en hel mned. Men s begynte det alts g nedover, og i vr skte jeg for frste gang. Rikshospitalet sto for turtildelingen, og jeg fikk tilslag. Dermed skulle jeg av sted i slutten av august, til varme, solfylte Tyrkia. Jeg var endelig klar.





Da vi lettet fra Gardermoen p vei nedover, satt jeg i verdens minste og trangeste fly. Det var ikke plass til strekke p bena, og uansett hvordan jeg vred og vendte p meg, verket det i kroppen. Deler av turen satt jeg baklengs p knrne, og deler av turen mtte jeg rett og slett st, for klare meg gjennom de verste smertene. Trene brant bak yelokkene, og jeg gruet meg allerede til flyturen hjem.

P hjemveien satt jeg pent i setet mitt, med et smil rundt munnen. Benplass hadde jeg i massevis, og jeg trengte heller ikke vri meg i setet. Men flyet var det samme, det var jeg som var annerledes. S mye bedre hadde jeg blitt underveis, at det som var en lidelse p turen ned, ikke var noe problem p hjemveien i det hele tatt.





Da jeg dro nedover, kunne jeg ikke knytte hendene. Det var flere centimeter mellom fingertuppene og hndflaten. Hendene mine var svake, jeg klarte ikke pne flasker, glass og bokser ved egen hjelp. Skuldrene mine lutet fremover i feilstilling, og dobbelthaken slang fordi nakken var byd. I tillegg hadde jeg vondt over alt, det hadde jeg hatt i mange r.

Etter fire uker med behandlinger kunne jeg, for frste gang p mange r, knytte hendene uten den minste anstrengelse. Hndstyrken min, som ble mlt bde ved ankomst og avreise, hadde fordoblet seg. Skuldrene mine, som var gitt opp av fysioterapeutene her hjemme, var tilbake p plass, og hodet hadde lftet seg opp igjen. Jeg var helt og fullstendig smertefri for frste gang p flere r. Til og med ansiktsrynkene hadde minket, fordi fjeset ikke lenger var konstant trukket sammen i smerte, og blikket som mtte meg i speilet var ikke lenger preget av at personen bak det hadde vondt.





N har jeg vrt hjemme noen dager, og den energien jeg har n, har jeg ikke kjent p revis. Jeg vet at etterhvert vil virkningen avta, og energinivet synke igjen. Og jeg vet at med tiden vil blikket jeg mter i speilet p nytt vre fylt av smerte, men akkurat n har jeg det helt fantastisk.

Men jeg vet ogs at neste r kan jeg ske p nytt, og kanskje - kanskje, er jeg s heldig f reise tilbake igjen, for oppleve en tid som smertefri og sprek, og for enda en gang f krefter til komme gjennom en kald, norsk vinter. Ting som for de fleste er en selvflge, men som for meg ikke er mindre enn et under. S tusen takk Helsenorge, for at dere har gjort dette mulig...

#reise #Tyrkia #Izmir #Balcova #behandlingsreise






Avslutning p Balcova


I gr kveld var det avskjedsmiddag her p Balcova. Det ble en koselig avslutning, som begynte rolig, og livnet til utover kvelden. Underholdningen var det noen av deltakerne p behandlingsreisen som sto for, og det lyktes de bra med. Frst ut var Aslak Diesen, med en gripende versjon av "Gabriellas sng". At denne karen hadde sunget fr, var i alle fall ikke vanskelig hre!





Mens vi har vrt her, har det vrt flere kurs og aktiviteter vi har kunnet delta i p fritiden. En av dem, var lre spille ukulele. En sporty gjeng hadde kastet seg p den aktiviteten, og de sto for det neste underholdningsbidraget. Ukulelebandet "Nye Stive Fingre" tok oss med p en eksotisk musikkopplevelse, understreket av saronger og blomsterkranser.





Etter disse bidragene, var det tid for middag. Det var artig se kokkene fra hotellrestauranten varte opp med utendrs grillmat. Og s fikk vi en diger kake med det norske flagget...





Etter middagen var det klart for mer underholdning. Frst en humoristisk monolog av May, om den gamle grdskjerringa Olga, som ikke ville p behandlingsreise. Men havnet der gjorde hun likevel, og endte opp med vre s storfornyd at da hun kom hjem, kunne hun ikke vente med komme tilbake igjen. Det er nesten litt som meg det, jeg ventet i mange r fr jeg endelig skte, men n som jeg omsider har vrt her, har jeg ikke lyst til reise hjem igjen.

Neste post p programmet var et lite skuespill som fikk latterbrlene til runge blant oss alle sammen. Hvis du hrte noen le hysterisk, eller gale som en hane i gr kveld, s var det nok skuespillerne og tilskuerne som hrtes helt hjem til Norge.





Akkurat n, sitter vi i solen og fler oss litt hjemlse. Rommene har vi sjekket ut fra for en god stund siden, og bussene gr ikke fr om noen timer. Men det sitte i solen og sommervarmen i slutten av september, plager sikkert ingen - i alle fall ikke n som vi nettopp har ftt hre om regn og hsttemperatur hjemme i Norge.

I gr da vi var p avslutningsmiddagen, hadde alle bordene ftt flagg p seg. Et tyrkisk, og et norsk. P vrt bord sto det tyrkiske flagget i giv akt i toppen av stangen sin, mens det norske hadde lsnet og dalt ned til halv stang. Svrt s beskrivende spr du meg, og en verdig avslutning p mitt siste blogginnlegg fra Tyrkia. Neste gang vi blogges, befinner jeg meg nok hjemme i Norge igjen!


#reise #Tyrkia #Izmir #Balcova #behandlingsreise






Behandlingsopplegget!


Jeg har ftt noen sprsml om jeg kan legge ut noen bilder fra behandlingssenteret her. Det har ikke vrt s lett f tatt bilder, for det er nesten alltid folk der, og jeg vil jo ikke legge ut bilder med mennesker p uten at de har godkjent det p forhnd. Men til slutt fikk jeg tatt en runde med kameraet p kveldstid, s n skal du f en liten bildekavalkade!


vestibyle

gruppetrening

massasje

fitness

elektro/ultralyd

parafin

basseng


Hvordan selve behandlingene foregr, har jeg skrevet om i et tidligere innlegg.

Behandlingssenteret har for vrig
sin egen hjemmeside
hvis du har lyst til ta en titt!

#reise #Tyrkia #Izmir #Balcova #behandlingsreise






En gang i fremtiden...

Mens vi er her p Balcova, har vi et kort hvor alle behandlingene vre str oppfrt. Hver gang vi har gjennomfrt en behandling, signerer behandleren for at vi har vrt der. I dag begynte jeg legge merke til hvor fullt kortet begynte bli, og hvor f tomme ruter som er igjen. Tre behandlingsdager er alt som gjenstr, for p onsdag drar vi hjem.

Jeg har litt delte flelser for hjemreisen. P den ene siden er jeg sliten og oppbrukt, og tenker at det skal bli litt godt komme hjem og slappe av noen dager fr jobben venter igjen. Men samtidig er jeg full av energi, og har lyst til vre her mye lenger. Heldigvis forteller fornuften meg at da ville jeg ende opp som en oppvridd vaskefille, for ikke langt frem i tid ville nok kroppen sagt stopp nr det gjelder dette hardkjret.

Smertene jeg tok med meg hjemmefra, ser ut til bli igjen her nede, og det er helt greit, for jeg har egentlig ikke bruk for dem. Men jeg vet at nr jeg har kommet godt og vel hjem, s kommer hverdagen igjen. Om en tid vil smertene komme tilbake, og dagene kommer til bli tffere igjen. Men heldigvis har vi ftt noen tips underveis, om hvordan vi kan ta vare p den gode flelsen lengst mulig.

Noen ganger nr jeg sitter p verandaen utenfor rommet om kvelden, tenker jeg at nr jeg blir gammel, s skal jeg ta med meg pensjonen min og flytte hit til varmen for godt. Da skal jeg sitte p verandaen hver dag og smile stort. En gang i blant skal jeg stavre meg ned til bussen, dra hit til det gode, varme vannet, og bli behandlet av fysioterapeutene som da bare er nesten pensjonister. S skal jeg tusle hjem igjen i fotformsandalene mine, slik gamle koner gjr. Kanskje sitter det en trivelig gammel tyrkerfyr i gyngestolen hjemme i stua og venter med en deilig tyrkisk suppe putrende p ovnen, hvem vet? Det er lov drmme. En gang i fremtiden...


#reise #Tyrkia #Izmir #Balcova #behandlingsreise






P besk i den lokale moskeen


Det er flere moskeer i omrdet hvor jeg befinner meg, og i dag tok vi en tur innom den nrmeste, som ligger bare noen hundre meter unna hotellet. Men turen gr oppover, oppover, oppover. N i ettertid kom jeg jo p at jeg burde ha tatt bilder av turen opp ogs, og ikke bare av moskeen, men det hjelper hvis du forestiller deg en bratt, smal, brostensbelagt oppoverbakke med historisk sus.

Er du med meg i bakken n? Da titter du litt p skr opp mot venstre, s kan du skimte moskeens to trn mellom tette grener. Om kvelden lyser de grnt, men p turen vr er det knallbl himmel, sol og varmt, s akkurat n lyser de ikke...





Etter hvert som vi kommer nrmere, ser vi mer av den flotte bygningen som ligger p toppen av hydedraget. Trnene er hyt der oppe, og vi blir ganske sm i forhold. Det er vanskelig ikke fle et sting av rbdighet foran en slik prakt, uavhengig av religist ststed.





Utenfor moskeen, ligger en liten paviljong. Midt inne i paviljongen er det en syle med vann som sakte risler nedover. Rundt vannet str det benker til sitte p. Dette er stedet der muslimene foretar den rituelle vasken fr de gr inn i moskeen for be. Nr man vasker seg, er det ikke bare den fysiske renselsen som er viktig, man m ogs ha riktig intensjon, noe som enkelt sagt vil si at du skal vite hvorfor du vasker deg, og hva du oppnr ved det. Intensjon er viktig i Islam.





Hvis du ser nye p bildet, ser du at det er en hylle med sko i paviljongen. Disse skoene kan man ta p seg for g opp trappen for komme til selve moskeen etter at man har vasket seg. Man skal alltid ta av seg p bena nr man skal inn i en moske, men det er myke tepper g p.





Inne i moskeen er det mange vakre detaljer, som mosaikkvinduer, lysekroner, og en vakker takhvelving.





Da vi var der, var det mellom to bnnetider, og moskeen var nesten tom. Men da vi gikk derfra, kunne vi hre bnneinnkallingen begynne. Siden avstanden er s kort, kan det ogs hres fra verandaen utenfor rommet jeg bor p. Det er ikke s hyt at man egentlig tenker over det, men sammen med de andre lydene i nabolaget, utgjr det en eksotisk miks som er karakteristisk for dette stedet. Bnnerop, lokale fotballkamper en gang i blant, musikk fra en utescene nede i gaten, sirisser, mennesker og en og annen lshund.

Nr jeg sitter p verandaen og hrer alt sammen p en gang, samtidig som jeg titter utover palmene og nattehimmelen, tenker jeg at dette er lyder jeg for alltid vil forbinde med Balcova. Akkurat som varme, mrke kvelder, smilende tyrkere og en deilig flelse av ro...

#Tyrkia #Izmir #ferie #reise #moske #islam






Endelig er kroppen bedre!

I dag begynte endelig smertene i kroppen slippe taket. Det skjedde bokstavelig talt over natten. I gr var det samme leksa som det har vrt hver dag, med behandlinger som har ftt meg til ville skrike hyt. Jeg har blitt knadd og vridd p alle mulige steder, og oppdaget at jeg hadde vondt p steder jeg ikke ante gjorde vondt fr massr og fysioterapeut fikk boltre seg fritt med min giktiske kropp.

Smertene i hendene viste seg komme fra langt oppe ved albuen, uten at jeg visste det. Skulderverken satt helt ned til hoftene, og jeg visste ikke det heller. Og den stive nakken viste seg fortsette opp i panna. Ingenting av dette visste jeg fr de begynte bende og vrenge meg i alle tenkelige og utenkelige retninger. Det har vrt ganger da trene har piplet frem, og hjernen min har fyltes av stygge ord og forbannelser som jeg ikke har sagt hyt. Jeg har trykt beina s hardt jeg har kunnet ned i behandlingsbenken jeg har ligget p, for prve skape en slags smerte et annet sted i kroppen enn der de har behandlet meg, rett og slett for flytte fokus for klare holde ut.

Men i dag lsnet det alts. Massasjen var tilnrmet behagelig, i alle fall deler av tiden. Fysioterapien var til leve med, og jeg tenkte ingen stygge ord. Egentlig bare l jeg der og gliste frete. Og det som nesten er morsomst av alt, er at i dag fikk jeg en kommentar p bloggen fra en person som selv har vrt p behandlingsreise. Vedkommende skrev at litt ute i denne uken, som er vr siste hele uke her nede, s ville det lsne, og kurven ville bli oppadstigende. Da jeg leste kommentaren etter at jeg var ferdig for dagen, tenkte jeg at det var jo nettopp det som hadde skjedd.

Livet er herlig akkurat n, kroppen er snill, og ingen av dagens syv behandlinger fltes som tortur. Etter behandlingene hadde jeg til og med overskudd til bli med p en gruppetur til moskeen litt lenger oppi sen her. Bilder derfra skal dere f senere, for akkurat n har jeg mer enn nok med juble, og glede meg over kunne dele fremgangen med dere som er innom. Dessuten er det p tide stikke inn til middagen, det er syv timer siden lunch, og det har vrt en aktiv dag, s jeg er sulten! Ha en herlig kveld uansett hva du skal bruke den til!


#reise #Tyrkia #Izmir #Balcova #behandlingsreise






Basarene i Konak


I dag kom endelig muligheten til ta en tur til basarene i Konak, den gamle bydelen i Izmir. Konak ligger en halvtimes busstur, eller en dry mil, fra hotellet vi bor p. ta bussen her var en ny opplevelse for meg, det humpet og skvatt som p en karusell, bare at det var mye billigere enn det du finner p et hvert tivoli. Omtrent syv norske kroner kostet bussbilletten hver vei.





P basarene var det alt fra teppevevere med hndvevde tepper, og store utstillingsvinduer med gull, til fisk, grnnsaker, og en hel masse ntter av ulike slag. Klesbutikker krydde det av, dyre merkevarebutikker og brudesalonger i hopetall, vegg i vegg med juggelbutikker og piratkopier av de dyre merkeklrne. Levende undulater, bittesm skilpadder og hundevalper ble solgt om kapp med kebab, bakervarer og godteri.

Litt shopping ble det selvflgelig, litt klr til meg selv, og noen sm gaver til de der hjemme. Heldigvis dro vi dit s tidlig at vi unngikk det strste rushet. Dessverre var det nesten umulig f tatt bilder, for s fort vi stoppet et yeblikk, ble vi omtrent kidnappet av folk som hadde et eller annet selge. Noen f bilder fikk jeg likevel knipset, s mens jeg tar kvelden, kan jo du kose deg med bilder fra basarene i Konak. Natti natt!














#Tyrkia #Izmir #ferie #reise #Konak #bazar #shopping






Behandlingsreise p Balcova

N er jeg godt og vel halvveis i behandlingsprogrammet her i Tyrkia. S langt har det vrt bde oppturer og nedturer, men heldigvis flest oppturer. gjennomg et program med 6-7 behandlinger av ulike slag fem dager i uken, og gjerne litt egentrening i helgene, er ganske tft for kroppen. Dette er jo ikke som vre frisk og g p treningsstudio, dette er beintft program for syke og vonde kropper.

Jeg tenkte jeg skulle fortelle litt om hva behandlingsdagene her bestr av, med utgangspunkt i mitt eget program. Andre pasienter kan ha litt andre programmer, avhengig av hva de har best utbytte av. Men felles for oss alle, er fysioterapi, gruppetrening i sal, vanntrening, parafinbehandling og massasje. Men hva er n disse greiene for noe? La meg ta deg med gjennom dagen min, s finner vi det ut!





Som hjemme, starter dagen her p morgenen, med vekkerklokken som ringer, dusj og alt som hrer morgenstellet til, fr frokosten blir inntatt. Deretter begynner behandlingene. Min behandlingsdag starter med at jeg fr varme parafinomslag p rygg og skuldre. Dette varmer og myker opp en morgenstiv giktisk kropp, snn at den blir klar for massasje. Deilig, tenker du sikkert, men det er nok ikke det frste adjektivet som faller MEG inn nr jeg skal beskrive massasjen her...

Den massasjen vi fr, er ikke snn behagelig spa-massasje som man ligger der og nyter, det er r og brutal mrbanking av en allerede vond kropp. Jeg fr gjennomg til jeg er p bristepunktet av smerte, og til det kjennes ut som om all huden er fldd av ryggen min. De vondeste omrdene er de som fr gjennomg mest, og smertetrer som pipler frem, er ikke noe ukjent fenomen. Det hender jeg har lyst til skrike s hyt at jeg er sikker p at det ville hres helt hjem til Norge.





Etter massasjen, har jeg 20 minutter komme meg p, fr fysioterapeuten setter i gang. Hva som blir gjort der, kommer an p hva hun mener jeg trenger akkurat den dagen. Det kan vre alt fra mer massasje, til velser p benken eller golvet. Men i likhet med massren, finner fysioterapeuten ogs frem til de mest smertefulle omrdene, og setter i gang terroren. Det er nok en grunn til at noe av det eneste mange av behandlerne kan si p norsk, er "vondt skal vondt fordrive".

Etter disse tre formiddagsbehandlingene, er det tid for vralte seg ut av behandlingsavdelingen, og inn til lunchen. Stiv som en stokk sitter man der, og vet at det bare er snakk om et lite pusterom fr det er p'n igjen. Etter en diger porsjon salat, som gjerne er min faste lunch, er det bare traske tilbake til behandlingsavdelingen, og for mitt vedkommende er gruppegym i sal det neste som str p programmet. Trenger jeg nevne at de har funnet de aller verste velsene bryne seg p, de som gjr aller mest vondt i alle kriker og kroker av kroppen?





Etter gruppegymmen, er det deilig komme seg ut i oppvarmet vann i bassenget. Men det varer ikke mange minuttene fr instruktren er p plass for pfre oss ytterligere lidelse. Og s str hun der og gliser attp til! Vanngymmen er egentlig ganske deilig synes jeg, for i vannet kan jeg gjre mye som jeg ikke klarer p land. Hoppe og lpe og strekke p kroppen, uten at gikta protesterer alt for mye.

Etter vanntreningen, er det fotmassasje som str p programmet. Den foregr ogs i vann, ved at fttene blir plassert i et knedypt kar med kraftige vannstrler. P friske ftter hadde det nok vrt den reneste nytelse, men nr strlene rettes mot der man har vondt, kan det vre ganske vanskelig ikke bare trekke til seg fttene for slippe unna hele greia.

Nr dagens program er ferdig, har klokken, i alle fall for mitt vedkommende, begynt nrme seg 16.00. Vi som er her starter og slutter p litt ulik tid, og enkelte dager har jeg noen tilleggsbehandlinger. Etter at treningen er ferdig for dagen, fles det godt kunne g p rommet og slappe av litt, fr middagen klokken 19.00. Det er jo snn at aktiv leddgikt, som jo er en betennelsestilstand i kroppen, kan gjre at man blir veldig trtt og uopplagt, og behandlingene forsterker dette. Vi anbefales f et par timer hvile hver dag, og det skal jeg si trengs!





P forhnd ble vi forberedt p at det er mange som fr seg en fysisk eller psykisk knekk etter en uke eller to, rett og slett fordi det er tft og smertefullt. Jeg vet at det kanskje ikke hres snn ut for et friskt menneske, s for sammenligningens skyld kan jeg fortelle at fr jeg ble syk, spilte jeg ishockey. Den gang trente jeg p treningsstudio tre timer hver dag, i tillegg til skytetrening, svmming og joggeturer. Det opplegget jeg gr gjennom her, er mange ganger s slitsomt og tft, fordi kroppen som skal gjennomg det ikke er en frisk kropp.

N kan det hende du tenker at jeg er fryktelig negativ, s jeg skal forte meg si at hele opplegget er helt fantastisk. Jeg er mye bedre n enn jeg var da jeg kom hit. Jeg storkoser meg, nyter varme, solfylte ettermiddager, palmesus og eksotiske blomsterdufter langs stien ned til behandlingssenteret. Men hvis du tror det er en ferie jeg er p, s er du veldig langt unna sannheten. Solsengene har jeg ikke hatt overskudd til teste ut, og ikke badeland heller. Men jeg skal jo vre her i et par uker til, s hvem vet, kanskje det kommer? Akkurat n skal jeg i alle fall slenge meg nedp sengen en liten stund, for i dag mtte kroppen gi tapt og sykemelde seg siste halvdel av behandlingsdagen. I morgen derimot - ja, DA er det en ny dag!


Du finner flere innlegg fra behandlingsreisen p Balcova HER.

#reise #Tyrkia #Izmir #Balcova #behandlingsreise






Den gamle olivenlunden


Rett oppi gata her er det en skikkelig gammel olivenlund - snt som jeg bare har lest om tidligere, og aldri sett i virkeligheten. Stammene p trrne er gamle og furete, og i dem vokser det opp nye, unge grener og skudd. Jeg syntes det var s fascinerende og flott, at jeg rett og slett bare m dele noen bilder...
















Slik ser olivenene ut nr de havner p det lokale markedet, i alle mulige farger og smaker. Neste gang du knerter et olivenglass, s tenk p hvilke flotte trr og vakre omgivelser de kommer fra, s kanskje du nyter dem enda litt ekstra...

#Tyrkia #Izmir #ferie #reise #oliven






Tyrkisk shoppingsenter!


I gr kveld var vi en tur p et av shoppingsenterene i nrheten. Jeg handlet meg et par skjrt og noe annet smtteri, men det er absolutt ikke det jeg har tenkt skrive om her. Senterer heter Agora, og hovedinngangen ser slik ut:





Bortsett fra palmene, er det nesten som et julepyntet norsk senter, ikke sant? Tyrkerne er veldig glade i lys, spesielt i kombinasjon med vann. Her i omrdet er det jo massevis av termalvann, ellers er det veldig trt, og jeg tipper det kan vre litt av rsaken til at vann brukes som pynt overalt her. Dessuten blir det tidlig mrkt, og gatelys er ikke oppdrive, derfor er lyspyntede fontener og dammer et flott og nyttig innslag nr man spaserer i mrket.





Denne fontenen som skifter farge, str utenfor hovedinngangen p Agora. I tillegg til at vannet er opplyst, er det masse grnne lyskastere som lyser opp palmene s de blir helt knallgrnne.





Men det er ikke bare utenfor handlesenteret at man finner palmer og lyssatt vann. Etter ha spasert til senteret, og handlet litt der inne, tenkte vi at det var tid for noe kaldt drikke. Man blir fort trst i den varme luften, og det er viktig passe p f i seg nok vske, slik at man ikke blir dehydrert.

Midt inne i senteret fant vi en uterestaurant som solgte iskald drikke. Det var vegger p alle kanter, og stjernehimmelen lyste over oss. Siden det ikke er gatelys, kan man se stjernene selv i sentrum. P uterestauranten er det ogs lyspyntet vann, og som de fleste andre steder, skifter lyset farge...







Etter en boks kald Cola Zero, og en prat med en tyrkisk servitr som hadde hatt en kjreste fra Norge, var det tid for ta fatt p hjemveien. Butikkene her er pne hver dag, og temmelig sent, s det blir gjerne leggetid fr man kommer seg hjem. Dette senterer er pent til 23.00, mens senteret litt borte i gaten holder pent til midnatt. Passer helt utmerket for en natterangler som meg! Men n er det formiddag, og p tide ta fatt p en ny dag. Hper den blir fin for dere alle!

#Tyrkia #Izmir #ferie #reise #shopping






Jeg ble dratt i rene!

Ny uke, nye muligheter, og nye behandlinger. Allerede n, merker jeg forbedring i min giktiske kropp. Skulderen jeg har slitt med i mange mneder begynner bli bedre, og bare det er en seier i seg selv. Men det er flinke massrer og fysioterapeuter som har sttt for forbedringen.

I dag begynte fysioterapeuten dra meg i rene mens jeg l p behandlingsbenken. Det var ikke direkte behagelig, men jeg antok hun hadde en grunn. Etter ha hatt fingrene hennes langt inni regangene en stund, fltes det helt greit at hun slapp taket s reflippene fikk en liten pause. Men etter en runde med skuldermassasje, og litt riving og sliting i armen, begynte hun dra meg i rene enda en gang.

Det var en innmari merkelig flelse, for nr hun dro i rene, fikk jeg en infernalsk smerte p hyre side av ryggen, nesten nede i korsryggen. Frste gangen trodde jeg det var tilfeldig, men da det samme skjedde i rivogsliterunde nummer to, mtte jeg sprre hvorfor ryggen min gjorde vondt nr hun rsket meg i reflippene. Det var visst snn det skulle vre sa hun, et bevis p at alt i kroppen henger sammen. Og siden skulderen min fltes bedre i etterkant, og reflippene ikke har blitt synlig lenger, fr jeg vel bare stole p at hun snakker sant.

Innimellom fysioterapi og annen behandling, var det en lang og deilig lunchpause. Og siden jeg har ftt sprsml om maten her nede, tenkte jeg at det er bedre legge ut bilder, enn legge ut masse ord. S n kan du nyte lunchen sammen med meg, i alle fall visuelt!


#reise #Tyrkia #Izmir #Balcova #behandlingsreise





ideatroll




45, Brum

Noen ganger tar jeg meg en tur ut i den store verden og skaper minner. Og hvilket sted foreviges de bedre enn p min egen lille reiseblogg? Velkommen innom for dele opplevelsene.

Kategorier













hits