desember 2012


Balcova 3 måneder etter


Det er nå tre måneder siden jeg kom hjem fra behandlingsreisen jeg var på tidligere i høst. For flere år siden fikk jeg nemlig leddgikt, og i vår søkte jeg derfor for første gang på behandlingsreise via Rikshospitalet. Jeg var så heldig å få tilslag, slik at jeg skulle få dra en tur til varme, solfylte Tyrkia litt utpå høsten.

Jeg følte meg som et vrak da jeg dro nedover. Med årene hadde leddgikten blitt gradvis verre, og jeg hadde levd i et smertehelvete så lenge at det hadde begynt å tære på psyken. I perioder har jeg nesten ikke kunnet gå på grunn av smerter og stivhet, og det har vært tider da jeg har trengt hjelp til ting som å få på meg sokkene, åpne vannkrana eller vri om nøkkelen i låsen. Jeg følte at denne turen kanskje ville være redningen for meg på mange måter.





Behandlingsreisen besto av beintøff trening mange ganger om dagen. Det er jo ikke vanlig trening vi snakker om, det er rehabilitering av en kropp med en kronisk og smertefull sykdom. Og treningene betalte seg. Da jeg dro derfra hadde jeg det bedre både fysisk og psykisk enn jeg hadde hatt på mange år. Jeg hadde tårer i øynene da jeg satt på flyet hjemover, både av glede over hvor bra jeg følte meg, og av sorg over å måtte dra hjem igjen til kulden og hverdagen. Jeg husker at jeg satt vendt mot vinduet mesteparten av flyturen hjem, for at ingen skulle se det.

Nå er desember snart slutt, og vi har kommet langt inn i vinteren. Høsten og vinteren er den verste tiden for meg, kulden og værskiftningene gjør kroppen vond og stiv. Men denne høsten og vinteren har vært helt fantastisk, jeg har hatt mye mindre vondt enn vanlig, og dette har selvfølgelig også blitt gjenspeilet psykisk. Hverdagene har ikke føltes så tunge å komme gjennom, som det de gjorde før jeg dro.

Selvfølgelig er det dager innimellom som jeg omtrent ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg på grunn av smerter. Men denne vinteren har det bare vært en og annen dag, ikke mange uker i slengen sånn som før. Snart er det tid for å søke på nytt, og jeg krysser mine giktiske fingre for at jeg skal være så heldig å få dra dit igjen. Jeg vet at det sikkert høres banalt ut, men det føles virkelig som om turen har gitt meg et nytt liv...




Videoen over har jeg satt sammen av bilder jeg tok da jeg var der. Bildene følges av tyrkisk musikk, og viser hotellet, behandlingssenteret og områdene rundt. Spre den gjerne, hvis du mener noen kan ha nytte av den. Du finner den på Youtube-siden min.

 

#reise #Tyrkia #Izmir #Balcova #behandlingsreise





ideatroll




45, Bærum

Noen ganger tar jeg meg en tur ut i den store verden og skaper minner. Og hvilket sted foreviges de bedre enn på min egen lille reiseblogg? Velkommen innom for å dele opplevelsene.

Kategorier













hits