Egypt


En dag i Hurghada

Da jeg - enda en gang - dro til Egypt alene, fikk jeg minst like mange advarsler som sist jeg gjorde det samme. Det var ikke måte på hvor skummelt det visstnok var for en kvinne å dra hit uten følge, selv om jeg ikke hadde tenkt meg noe annet sted enn Hurghada. Og når jeg først var så dum å dra alene, så måtte jeg i alle fall ikke finne på å gå alene i byen, og spesielt ikke i butikkområdene, hvor skumle menn med dårlig kvinnesyn visstnok kunne finne på å lure meg inn på bakrommet for både det ene og det andre.

Jeg valgte å dra likevel. Og jeg valgte å blåse i advarslene om å ikke gå ut alene - jeg følte liksom de hadde blitt gjort til skamme første gangen jeg var her. Jeg føler meg sjelden utrygg noe sted - heller ikke her. Om det er fordi jeg er så ufattelig modig, eller fordi jeg ikke har vett nok skal være usagt, men jeg er vel tilbøyelig til å helle mot det siste. Det eneste som til tider skremmer meg når jeg er ute og reiser, er trafikken og kjøremåten enkelte steder - Egypt er ett av dem.

I dag var jeg en tur og besøkte moskeen ved havnen, og etter det fant jeg ut at jeg skulle spasere litt - både for å få sol og mosjon, og for å få handlet noe småtteri jeg gjerne ville ha tak i. "Gå til venstre", sa kompisen min på telefonen, "så finner du inngangen til marinaen". Som sagt, så gjort - venstre ble det. Langt bortover veien til venstre.

Jeg lovet pent å ringe og si fra når jeg var fremme, men jeg gikk og jeg gikk og jeg gikk - inntil kompisen ringte igjen og lurte på om jeg hadde funnet frem. Jeg sa som sant var, at jeg så ingen marina ennå. Men jeg så jo noen havnearbeidere som gikk forbi med lunchen sin, så jeg antok jeg var på rett vei. Ellers så jeg et gammelt bilverksted, men veldig smått med både mennesker og trafikk, og ikke så mye fortau heller. Men det siste er jo ikke uvanlig her, så det tenkte jeg ikke så mye på.

Det viste seg at jeg selvfølgelg hadde gått feil vei, jeg hadde aldri fått med meg at kompisen ba meg stå med ryggen til moskeen da jeg skulle gå til venstre, og siden jeg sto med ansiktet i mot den i stedet, ble det jo logisk nok stikk motsatt. Dermed var det bare å traske tilbake. Til slutt kom jeg til moskeen igjen, og på et eller annet vis klarte jeg å havne midt i en eller annen demonstrasjon med folk som ropte, arabiske plakater jeg ikke kunne lese, stengt vei, og masse bevæpnet politi. "Spennende", tenkte jeg, og måtte selvfølgelig ta en titt.

 

På et eller annet vis demret det plutselig for meg at en demonstrasjon i Egypt kanskje ikke var stedet jeg helst burde befinne meg, så jeg listet meg pent forbi politi og demonstranter, og ruslet videre. Denne gangen gikk jeg riktig vei, og marinaen var visst ikke mange minuttene unna. Etter å ha spasert et stykke langs vannet, satte jeg meg ned med en salat og en brus og nøt dagen.

Etter å ha sittet en stund, bestemte jeg meg for å gå mot sentrum og se om jeg fant det jeg hadde planlagt å kjøpe. Men hvor skulle jeg begynne å lete? I alle fall ikke i turistgatene, for der er det ikke særlig billig! Så jeg spaserte innover mot noen gater jeg så fra taxien for et par dager siden, og ruslet bortover mellom butikker og små markeder for å se hva jeg fant - helt til jeg så et butikkvindu som så ut til å ha det jeg var ute etter.

Jeg gikk inn, kjøpte det jeg skulle, og gikk ut igjen - ingen skumle bakrom i sikte, og de tre tedrikkende mennene oppførte seg helt eksemplarisk. Noen meter senere kom jeg på at jeg skulle sende et postkort, så jeg smatt inn i en bitteliten butikk hvor det sto et postkortstativ på utsiden. Nye hilsener, nye tedrikkende menn, betale og gå - ikke noe problem der heller.

Nå hadde jeg gjort unna det jeg ville, så da var det bare å sette seg i taxien hjem igjen. Den samme taxien jeg tok inn til byen tidligere, og som jeg også har tatt ved et par andre anledninger. Vel hjemme betalte jeg både for turen inn til byen og turen tilbake - for sjåføren syntes visst ikke det hastet med betalingen på turen innover, siden han uansett skulle kjøre meg tilbake senere.

Så hva sitter jeg igjen med? En spasertur på vidvanke, hvor havnearbeiderne passerte centimetere unna meg, uten å verken snakke til meg eller gjøre noe av det andre skumle jeg har hørt om. En eller annen demonstrasjon som jeg ikke ante hva var - hvor ingen verken brydde seg med meg eller plaget meg. En handlerunde i smågatene, hvor ingen av butikkmennene som sto ute på fortauene verken maste eller plaget meg på andre måter, og to butikkbesøk som gikk helt fint. Og for ikke å forglemme; taxi alene både inn til byen og tilbake igjen.

Konklusjon? Enten er jeg usynlig, eller så er ikke Egypt så ille som ryktene sier...

 

#Egypt #Hurghada #kvinnesyn #ferie #reise








Enslig turist

Å komme tilbake til Egypt, var akkurat like koselig som jeg håpet det ville være. Temperaturen er riktignok høyere enn den har vært de gangene jeg har vært her før, siden jeg ikke har vært her på sommeren tidligere. Men jeg klager ikke - selv om det er rundt 45 grader på dagtid, så er det nesten alltid et lite vinddrag i luften, så det føles egentlig bare behagelig.

Egypt er et flott land å reise til, jeg angrer ikke på at jeg tok turen hit igjen. Og selv om det kan være utrygt enkelte steder i landet, så er det trygt å reise til de typiske turiststedene - selv når man reiser alene slik jeg har gjort de siste par gangene.

Dessverre er det nok lettere for reiseglade å lytte til alt det skumle som sies om landet, enn å lytte til alt det som er bra. Det medfører ikke bare at mange går glipp av et fantastisk reisemål, men også at landet mister mye av den viktige inntektskilden turismen er. Resultatet var ikke vanskelig å se da jeg var ute og gikk meg en tur mutters alene - og da mener jeg bokstavelig talt ALENE...



De turistene som drar hit, velger gjerne all inclusive-hoteller med private strender, slik at de ikke trenger å forlate hotellområdet i det hele tatt. Dette bærer de tomme bygatene preg av.

Allerede i fjor var det få skandinaver her nede, og det er ikke flere i år. Hovedtyngden av turister har lenge vært russere, og nå også japanere. På hotellet jeg bodde på under den første turen i fjor, fortalte de at vi var de første norske gjestene på halvannet år.

Jeg har, slik jeg gjerne gjør når jeg reiser tilbake til steder jeg har vært før, valgt en enkel og hverdagslig reisemåte. Ikke noe luksushotell, mat fra det lokale markedet, og en nøktern livsstil. På den måten får man se mer av dagliglivet, og føle lokalmiljøets puls på en helt annen måte enn når man tilbringer det meste av tiden på en flott strand utenfor et enda flottere hotell - selv om det også selvfølgelig er en super opplevelse.

Til tross for at jeg har fått mang en advarsel mot å reise på denne måten, alene i et land som Egypt - og til dels også Tyrkia når jeg har vært der - har det så langt bare bydd på positive opplevelser. Det betyr derimot ikke at jeg lever på en rosa sky og tror at alt er bare fryd - jeg er klar over hva man kan støte på, og er på vakt. Men det er mye man kan gjøre selv for å unngå ubehageligheter - ikke minst huske på hvor man befinner seg, og at kulturen er annerledes enn hjemme i Norge.

Jeg har fortsatt en uke igjen her nede, og jeg håper og tror at resten av tiden også blir fin. Det er ikke til å komme forbi at leddgikten min er mye bedre i slikt klima som her, og det var da også mye av grunnen til valg av reisemål - man er garantert mye av både varme og sol her på denne tiden av året. Så får det ikke hjelpe at myggen her nede anser meg som sin store kjærlighet, og at både jeg og palmene kan bli litt tørste i varmen...

 

#Egypt #reise #ferie #sommer #sol #Afrika








Tilbake til Egypt

I mars i fjor var jeg en uke i Egypt. Det ga såpass mersmak, at jeg dro tilbake igjen allerede to måneder senere - altså i mai i fjor, for ganske nøyaktig ett år siden. Den siste gangen bodde jeg ikke på luksushotell, og jeg dro heller ikke sammen med noen slik som første gang. I stedet dro jeg helt alene, og leide en leilighet i Hurghada.

Leiligheten var helt dagligdags, enkel standard, og beliggende i et område der det bare bodde egyptiske familier - utenfor turistområdenes ståk og støy. Jeg fikk virkelig komme den egyptiske hverdagen inn på livet på godt og vondt - men heldigvis mest godt.

Å klare seg selv, få grønnsaker fra markedet og lage middag på en enkel gasskomfyr, og ikke minst håndvaske klærne i en balje, var en ganske annerledes opplevelse enn å komme til ferdige måltider og ha folk rundt meg som rengjorde rommet og fikset hver minste ting. Men jeg likte det, jeg koste meg med å se en annen side av byen enn turistfasaden.

 

Ett år har gått siden jeg kom hjem, og jeg har egentlig aldri tenkt på å reise dit igjen - før nå. Men så kom jeg til et punkt der jeg følte at jeg trengte et miljøskifte, litt varme og litt ferie, og bestemte meg for at tiden var inne til å dra tilbake. Jeg hadde lyst til å dra et sted jeg kjente fra før, og det sto mellom Egypt og Tyrkia. Og siden jeg bodde tre måneder i Tyrkia for ikke så lenge siden, fristet Egypt mest. Dessuten er det varmere der, og det er definitivt en viktig faktor...

Alt gikk veldig fort - fra jeg tenkte den første tanken og til turen ble bestilt, gikk det ikke mange dagene. Og fredag morgen drar jeg altså av sted fra den norske våren, for å få halvannen solfylt uke i et av Afrikas mest populære turistland. Jeg kan ikke si annet enn at jeg gleder meg!

 

#Egypt #Hurghada #reise #ferie #Afrika






En fantastisk hjemreise

Etter alt det fine jeg opplevde i Egypt, hadde jeg trodd at hjemreisen skulle få meg til å føle meg trist. Jeg gledet meg jo ikke akkurat til å dra hjem igjen, og helst ville jeg ha blitt der nede. Men avreisen ble like surrealistisk som alt annet jeg opplevde mens jeg var der, så jeg klarte ikke annet enn å smile da jeg satt på flyet og tenkte tilbake.

På en måte startet det hele allerede da mitt egyptiske selskap, som hadde forlatt stedet et par dager før, kom tilbake. Noen timers reisevei var tydeligvis ikke til hinder, og igjen tilbrakte vi en fantastisk dag sammen. Mesteparten av tiden ble brukt i hotellets mange små utebarer, hvor vi vekslet mellom noe så enkelt som en kopp te eller et glass brus mens vi skravlet om alt og ingenting. Det føltes rart å skulle dra hjem igjen, så jeg var glad for selskapet og den lette stemningen som gjorde tankene på hjemreisen fjernere.



Avreisen nærmet seg for hvert minutt. Kofferten var ferdig pakket, drosjehenting var allerede avtalt, og min egyptiske venn hadde dratt igjen for å la min søster og meg tilbringe de siste timene sammen med hverandre. Virkeligheten hadde på en måte innhentet meg. Jeg har det jo med å trives så godt på de stedene jeg reiser til, at dette med hjemreiser sjelden er noen hyggelig tanke. Men selv om jeg visste at vi skulle forlate hotellet samme kveld, ble det en veldig fin dag.

Drosjen var det min egyptiske venn som hadde ordnet, og det var den samme sjåføren som hadde kjørt oss til hotellet den dagen vi kom til Egypt. Vi skulle bli hentet ved midnatt, og da sjåføren kom inn i resepsjonen for å si fra at han var kommet, hadde vi allerede sjekket ut hos den samme hyggelige resepsjonisten som sjekket oss inn da vi kom dit. Plutselig viste det seg at resepsjonisten og sjåføren kjente hverandre, og det ble mye latter og klemming. Stemningen var fin da vi satte oss i bilen for å dra.

Etter å ha kjørt en liten stund, fikk sjåføren en telefon. Midt i samtalen begynte han å le hjertelig, og etter et lite stykke kjørte han plutselig ut i veikanten og stoppet. Der sto egyptervennen min og smilte. Jeg visste at han skulle være hos en kamerat i byen der til neste dag, men jeg hadde ikke forventet å se han igjen. Plutselig hadde han funnet ut at han skulle hoppe i en drosje for å møte oss underveis og se oss vel av sted. Da vi kom til sikkerhetskontrollen kunne han jo ikke bli med lenger, så etter å ha anbrakt kofferten min på et egnet sted og tatt farvel, forsvant han ut i natten igjen.



Det viste seg at vi var litt tidlig ute, og man kommer ikke gjennom sikkerhetssperrene der før det bare er en viss tid igjen til flyet skal gå - i alle fall ikke på den tiden av døgnet da vi skulle dra. Dermed var det en av vaktene i sikkerhetskontrollen som ga oss noen sitteplasser rett ved, slik at vi slapp å stå mens vi ventet.

Vi satt på stolene og pratet og spilte dataspill, og plutselig kom sikkerhetsvakten litt lekent og forsiktig frem med hånden og trykket på det som skulle gjøres på spillet. Han smilte stort da han fikk det til. Dermed var han fremme med smilet og hånden et par ganger til, og da køen var ferdig dumpet han ned på stolen ved siden av oss. Han fikk låne spillet, og så ut til å storkose seg. Så der satt vi da, to norske reisejenter og spilte dataspill sammen med en væpnet egyptisk sikkerhetsvakt.

Ikke mange minuttene etterpå fikk vi mer selskap, denne gangen av en enda bedre bevæpnet politimann. Han slo seg ned på den siste stolen ved siden av oss. Vi var sikkert litt av et syn - oss to jentene, som satt og lo og koste oss sammen med to uniformerte og bevæpnede egyptiske menn og et dataspill. Jeg måtte smile litt innvendig med tanke på skrekkhistoriene jeg hadde hørt om egyptisk politi, og om problematiske sikkerhetskontroller på flyplassene. Det virket veldig fjernt fra den situasjonen jeg selv befant meg i akkurat da.



Till slutt var det på tide å dra. Kanskje skyldtes det at de som skulle sjekke oss hadde sett oss der vi satt sammen med sikkerhetsvakten og politimannen og koste oss, for sikkerhetskontrollen gikk i alle fall som en lek. Dermed var vi inne i avgangshallen, og alt som var igjen av oppholdet i Egypt var ventetiden før vi kunne gå om bord i flyet.

Vi lettet fra Egypt, og etter en problemfri tur var det tid for mellomlanding i Istanbul i Tyrkia, en flyplass jeg har blitt godt kjent med etter hvert. Damen i sikkerhetskontrollen gikk gjennom tingene mine etter at det pep da jeg passerte, og dermed fant hun det bittelille rosa kameraet mitt. Hun var veldig fascinert av hvor lite det var, og plutselig sto hun der og knipset i vei med det og gliste mens køen samlet seg opp bak oss.

Deretter var det bare siste etappe hjem til Norge som gjensto, og den gikk også fint. Da jeg låste meg inn i leiligheten hjemme, var det temmelig nøyaktig en uke siden jeg låste døren bak meg for å dra. Og i det jeg vred om nøkkelen for å gå inn, sendte jeg en tanke tilbake til tiden i Egypt - en tid som bare varte en uke, men som på mange måter føltes som et helt liv...

 

#reise #ferie #Egypt #Hurghada






Mitt møte med Egypt

Den siste uken har jeg tilbrakt på Hilton Hurgada Long Beach Resort i Hurghada i Egypt, og nå har jeg nettopp kommet tilbake til Norge etter noen av de mest fantastiske dager jeg har hatt i mitt liv.

I forkant av reisen ble jeg forespeilet alle tenkelige og utenkelige skumle situasjoner som kunne oppstå. Egypt er et land med mye intern uro, og dette bekymrer naturlig nok mange. I tillegg kommer faktorer som kultur, språk og kvinnesyn, og disse tingene samlet har gjort at mange rett og slett har advart meg mot å dra, og til og med kommet med forslag til andre steder jeg heller burde reise. Jeg kan ikke få sagt hvor glad jeg er for at jeg likevel dro, på tross av alle advarsler.

Min første dag i Egypt, har jeg alt beskrevet i et annet innlegg. Fra det øyeblikk jeg hadde kommet ut av flyet, møtte jeg bare smilende og hjelpsomme mennesker, og allerede på flyturen traff jeg en egypter som skulle vise seg å bli et viktig holdepunkt for meg under hele oppholdet. Innen jeg satte bena på egyptisk jord utenfor terminalen for første gang, hadde jeg allerede rukket å bli forelsket i landet.



Etter å ha kommet tilbake til hotellet den første kvelden, fikk jeg meg en god natts søvn før jeg var klar til å ta fatt på en ny dag. Den første dagen var så mye mer enn jeg hadde forventet, så jeg regnet med at denne neste dagen ville bli mer avslappet og normal. Og det ble den - en stund.

Helt ut av det blå fikk jeg en sms, og plutselig ble dagen min snudd på hodet. Jeg ble tatt med ut på en ny fantastisk dag av egypteren jeg hadde møtt, denne gangen med utendørs middag i parken og te i marinaen. Inne i meg streifet tanken på alt jeg hadde hørt om at jeg ikke skulle være alene med en egypter, ikke skulle ta imot noe fordi det alltid var en baktanke med det, og at jeg ikke måtte gå i de fellene. Men jeg valgte å høre på magefølelsen, blåste i alt det negative, og koste meg skikkelig.

Hele tiden ble jeg behandlet på en måte jeg aldri før har opplevd, og uansett hvor vi var ble jeg behandlet med respekt, både av han jeg var der med og av de vi møtte - enten det var servitørene, sjåføren eller andre. I et land hvor kvinnesynet er veldig annerledes enn det vi er vant til hjemmefra, kan det fort slå begge veier. For meg slo det ut positivt, og jeg trivdes. Min andre dag i Egypt ble om mulig enda bedre enn den første.



Etter to dager hvor jeg hadde hatt selskap overalt hvor jeg gikk, var det på tide for reisefølget mitt å dra videre. Jeg funderte litt over hvordan dette ville slå ut, om jeg ville bli møtt på samme måte som det jeg ble sammen med han, eller om jeg plutselig ville bli sett som en av disse turistene som henger sammen med lokale menn for helt andre ting enn det jeg hadde gjort. Jeg var spent da jeg gikk alene for å få meg lunch i hotellrestauranten hvor jeg tidligere hadde spist middag med min egyptiske venn.

Jeg hadde ikke behøvd å bekymre meg. Nå var det akkurat som om de som jobbet der så det som sin oppgave å ta vare på meg i hans fravær, og den behandlingen jeg fikk gjorde at jeg nesten følte meg som en prinsesse. Drikke og ulike småretter kom på bordet helt uten min hjelp, akkurat som det hadde gjort da vi spiste middag der tidligere - en gest som ikke kom noen av de andre gjestene til del.

 Følelsen av at jeg levde i en drøm bare fortsatte. Mens jeg satt og spiste, begynte tankene å vandre, og jeg lurte på hva som forårsaket at mitt møte med landet så langt hadde blitt så annerledes enn jeg hadde blitt forespeilet på forhånd. Var det ene og alene på grunn av mitt egyptiske selskap de første to dagene, eller var det fordi jeg selv forsøkte å gjøre mitt beste for å vise respekt for lokalbefolkningen og deres skikker? Eller var det kanskje en kombinasjon av begge? Uansett hva som var den underliggende årsaken, så er jeg i alle fall sikker på at det å ha en lokalperson sammen med meg nok hadde gjort ting lettere for meg i mitt møte med andre mennesker fra starten av. Men det var likevel opp til meg selv å leve opp til inntrykket deres etter at han hadde dratt.



Det jeg sitter igjen med etter turen til Egypt, er utrolig positivt. Alle jeg møtte var hyggelige, hjelpsomme og respektfulle, både inne på hotellområdet og utenfor. At jeg har vært heldig er jeg ikke i tvil om, for jeg antar jo at enkelte av skrekkhistoriene jeg har hørt har et snev av sannhet, og at mitt møte med Egypt kunne ha blitt helt annerledes. Likevel sitter jeg her og har ikke én eneste negativ opplevelse med meg i bagasjen hjem.

Til og med feriebudsjettet er inntakt, pengeforbruket mitt ble helt minimalt slik som jeg ble oppvartet. For min norske hjerne var det uvant å ikke skulle ta min del av regningen, eller få lov til å betale verken på restauranter eller taxiturer når jeg var sammen med mitt mannlig selskap. Og etter et par forsøk sluttet jeg å spørre, men sa at det var bare å si fra. Jeg vet at stolthet er viktig for menneskene der, så også for han jeg tilbrakte disse dagene med, og jeg lar ikke spørsmålet om hvem som skal betale ødelegge den.

Og kanskje er det hele så enkelt som at det å respektere andres selvfølelse og kultur når man er et sted, gjør at man får det samme tilbake? Selvfølgelig kunne jeg hatt uflaks og støtt på noen skikkelig lyssky individer, men dem trenger man jo neppe å dra til Egypt for å møte. Så kanskje er ikke klisjéen om at man høster som man sår så dum likevel?

Blomstene er fra hotellhagen


#egypt #hurghada #ferie #kultur #kvinnesyn #reise






Bassengliv i Hurghada

Noe av det aller flotteste her på Hilton Hurghada Long Beach Resort, er definitivt bassengene. Rommet vårt befinner seg i andre etasje, og fra terrassen har jeg fantastisk utsikt over bassengområdet som ligger der knallblått og omkranset av palmer, helleganger og blomstrende busker. Her hvor jeg sitter kan jeg se det mørkeblå havet i bakgrunnen, og de skumkledte bølgetoppene der ute er en fantastisk kontrast til de lyseblå rolige bassengene.

Mellom bassengene slynger det seg små innbydenede kanaler av vann, og det er nesten så jeg skulle ønske jeg kunne ta en kano og padle rett inn i eventyrland. Eller kanskje 1001 natt er et bedre uttrykk her hvor jeg befinner meg nå, og spesielt på kveldstid når hele området ligger der i et nesten magisk lysskjær fra skjulte lykter.

For den som foretrekker en skyggefull tilværelse på land fremfor å gli gjennom det kjølige vannet, er det manssevis av små parasolloaser å slappe av i. Jeg for min del er temmelig pysete når det gjelder temperaturer, og elsker varmen, så for meg ville nok en av sittegruppene i solen fristet mer enn både bassengene og de skyggefulle parasollene laget av palmeblader. Men skulle jeg få lyst på en dukkert, så er det varmere alternativ i spaavdelingen litt lenger oppe på hotellområdet.

Bassengene her er ikke utformet bare for bading og rolige svømmeturer gjennom kanalene. Langs hele området slynger det seg hellebelagte gangstier og små buede broer hvor det er mulig å krysse vannet. Og området er utformet slik at lave blomstrende løvhekker gjør at det føles usjenert selv når det er masse mennesker der.



Før jeg kom hit, trodde jeg at jeg skulle tilbringe mesteparten av tiden ute i bassengene, men i stedet har det blitt mest til at jeg har nytt synet av dem fra terrassen, eller ved å ta en og annen spasertur på området.

Egentlig var det mye jeg trodde før jeg kom hit. Jeg hadde jo sett bilder på nettet slik at jeg hadde en formening om hvordan det så ut, og så hadde jeg noen forestillinger og forventninger i hodet mitt om hvordan ting her ville bli. Ingenting har blitt som jeg trodde. Ingenting var slik jeg forventet i forkant. Det viste seg å være mye bedre...

#reise #ferie #egypt #hurghada #hilton






De tusen rom

Å bo på hotellet her i Hurghada, føles ikke helt som å bo på et vanlig hotell. Det er mer som å bo i en liten by. Alt i alt er det over 1000 rom her, fordelt på flere bygninger, og skal man rekke å gå over hele området trengs det nok en hel dag bare til det.

Det er nydelig beplantet over alt, og lukten her er en blanding av hav og blomster. Det bugner av vakre planter, og bare de er en severdighet i seg selv.

Vi bor i hovedbygningen, og det er jeg veldig fornøyd med. Det er kort vei til absolutt alt. Servicen er fantastisk, og folk her er hyggelige og hjelpsomme. Når de ser oss er de litt ekstra imøtekommende, for vi er blant de få her som ikke er russiske - dermed er vi en avveksling. For øyeblikket er vi de eneste norske gjestene også, og hver gang jeg går gjennom respsjonen sier de "heia Norge" til meg.

De fleste svømmebassengene ligger i området rett utenfor rommet vårt, men mens vi var ute og gikk fikk vi øye på et bortgjemt basseng blant noen av sidebygningene et stykke unna.

Jeg er utrolig glad i palmer, og dem er det mange av her. Det er noe eget med de store bladene som svaier i vinden - og vind har det vært en del av hittil.



Det kjennes på temperaturen at sesongen ikke er helt i gang, men det er likevel såpass deilig at det går fint å sitte ute til langt på natt hvis man finner et lunt sted. Jeg for min del var ute og fartet til fem i dag tidlig, og temperaturen var forholdsvis grei hele veien, selv om vi jo befinner oss i ørkenen hvor nettene er relativt kalde. Men det skal jeg si, jeg har definitivt hatt bruk for den varme ytterjakken jeg hadde på meg da jeg dro hjemmefra!

#reise #ferie #egypt #hurghada #hilton








Fremme i Egypt

Da jeg dro hjemmefra lørdag ettermiddag for å reise til Egypt, hadde jeg i friskt minne turen til Tyrkia i januar, da alt gikk galt. Jeg skulle jo tross alt reise med samme flyselskap denne gangen. Men turen forløp uten et eneste problem. Vi kom av sted fra Gardermoen når vi skulle, landet i Istanbul som planlagt, og kom oss av sted videre til Hurghada helt etter tidsskjemaet.

Siden vi skulle lande på et helt ukjent sted klokken tre om natten, ante jeg ikke hva jeg hadde i vente. Jeg visste at vi måtte få oss visum før vi kunne forlate flyplassen, og deretter måtte vi jo på en eller annen måte komme oss videre til hotellet, som jeg ikke hadde noen som helst anelse om hvor lå. Men hele greia løste seg mye enklere enn jeg var forberedt på.

Når jeg er ute og reiser, så har jeg en tendens til å bli kjent med folk i flykøen, og da spesielt hvis det dreier seg om en mellomlanding. Det skjedde denne gangen også, så da vi kom frem hadde vi plutselig fått oss en kjentmann. En helt ekte egypter som jeg møtte i Istanbul. Han hjalp oss med å finne frem på flyplassen i Egypt, fikk oss gjennom visumkøen, og fikk tak i en drosje da vi hadde kommet oss ut.

Før jeg dro, hadde jeg hørt massevis av historier om uroen i Egypt og alt man måtte passe seg for. Og jeg hadde hørt skrekkhistorier om hvordan folk her visstnok skulle være, og om mennene og deres kvinnesyn. Vi valgte likevel å ta imot hjelpen da den ble tilbudt, for det er klart det frister å overlate alt ansvaret til noen som er kjent når man står i et fremmed land midt på natten.

Da vi hadde kjørt et stykke, kom vi plutselig til et sted hvor det sto et par biler på hver side av veien, og utenfor bilene sto det bevæpnede menn i finlandshetter. Jeg er ikke helt inne i våpenverdenen, men våpnene så ut som noe skikkelige militærgreier. Plutselig surret historier om kidnapping og alt mulig sånt gjennom hodet mitt. Jeg er jo vant til at det alltid skjer forviklinger av et eller annet slag når jeg er ute og reiser, og denne turen hadde liksom gått så veldig glatt frem til da.

Synet var ikke akkurat betryggende, og jeg følte meg plutselig veldig glad for å være i hendene på en av lokalbefolkningen. Heldigvis forklarte han at det bare var en politikontroll, og det skal jeg si - en politikontroll i Egypt ser definitivt ikke ut som en politikontroll i Norge!

Turen fra flyplassen til hotellet tok omtrent tyve minutter om man trekker fra tiden som gikk med til kontrollen, så det hadde ikke gått mer enn en time fra vi landet og til vi sto i hotellresepsjonen. Fyren fra flyplassen fulgte oss inn, og pratet masse arabisk med personen i skranken. Jeg aner ikke hva de snakket om, men etter ordvekslingen deres spurte resepsjonsvakten hvor vi ville ha rom. Vi fikk velge mellom å bo ved sjøen eller ved hotellhagen og bassengene. Men siden det var mørkt og vi ikke hadde fått sett noe særlig, så overlot vi avgjørelsen til resepsjonisten og reisefølget vårt. Vi endte med et flott rom som ligger rett ved et nydelig basseng med en koselig liten bro over, hvor vi er omgitt av busker og blomster, samtidig som vi har kort avstand til resepsjonen og restaurantene og utsikt over havet og båtene.

Da vi hadde fått sjekket inn, forsvant egyptervennen min. Og siden det begynte å nærme seg morgen, var det sengen som fristet mest av alt. Utpakking og sjekking av utsikt fikk vente til det hadde blitt lyst, og den skuffet på ingen måte. Vi har skikkelig panoramautsikt, og en diger terrasse hvor jeg sitter og skriver akkurat nå. Det suser i palmetrærne, fuglene kvitrer, og det lukter blomster og sjø. Stedet virker som alt jeg hadde håpet på og enda litt til.



Jeg har hørt mange si at når man reiser til et land som dette så skal man være forsiktig med å ta imot tjenester, fordi folk alltid forventer noe igjen. Ikke minst i form av penger. Jeg var derfor forberedt på at det å reise i drosje med en av lokalbefolkningen fort kunne bli en dyrere opplevelse enn å reise alene. Men det var så behagelig å slippe både leting etter taxi, og pruteprosessen etter å ha funnet en. Men da vi kom til hotellet var det ikke snakk om å få lov til å betale i det hele tatt, så det endte med at turen ikke kostet oss noe som helst.

Før han forlot oss, avtalte egypteren og jeg å treffes senere på dagen, etter at alle hadde fått sovet ut. Søsteren min er jo opptatt med sine ting her nede, og jeg driver med mitt. Hun liker å reise ut i båt og dykke, mens jeg trives best som landkrabbe. Det passet meg derfor fint å treffe fyren igjen, for jeg liker å omgås lokalbefolkningen når jeg er et sted.

Dermed ble det til at han og jeg spiste middag sammen, før vi dro ut på en rolig uterestaurant og satt og skravlet og drakk te under fullmånen. Vi hadde en kjempekoselig kveld, og han sørget for å få meg trygt anbrakt på hotellet etter at vi avsluttet kvelden. Jeg kom inn døren på rommet akkurat da klokken skiftet til midnatt, og følte meg nesten som Askepott - bare at jeg hadde begge skoene i behold.

Mitt møte med Egypt og menneskene her ble på ingen måte slik jeg hadde blitt forespeilet. Jeg ble møtt med respekt hele veien, og fyren jeg var ute sammen med var den perfekte gentleman. Noen mennesker er sånn at man føler man har kjent hverandre hele livet selv om man nettopp har møttes, og han var en sånn person. Etter et drøyt døgn her nede kan jeg si at jeg har det helt fantastisk og stortrives på alle måter. Og hvis denne første dagen skal sette standarden for oppholdet her nede, så kan det ikke bli annet enn bra...

#reise #ferie #egypt #hurghada #hilton






Jeg drar til Egypt

Jeg skal på ferie. Men siden jeg aldri har vært på stedet før, ikke en gang i landet det dreier seg om, så har jeg ingen bilder å vise frem ennå. Det har jeg selvfølgelig tenkt å rette på i løpet av den uken jeg skal være der, men i mellomtiden har jeg funnet dette flotte bildet på hotellets nettside...

Picture: hotel web page

Landet er Egypt. Hotellet heter Hilton Hurghada Long Beach Resort, og ligger i Hurghada. Det jeg har sett av bilder på nettet virker helt fantastisk, og alle bassengene og området rundt tilhører så vidt jeg har forstått hotellet. Dette er en skikkelig luksusferie, helt annerledes enn det jeg vanligvis ville ha dratt på. Og egentlig føler jeg at det skal bli ganske deilig nå. Værmeldingen der er det heller ikke noe å si på, spesielt ikke siden det nettopp har begynt å regne utenfor vinduet mitt hjemme!

Som du sikkert har fått med deg, så er det noen uroligheter i Egypt for tiden, og det har det jo vært en stund. UD advarer mot å dra andre steder enn de typiske turiststedene, og Hurghada er et av de stedene som visstnok skal være greit å dra til. Så da passer det bra å bo på et sted som er så stort og flott at det ikke blir nødvendig å farte rundt omkring i det hele tatt.

Jeg vet at man selvfølgelig bør se både pyramider og andre ting når man først er i Egypt, men jeg tror ikke det blir på denne turen. Én ting er at det ikke er trygt å reise rundt, en annen ting er at det går an å reise tilbake senere en gang og ta utfluktene når man ikke bor på et sånt flott sted. Denne gangen vil jeg bare tilbringe tiden i solen og varmen, slappe av og kose meg og ta livet med ro. Og det gleder jeg meg skikkelig til, det er nesten litt uvirkelig at vi drar allerede i morgen...

#reise #ferie #egypt #hurghada #hilton





ideatroll




45, Oslo

Noen ganger tar jeg meg en tur ut i den store verden og skaper minner. Og hvilket sted foreviges de bedre enn på min egen lille reiseblogg? Velkommen innom for å dele opplevelsene.

Kategorier













hits