Tyrkia


I en leilighet i Tyrkia...

For ikke lenge siden kom jeg hjem fra en tur til Tyrkia, landet jeg gjerne besker nr jeg trenger en avkobling fra de vante omgivelsene. Men denne gangen ble det ingen hotellferie, i stedet slo jeg til med tre mneder da jeg leide meg en ekte tyrkisk leilighet i en ekte tyrkisk boligblokk i en ekte tyrkisk forstad. Og det var egentlig ganske spennnede!

Med leiligheten fulgte det visst en mann - alts ikke en snn "mannen min"-mann, men en snn fellesmann. En som hjelper med alt fra bre inn varer til fikse verandadren da jeg etter ha forskt i tre dager fortsatt ikke skjnte hvordan jeg skulle pne den. Jeg hadde ikke bestilt han egentlig, han fulgte liksom bare med i leien.

Det er mye som er annerledes i Tyrkia i forhold til Norge. Ting man ikke tenker over nr man er her p en ferietur, men som dukker opp nr man skal bo her over litt tid og innrette seg etter dagliglivet i stedet for hotellivet.

Som for eksempel strmmen. Det har aldri fr gtt helt opp for meg hvor heldige vi er i Norge, hvor vi kan ta ubegrensede mengder mer eller mindre fungerende strm som en selvflge. I Tyrkia derimot, kan det med strm vre en opplevelse i seg selv - plutselig s stikker den av uten verken forvarsel eller logisk grunn, og like plutselig kommer den, om du er heldig, tilbake igjen.

Leiligheten jeg leide var temmelig stor ut fra det jeg som tidligere Brums-boer er vant til disponere. Likevel psts det at den er liten i tyrkisk mlestokk. Tre soverom, stue og tre verandaer, men intet kjkken - og det er definitivt ikke logisk for min norske hjerne. Det er riktignok et kjleskap i gangen, men null kokemuligheter.




Jeg mtte selvsagt finne en lsning p det med kokemulighetene, siden jeg skulle vre der en stund, men s var det jo det med strmmen da... En hybelkomfyr kostet nesten igenting der nede, men en slik en bruker jo litt strm, og ut fra det jeg fikk vite da jeg kom - om strmbruk og sikringer og snn - s turte jeg ikke investere i en snn en. I stedet ble det en liten kokeplate og en stekepanne. Kokeplaten kostet for vrig det samme som stekepannen, mens en kjele kostet tre ganger s mye som kokeplaten.

S var det selve bruken da, og det der med strmmen... For sl p kokeplaten mtte jeg frst sl av vaskemaskinen, som jeg hadde sltt av varmtvannstanken for kunne bruke. Deretter listet jeg kokeplaten forsiktig opp p to, og deretter tre, for se om det fungerte uten at sikringen gikk. Og jepp, det gjorde det, s jeg fikk meg varm middag stort sett hver dag.

Men s var det den vaskemaskinen da. Da jeg pnet den for vaske klr rant det ut masse vann, s jeg smalt igjen dren i en viss fart. Sistemann som leide hadde visst ikke tmt den etter bruk. Ikke hadde de tmt skittentyskurven heller, s hvis jeg hadde vrt mann hadde jeg ftt nye skjorter helt gratis.

Snn er det der nede - den dagen leietakerene flytter ut s tar man bare med seg det man vil ha, resten str igjen til nestemann som kanskje har bruk for det. Og i et land med en konomi som er veldig annerledes enn i Norge s er jo det ganske omtenksomt, for det kan bli mye penger spare p innkjp av shampo, ris, kaffe - og ikke minst de allerede nevnte skjortene...

#Tyrkia #ferie #hverdag #reise






Reisen da alt gikk galt

I dag dro jeg hjemmefra tidlig p morgenen, i god tid fr jeg skulle vre p Gardermoen for dra til Tyrkia. Siden det var sndag gikk det ingen buss hjemmefra meg og til toget, og det er altfor langt g med en diger koffert p slep. Dermed ringte jeg etter taxi, og var s heldig at bilen som dukket opp tilhrer en god venn som mtte meg med et smil og avslag i pris. Det var en koselig taxitur, og en bra start p dagen.

P togstasjonen hoppet jeg p det frste flytoget som kom, og turen til Gardermoen gikk greit. Jeg kom meg gjennom sikkerhetskontrollen og etter hvert bort til riktig flygate uten uhell. Flyet mitt skulle g 12.25, og frem til litt fr det var dagen min ganske normal - bortsett fra at jeg var p vei til Tyrkia selvflgelig.



Litt fr avgang fikk vi beskjed om bytte gate, og fra den opprinnelige gaten skulle det i stedet g et fly til London. Vi trasket oss over til naboutgangen noen meter unna, og jeg oppdaget at det allerede sto et fly der med samme avgangstid som vrt. Logisk tankegang tilsa dermed at flyet vrt kom til bli forsinket, og at det som allerede sto der kom til bli prioritert - og dermed ogs at jeg kom til f drlig tid nr jeg skulle bytte fly i Istanbul.

Reisen til Istanbul gikk fint, det var et flott og behagelig fly. Og som antatt kom vi s sent at jeg bokstavelig talt mtte lpe for rekke flyet videre. P opplysningstavlene sto det at boardingen var i gang, s her var det bare forte seg alt jeg kunne. Heldigvis er Istanbul en oversiktlig flyplass selv om den er stor, s jeg fant frem uten problem. Og ved boarding-skranken sto det en hel k av mennesker som skulle med det samme flyet.

Det tok ikke mange minuttene fr jeg skjnte p stemningen i menneskemassen at noe var galt, men med mine bittesm tyrkiskkunnskaper skjnte jeg ikke helt hva det dreiet seg om. Heldigvis fant jeg en tyrkisk jente som jeg kom i snakk med, og hun oversatte det viktigste for meg. Flyet skulle visst g fra en annen gate, s vi mtte bytte. Dermed trasket alle av sted til den andre enden av terminalen, og etter hvert innfant vi oss ved den andre gaten.

Der ble vi stende en stund fr vi fikk enda en melding om bytte av gate, og alle tok bena fatt igjen. S sto vi der da, p vrt tredje forsk p f lov til komme om bord. Tiden gikk, og det begynte bli en god stund siden flyet skulle ha tatt av. Og da kom beskjeden: Vi skulle g tilbake til den opprinnelige gaten. Folk begynte stnne oppgitt, men vi ruslet n av sted - som om vi hadde noe valg hvis vi skulle komme oss til Izmir.



Fremme ved gaten p dette fjerde forsket, fikk vi omsider litt informasjon. Det var drlig vr i Izmir hvor vi skulle lande, og vi fikk vite at flyvingen ble utsatt. Vi skulle ha flydd klokken 19.00, men det var allerede et par timer siden. Ikke lenge etterp kom meldingen om at flyet ble kansellert. S der sto vi da, uten noen anelse om hva som skulle skje videre. Mannen som hadde kommet med informasjon hadde forsvunnet, og ingen visste noe som helst.

Etter noe som fltes som en evighet kom informasjonsmannen tilbake, og da hadde det blitt bestemt at det ikke ble noen flyvning til Izmir likevel. I stedet skulle de sl sammen passasjerene fra de to kansellerte flyene, og putte oss i et strre fly for frakte oss til Bodrum, omtrent 20 mil unna Izmir. De som ville kunne overnatte p hotell i Istanbul, og resten av oss mtte bare fortsette vente. Siden jeg hadde tannlegetime tidlig neste morgen, hadde jeg ikke noe annet valg enn bli med flyet videre.


Jeg gliste en smule da jeg tenkte p at jeg hadde lpt for rekke flyet - det viste seg jo vre totalt undvendig. Da vi endelig lettet var vi omtrent fire timer forsinket, og p vei mot feil sted. Den tyrkiske jenten og jeg holdt fortsatt sammen, og etter hvert hadde vi sltt oss sammen med et par stykker til.

P flyturen fra Istanbul til Bodrum var folk slitne, trtte, sultne og trste, men lettet over endelig sitte p flyet videre. I Istanbul hadde vi ftt en boks med leskedrikk, men det var ogs alt. Og det hjelper jo ikke mye nr vi skal strene frem og tilbake mellom fire ulike gates som ligger et godt stykke unna hverandre. N fikk vi endelig noe spise - det vil si, alle unntatt meg tror jeg. P grunn av mitt spesielle kosthold kunne jeg jo ikke spise flymaten, og siden jeg ikke var forberedt p det som skjedde, hadde jeg ikke med meg annet enn en pose ntter i vesken. Jeg var sulten! Men jeg fikk et glass juice, s jeg fikk i alle fall stillet den verste trsten.



Vi landet p en helt tom flyplass i Bodrum, og skulle bli mtt av busser som skulle frakte oss videre til Izmir. Men selvflgelig var det ingen buss der. Full forvirring og enda mer venting - ingen visste noe som helst. Tiden gikk, vi hadde for lengst passert midnatt og stemningen begynte bli mer og mer oppgitt. Noen tok til trene, mens andre valgte skjelle ut flyplasspersonalet. Men felles for oss alle var at vi begynte bli utrolig slitne.

Noen hadde mistet bagasje, mens vi som var s heldige finne vr, fant den i en helt annen del av terminalen enn der vi ankom. At kofferten min ble delagt er egentlig bare en bagatell i denne sammenhengen - jeg fikk den i alle fall.



Etter en evighet kom det to busser som skulle frakte oss videre. Vi fordelte oss p dem, og endelig var vi i gang med siste etappe. Og da vi hadde kjrt bortimot en time eller s, skjedde det som fikk turen hittil til virke som en avslappende ferieutflukt...

Vi var langt ute i demarken, og rundt oss var det helt mrkt. Det eneste som lyste var lysene fra bussen. Den andre bussen hadde dratt en stund fr oss, s vi var virkelig helt alene der ute. I en oppoverbakke sloknet plutselig alle lysene p bussen - bde inne og ute. Og etter et par sekunder sloknet ogs motoren. Folk begynte sukke vantro, det var bare ikke mulig at enda mer skulle g galt.

Heldigvis fikk sjfren startet igjen etter noen minutter, og bussen begynte krype videre oppover. Plutselig hrte vi noen skikkelige smell. Smellene kom bakfra, og vi som satt p bakerste rad snudde oss for se hva som skjedde. Der sto flammene ut av bakparten p bussen, den hadde tatt fyr.

Vi ropte til sjfren at det brant, og at han mtte stoppe. Han stoppet i en viss fart, og de som hadde sovnet vknet av ropene vre. Folk begynte reise seg, og enkelte fikk panikk. Vi som hadde sittet bakerst mtte helt frem til midten av bussen for komme ut, men det var umulig for oss komme noe sted. De som var foran oss hadde tydeligvis ikke skjnt alvoret, og begynte samle sammen bagasjen sin fra bagasjehyllene. Vi ropte at de mtte la bagasjen ligge og komme seg ut - reisevenninnen min p tyrkisk, og jeg p engelsk siden det ikke var alle der som skjnte tyrkisk.



Alle kom seg ut, men det rdet en viss grad av panikk blant mange. Vi samlet oss ute, og da bussen hadde ftt stoppet slukket heldigvis flammene av seg selv. Det var noen mekaniske duppeditter som hadde tatt fyr, og da de sluttet bevege seg s slukket brannen ogs. Men den hadde satt sine spor i form av oljesl og en svidd bussbakpart.



S der sto vi da, en hel busslast med mennesker. Det var midt p natten, langs en de vei midt i ingenting. Noen grt, mens andre satt apatiske og redde p bakken. Heldigvis har jeg min fortid som vekter og er opplrt i takle krisesituasjoner, s jeg klarte holde meg rolig snn at jeg kunne hjelpe til. Jeg fikk med meg et par stykker, og sammen losset vi all bagasjen ut fra bagasjerommet langs sidene p bussen, og satte den langs veikanten i tilfelle noe skulle skje.

Vi mistet fullstendig tidsbegrepet, men jeg tipper vi sto der i kulden i rundt en time fr vi endelig fikk hjelp. Mange tenker nok p Tyrkia som et varmt land, men jeg kan love at det er kaldt her midt p natten i begynnelsen av januar, og det begynte merkes p folk. I tillegg begynte reaksjonen komme skikkelig hos mange, og folk sto og frs og hakket tenner. Det eneste som lyste var stjernene og bussens ndlys.



Hjelpen kom i form av at den andre bussen mtte snu for hente oss. oppdrive noen ny buss hadde vist seg umulig. Problemet var bare at den bussen allerede var ganske full, s vi var redde for at ikke alle skulle f bli med. Og vi som hjalp til ute var selvflgelig de siste som kom inn p bussen, s det var jo oss det ville ha gtt utover. Men heldigvis er de ikke like strenge p snt her i Tyrkia som hjemme i Norge, s alle fikk komme inn. Ellers vet jeg faktisk ikke hva jeg hadde gjort.

Som en av de siste som kom inn, endte jeg med mtte sitte p golvet i midtgangen p bussen. Det var selvflgelig ikke srlig behagelig, spesielt ikke med tanke p leddgikten min. Men i det minste var det varmt og godt, for oppvarmingen p bussen kom fra nede ved golvet.

Folk var utslitt, det var trangt, og vi hadde fortsatt flere timers tur foran oss. Det var tke og drlig sikt, s det gikk ikke srlig fort. Folk rundt meg begynte sovne, og det senket seg en slags usikker ro over oss som var der. Til slutt lente jeg meg bakover og la meg p ryggen p bussgolvet som et annet slakt, fordi jeg ikke klarte sitte oppreist lenger. Etter hvert dset jeg av p bussgolvet i ren utmattelse.



Vi kom frem til Izmir uten flere forviklinger. Derfra er det en halvtimes tid til Balcova hvor jeg skulle, og den siste biten tok jeg taxi sammen med en av de jeg hadde holdt sammen med p turen. Da jeg endelig kom inn p hotellrommet hadde klokken passert seks om morgenen, og jeg var totalt utslitt. Samtidig var jeg fortsatt s preget av hele turen at jeg slet med sovne. Jeg kom frem nesten et halvt dgn for sent, og om et par timer mtte jeg st opp fordi jeg skulle til tannlegen - det er jo det som er hovedmlet med turen min.

P et eller annet vis kom jeg meg gjennom dagen, og det fles som om jeg har ftt tatt igjen den manglende svnen n. P en mte fles alt sammen s uvirkelig at jeg har mest lyst til le, for s sliten som jeg var s var det vanskelig ta alvoret innover seg. Dessuten var jeg en av de f som bisto da bussen tok fyr, s jeg fikk nok ikke like mye tenketid som mange av de andre - og det er kanskje like greit. Likevel merker jeg at det ikke er srlig hyggelig gjenoppleve det n nr jeg sitter her og skriver. Men jeg fikk meg i alle fall en spesiell reiseopplevelse, og jeg kommer nok aldri mer til sette meg srlig langt unna utgangen p en buss...

PS - jeg beklager bildekvaliteten, bilder var ikke en prioritering...


#Tyrkia #Izmir #ferie #reise #fly






P besk i den lokale moskeen


Det er flere moskeer i omrdet hvor jeg befinner meg, og i dag tok vi en tur innom den nrmeste, som ligger bare noen hundre meter unna hotellet. Men turen gr oppover, oppover, oppover. N i ettertid kom jeg jo p at jeg burde ha tatt bilder av turen opp ogs, og ikke bare av moskeen, men det hjelper hvis du forestiller deg en bratt, smal, brostensbelagt oppoverbakke med historisk sus.

Er du med meg i bakken n? Da titter du litt p skr opp mot venstre, s kan du skimte moskeens to trn mellom tette grener. Om kvelden lyser de grnt, men p turen vr er det knallbl himmel, sol og varmt, s akkurat n lyser de ikke...





Etter hvert som vi kommer nrmere, ser vi mer av den flotte bygningen som ligger p toppen av hydedraget. Trnene er hyt der oppe, og vi blir ganske sm i forhold. Det er vanskelig ikke fle et sting av rbdighet foran en slik prakt, uavhengig av religist ststed.





Utenfor moskeen, ligger en liten paviljong. Midt inne i paviljongen er det en syle med vann som sakte risler nedover. Rundt vannet str det benker til sitte p. Dette er stedet der muslimene foretar den rituelle vasken fr de gr inn i moskeen for be. Nr man vasker seg, er det ikke bare den fysiske renselsen som er viktig, man m ogs ha riktig intensjon, noe som enkelt sagt vil si at du skal vite hvorfor du vasker deg, og hva du oppnr ved det. Intensjon er viktig i Islam.





Hvis du ser nye p bildet, ser du at det er en hylle med sko i paviljongen. Disse skoene kan man ta p seg for g opp trappen for komme til selve moskeen etter at man har vasket seg. Man skal alltid ta av seg p bena nr man skal inn i en moske, men det er myke tepper g p.





Inne i moskeen er det mange vakre detaljer, som mosaikkvinduer, lysekroner, og en vakker takhvelving.





Da vi var der, var det mellom to bnnetider, og moskeen var nesten tom. Men da vi gikk derfra, kunne vi hre bnneinnkallingen begynne. Siden avstanden er s kort, kan det ogs hres fra verandaen utenfor rommet jeg bor p. Det er ikke s hyt at man egentlig tenker over det, men sammen med de andre lydene i nabolaget, utgjr det en eksotisk miks som er karakteristisk for dette stedet. Bnnerop, lokale fotballkamper en gang i blant, musikk fra en utescene nede i gaten, sirisser, mennesker og en og annen lshund.

Nr jeg sitter p verandaen og hrer alt sammen p en gang, samtidig som jeg titter utover palmene og nattehimmelen, tenker jeg at dette er lyder jeg for alltid vil forbinde med Balcova. Akkurat som varme, mrke kvelder, smilende tyrkere og en deilig flelse av ro...

#Tyrkia #Izmir #ferie #reise #moske #islam






Basarene i Konak


I dag kom endelig muligheten til ta en tur til basarene i Konak, den gamle bydelen i Izmir. Konak ligger en halvtimes busstur, eller en dry mil, fra hotellet vi bor p. ta bussen her var en ny opplevelse for meg, det humpet og skvatt som p en karusell, bare at det var mye billigere enn det du finner p et hvert tivoli. Omtrent syv norske kroner kostet bussbilletten hver vei.





P basarene var det alt fra teppevevere med hndvevde tepper, og store utstillingsvinduer med gull, til fisk, grnnsaker, og en hel masse ntter av ulike slag. Klesbutikker krydde det av, dyre merkevarebutikker og brudesalonger i hopetall, vegg i vegg med juggelbutikker og piratkopier av de dyre merkeklrne. Levende undulater, bittesm skilpadder og hundevalper ble solgt om kapp med kebab, bakervarer og godteri.

Litt shopping ble det selvflgelig, litt klr til meg selv, og noen sm gaver til de der hjemme. Heldigvis dro vi dit s tidlig at vi unngikk det strste rushet. Dessverre var det nesten umulig f tatt bilder, for s fort vi stoppet et yeblikk, ble vi omtrent kidnappet av folk som hadde et eller annet selge. Noen f bilder fikk jeg likevel knipset, s mens jeg tar kvelden, kan jo du kose deg med bilder fra basarene i Konak. Natti natt!














#Tyrkia #Izmir #ferie #reise #Konak #bazar #shopping






Den gamle olivenlunden


Rett oppi gata her er det en skikkelig gammel olivenlund - snt som jeg bare har lest om tidligere, og aldri sett i virkeligheten. Stammene p trrne er gamle og furete, og i dem vokser det opp nye, unge grener og skudd. Jeg syntes det var s fascinerende og flott, at jeg rett og slett bare m dele noen bilder...
















Slik ser olivenene ut nr de havner p det lokale markedet, i alle mulige farger og smaker. Neste gang du knerter et olivenglass, s tenk p hvilke flotte trr og vakre omgivelser de kommer fra, s kanskje du nyter dem enda litt ekstra...

#Tyrkia #Izmir #ferie #reise #oliven






Tyrkisk shoppingsenter!


I gr kveld var vi en tur p et av shoppingsenterene i nrheten. Jeg handlet meg et par skjrt og noe annet smtteri, men det er absolutt ikke det jeg har tenkt skrive om her. Senterer heter Agora, og hovedinngangen ser slik ut:





Bortsett fra palmene, er det nesten som et julepyntet norsk senter, ikke sant? Tyrkerne er veldig glade i lys, spesielt i kombinasjon med vann. Her i omrdet er det jo massevis av termalvann, ellers er det veldig trt, og jeg tipper det kan vre litt av rsaken til at vann brukes som pynt overalt her. Dessuten blir det tidlig mrkt, og gatelys er ikke oppdrive, derfor er lyspyntede fontener og dammer et flott og nyttig innslag nr man spaserer i mrket.





Denne fontenen som skifter farge, str utenfor hovedinngangen p Agora. I tillegg til at vannet er opplyst, er det masse grnne lyskastere som lyser opp palmene s de blir helt knallgrnne.





Men det er ikke bare utenfor handlesenteret at man finner palmer og lyssatt vann. Etter ha spasert til senteret, og handlet litt der inne, tenkte vi at det var tid for noe kaldt drikke. Man blir fort trst i den varme luften, og det er viktig passe p f i seg nok vske, slik at man ikke blir dehydrert.

Midt inne i senteret fant vi en uterestaurant som solgte iskald drikke. Det var vegger p alle kanter, og stjernehimmelen lyste over oss. Siden det ikke er gatelys, kan man se stjernene selv i sentrum. P uterestauranten er det ogs lyspyntet vann, og som de fleste andre steder, skifter lyset farge...







Etter en boks kald Cola Zero, og en prat med en tyrkisk servitr som hadde hatt en kjreste fra Norge, var det tid for ta fatt p hjemveien. Butikkene her er pne hver dag, og temmelig sent, s det blir gjerne leggetid fr man kommer seg hjem. Dette senterer er pent til 23.00, mens senteret litt borte i gaten holder pent til midnatt. Passer helt utmerket for en natterangler som meg! Men n er det formiddag, og p tide ta fatt p en ny dag. Hper den blir fin for dere alle!

#Tyrkia #Izmir #ferie #reise #shopping





ideatroll




45, Oslo

Noen ganger tar jeg meg en tur ut i den store verden og skaper minner. Og hvilket sted foreviges de bedre enn p min egen lille reiseblogg? Velkommen innom for dele opplevelsene.

Kategorier













hits